Jesus konfronterte hykleri

  • I geometri betyr kongruens at en figur sammenfaller, dekker nøyaktig over en tilsvarende figur. Tilsvarende kan en kongruent preson innestå for alt det han bekjenner seg til.

    Foto: axelbueckert/Thinkstock

Hyklere gir seg ut for å være bedre enn det de egentlig er.

Ingen av oss liker personer som utgir seg for å være bedre enn det de egentlig er. Slike kan karakteriseres som arrogante, bedrevitende, hyklerske, og til og med ha et komisk skjær over seg når selvinnsikten ikke er særlig godt utviklet. Dette fenomenet ser ut til å være relativt tidløst, vi kan lese om det i hele Bibelen.

Jesus kom til sitt spesielle folk

Da Jesus ble født inn i denne verden ønsket han å se at Guds eget folk, som hadde fått de hellige skrifter, hadde minst mulig gap mellom idealet og den måten de levde på. Jødene, hadde inngått en avtale, som innebar at Gud skulle verne om dem både individuelt og som en nasjon. Den beskyttelsen var en nødvendighet for å forbli frie og uavhengige, men mang en gang gikk den tapt ved at nabofolkene krenket deres suverenitet. Årsaken til det var ikke manglende evner hos Gud, men at folket ikke holdt sin del av avtalen. De åndelige lederne forsto denne årsakssammenhengen, men deres forståelse av sann tro stoppet ofte ved det ytre.

Frem til Jesus sto frem som Messias skulle frelseren symboliseres gjennom ulike elementer i deres gudstjeneste. Dette ble ofte tørt og rituelt fordi forståelsen for symbolikken ble satt i skyggen av deres ytre fromhet. I en slik sosial kontekst var det viktig å fremstå som en person som Gud kunne være stolt av, en som ikke kunne lastes for å stå bak frafall med påfølgende nasjonal ruin. Deres historie til da var dessverre preget av mange slike nedturer, men også perioder som var virkelig gode.

Jesus skulle allerede ha vært kjent

Så da Jesus begynte sin misjonsvirksomhet blant sine egne, startet han i templet. Der foregikk det en storstilt handel med offerdyr. Den vakre symbolikken ved at offerdyret skulle dø i synderens sted ble pervertert ved at synderen måtte opptjene denne muligheten. Slik ble frelsen en ytre sak som ikke rørte ved synderens hjerte når offerdyret døde i dens sted. Hensikten med tempeltjenesten hadde blitt ruinert.

Denne vanhellige praksisen førte til at Jesus måtte kalle dem hyklere og «hvitmalte graver». Deres fasade var hvit og fin, men deres indre hjerte var fortsatt uberørt av Gud. Deres samvittighet var ikke preget av Guds ånd, som de kunne finne i deres skrifter. Det var ikke samsvar mellom tale og tanke (Matteus 7:6). I stedet for å ydmyke seg for Gud, diktet de heller opp en rekke modifiseringer og unntak fra Guds lover, slik at de kunne være stolt og fornøyd med at de kunne holde dem. For eksempel var det tillatt for en jøde å se bort fra forpliktelsene ovenfor foreldrene hvis de ga en gave til templet i stedet (Matteus 7:11). Bergprekenen i Matteus kapittel 5 – 7 er stort sett en korrigering av ulike doksi på den tiden. Kan vi fortsatt lære noe av de prinsippene som Jesus forkynte?

I historiens klare lys

Med retrospekt-briller på ser vi lett hvor galt en slik religionsutøvelse kan gå. Det er alltid lett å se historiens feilskjær, men mye vanskeligere å se nåtiden med et klart blikk. Selv om vi kan forstå Bibelens bokstav, er vi nødt til å lese prinsippene inn i min og din samtid. En nyttig startøvelse er å spørre:

  1. Er Guds rike et attraktivt sted?
  2. Liker du kongen og styresettet der?
  3. Er dets lovgivning god? Eller er det for strengt?
  4. Er du liberal med andre og konservativ med deg selv?

Vår tids hykleri

Paulus gir oss et endetidstegn i denne sammenhengen: «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider.  For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft» (2 Timoteus 3:1-5).

Igjen skal vi se at det er et stort misforhold mellom liv og lære. Ytre gjerninger kan gi et preg av godhet, men innenfor skjorta er det ikke Jesus som er herre og frelser.

Å være «hel ved»

I geometri betyr kongruens at en figur sammenfaller, dekker nøyaktig over en tilsvarende figur. I overført betydning kan en kongruent person innestå for alt det han bekjenner seg til. Her er Jesus et perfekt forbilde for oss. Apostelen Peter var en av Jesu tre nærmeste. Hans liv var også preget av samtidens lære som gikk ut på at Israels ære skulle gjenopprettes gjennom Messias, og et mektig verdslig Israel igjen skulle bli frigjort fra okkupasjonsmakten Romerriket. Peters liv var kongruent med hans feilaktige oppfatning om Guds rike. Den tilgivelsen han fikk etter hans fornektelse av Jesus under korsfestelsen, bidro til at hans lære ble korrigert av en kjærlig Jesus. Jesus så hans kongruens og så et stort potensiale i det.

Peters senere liv og virke var preget av stor tro og kongruens mellom liv og lære. I et av brevene hans kan vi lese hans oppfordring: «Dere tjenestefolk skal med ærefrykt underordne dere herrene deres – ikke bare de gode og vennlige, men også de vrange. For det er godt om noen finner seg i uforskyldte lidelser fordi samvittigheten er bundet til Gud. Om dere holder ut å bli straffet når dere har gjort noe galt, er det noe å rose dere for? Men om dere holder ut i lidelser når dere gjør det rette, da er det godt i Guds øyne. Det var jo dette dere ble kalt til. For Kristus led for dere og etterlot dere et eksempel, for at dere skulle følge i hans spor» (1 Peter 2:18-21).

Peter så på Jesus som sin lærebok, den normen som skal prege Jesu disipler. Jesus anerkjente Det gamle testamente fordi det talte om han. Gjennom Jesus fikk bokstavene der liv, og ble samtidig relevant i sin samtid. På samme måte kaller også Gud på meg og deg til å leve kristuslivet i Guds rike i vår samtid.

Og om vi skulle gjøre noen feilskjær, finnes det løsninger for det gjennom sann anger, tilgivelse og gjenopprettelse. En oppriktig og kongruent person vil i slike situasjoner ikke bortforklare situasjonen, men ydmykt gjøre sitt for å rette det opp igjen sammen med Gud og sine omgivelser. Tolerante og støttende miljøer vil være god medisin mot hykleri, og være relasjonshelende og ikke splittende. En god kristen kan derfor si at «Jeg er villig til å bli tilgitt» fremfor å forsøke å fremstå som bedre enn seg selv. Personligheten er «Under construction» med Jesus som byggelederen. Skarpe kanter og fliser blir avrundet og finslipt når man lever sammen med Jesus.

Jesus er derfor alltid svaret når vi har spørsmålet: Hvordan kan dette skje? Jesus er vårt perfekte eksempel i alle ting. Vi blir ofte skuffet hvis vi har andre rollemodeller. Når vi søker den ydmyke og selvoppofrende holdningen Jesus hadde, kan vi få den kraft vi behøver til å opptre som ekte kristne.