Bibelen er for økonomer

  • Et selvunderholdende liv hvor utgiftene ikke overstiger inntektene gir fred i hverdagen.

    Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

God forvaltning av våre ressurser er ikke bare fornuftig, men ærer Gud.

Vi er alle forbrukere og vår styring av økonomien har stor betydning for oss og for våre omgivelser. Derfor er det ikke rart at Bibelen snakker mye om dette temaet. Selv Jesus, som ikke hadde mange penger mellom hendene, ga ofte gode råd. La oss se på et lite utvalg av bibelske gullkorn om økonomi og forvaltning.

Å anerkjenne den virkelige eier

En av de store utfordringene for oss, er å anerkjenne at det vi liker å kalle «våre eiendeler» ikke tilhører oss. Vi forvalter noe som tilhører en annen. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans» (Salmene 24:1).

Salomo, den rikeste mannen på den tiden, sa følgende til Gud, da det ble samlet inn store gaver til tempelbyggingen: «For hvem er jeg, og hvem er mitt folk? Skulle vi være i stand til å gi slike frivillige gaver? Nei, alt kommer fra deg. Det vi gir, kommer fra din hånd» (1 Krønikebok 29:14).

De ti bud og økonomi

Minst fire av budene i 2 Mosebok 20 berører økonomi:

  • «Du skal ikke ha andre guder enn meg» (vers 3). For de som ikke har et nært forhold til himmelens Gud er det naturlig å skaffe seg andre guder – kortsiktige verdier, som koster dyrt og som opptar ens tid og interesser.
  • «Kom hviledagen i hu … da skal du ikke gjøre noe arbeid» (vers 8, 10). Budet dreier seg ikke bare om hvile, men her prøver Gud å begrense fristelsen til konstant å være opptatt av gjøremål og inntjening.
  • «Du skal ikke stjele» (vers 15). Dette er selvinnlysende. Men Malaki 3:8 utvider den normale forståelsen av budet til også å inkludere det å stjele fra Gud. Å unnlate å bringe tiende og gaver til «forrådskammeret» definerer Malaki ikke bare som å svikte menigheten, men som tyveri fra Gud.
  • «Du skal ikke begjære din nestes hus, hustru, tjener, osv.» (vers 17). Ofte er det de personer som i forveien har rikelig til dagen og veien, som utvikler en trang til å skulle ha mere. Mye vil ha mer. Bare tanken – det å ønske seg noe som tilhører en annen – kan utvikle seg til dårlige-, og enda kriminelle handlinger.

Ærlighet i forvaltning

Noen steder finner man en sykelig tendens til at de få skraper til seg på bekostning av de mange. En av definisjonene på korrupsjon er: Misbruk av makt i betrodde stillinger for personlig gevinst. Korrupsjon er et av de verste hindringer for et samfunns utvikling, og systematisk korrupsjon er brudd mot menneskerettighetene. Bibelen inneholder mange eksempler på korrupsjon og samtidig oppmuntrer den til åpen og ærlig forvaltning.

Esra 8 er et godt eksempel på ærlighet i forvaltning. Alle verdier som skulle fraktes til Jerusalem ble veiet, talt og oppført i en skriftlig rapport for senere kontroll. Dette viste prinsippene i åpenhet, ekte intern kontroll og revisjon lenge før vår tid.

2 Kongebok 12, hvor templet settes i stand, er et eksempel på hvordan sløsing eller misbruk av penger ble kraftig påtalt og de ansvarlige oppsagt fra sitt arbeid. Sikkerhetsrutiner ble innskjerpet ved innsamling av penger og ærlighet ble belønnet med mere betrodd ansvar.

Skatteunndragelse var et kjent fenomen på Jesu tid. Enhver tvungen betaling til romerne var forhatt. Men Jesus sa: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud» (Lukas 20:25).

Ærlighet er et karaktertrekk som med fordel innlæres fra barndommen, og den kan utvikles selv når man lever under trange kår. «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort» (Lukas 16:10).

Sparsommelighet og gjeldfritt liv

Vi finner i Bibelen mange eksempler på sparsommelighet. Selv Jesus, som hadde adgang til ubegrensede ressurser sa: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille» (Johannes 6:12).

Et godt grunnlag for sparsommelighet er å skaffe seg oversikt over inntekter og forbruk. Legger man budsjett og foretar budsjettoppfølgning, lærer man hurtig å sette tæring etter næring. «Dersom en av dere vil bygge et tårn, setter han seg ikke da først ned og regner ut hva det vil koste, for å se om han har penger nok til å fullføre det?» (Lukas 14:28).

Alt for mange nyter ikke friheten ved et gjeldfritt liv. «Den rike er herre over de fattige, den som låner, blir slave under långiveren» (Ordspråkene 22:7). Banker som yter lån, gjør det ikke ut fra et filantropisk hjerte. De sørger for et rentenivå som kan tilfredsstille deres egne behov og gjerne mye mere, og sikrer seg med pant i låntakerens verdier. Ikke sjelden hører vi om gjeldsslaver som dessverre konkluderte at den eneste veien ut av slaveriet var å avslutte tilværelsen her på jorden. «Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre!» (Romerne 13:8). Et selvunderholdende liv hvor utgiftene ikke overstiger inntektene gir fred i hverdagen.

«Gå til mauren, du late, se hva den gjør, og bli vis!» (Ordspråkene 6:6). Salomo beskriver hvordan mauren budsjetterer, planlegger i god tid, er flittig og selvunderholdende.

Gavmildhet

Gavmildhet og egoisme er motsetninger. Gavmildhet er ikke bare et spørsmål om at penger skifter hender. Gavmildhet er en del av gudsdyrkelsen på samme måte som bibelstudium, bønn, lovprisning, osv. «Den som hjelper den fattige, låner til Herren, som vil lønne ham for det han har gjort» (Ordspråkene 19:17). «Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper den fattige, gir Gud ære» (Ordspråkene 14:31). «Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg» (Matteus 25:40). Også fattige kan være gavmilde. «For alle de andre la gaver i kisten av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom alt hun hadde å leve av» (Lukas 21:4).

Gavmildhet bringer ikke bare glede til mottakeren, men giveren blir også velsignet. Delt glede er dobbelt glede. «Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere» (Lukas 6:38).

Langsiktige investeringer

Et av spørsmålene som både økonomer og revisor stiller, er om vi gjør fornuftige investeringer. For den kristne er gode investeringer i langsiktige verdier viktigere enn gode investeringer i kortsiktige verdier. Kortsiktige verdier er det som snart skal forgå. Langsiktige verdier hører evigheten til.

«Forman dem som er rike i denne verden, at de ikke må være overmodige og ikke sette sitt håp til den usikre rikdommen, men til Gud, han som gir oss rikelig av alt for at vi skal nyte det. De skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde og dele med andre. Slik samler de seg en skatt som blir en god grunnvoll for fremtiden, så de kan vinne det virkelige livet» (1 Timoteus 6:17-19).

Evige verdier

Vår måte å forvalte det som vi er blitt betrodd har derfor stor betydning for vår fremtid. «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (Matteus 6:19-21).