Den seirende Kristus

  • Hans seier har enorme konsekvenser både for englene, for menneskeheten, og for resten av universet.

    Foto: rickschroeppel/Thinkstock

Jesu liv, død og oppstandelse er kjernen i evangeliet, og nøkkelen til et seirende kristenliv.

Det budskapet Gud har bestemt skal forkynnes i dag er det Bibelen kaller det evige evangelium. Idet vi farer mot avslutningen av menneskehetens historie sitter ikke Gud passivt og ser på at verdenssamfunnet går i oppløsning på grunn av åndelig uvitenhet, lovløshet og vold. Gud prøver å redde så mange han kan. Han har løsningen på alle våre livstruende kriser: global oppvarming, miljøødeleggelser, ressurstap, korrupsjon, fattigdom, etc.

I Åpenbaringen 14 sender Gud tre engler for å forkynne en løsning på moralsk forfall og konsekvensen av det. Det de forkynner er det evige evangelium. Det eneste den første engelen legger til evangeliet er en lidenskapelig appell om å frykte, ære og tilbe ham som er vår dommer og skaper. Også den andre engelen legger noe til: en vesentlig avsløring av det teologiske og moralske bedraget som har fått oss dit vi er i dag. Den tredje engelen legger til en inntrengende advarsel om ikke å delta i Satans konspirasjon for å fjerne Gud fra samfunnet. Men uansett hva disse englene legger til, så forblir evangeliet kjernen, fokuset og kraften i Guds arbeid for verden i dag.

Det evige evangelium

Hva er det evige evangelium? Det er definert i Åpenbaringen 12:5, 7-12. Det er Kristi seier over Satan og synden (Johannes 16:22; Kolosserne 2:15). Kristus vant denne seieren gjennom sitt liv, sin død og oppstandelse (Åpenbaringen 12:5). Hans seier har enorme konsekvenser både for englene, for menneskeheten, og for resten av universet.

  • Den betyr nederlag for Satans opprør mot Guds lov og hans anklager mot Gud (Åpenbaringen 12:8-9).
  • Hans seier betyr også slutten på Satans anklager mot Guds folk, og sikrer at frelsen og gudsriket blir tilgjengelig for oss (Åpenbaringen 12:10).
  • Hans seier betyr muligheten for menneskelig seier over synd (Åpenbaringen 12:11).
  • Den garanterer den endelige slutten på all synd og alt opprør i universet (Åpenbaringen12:12).

Kristi seier over Satan gjennom sitt liv, sin død og oppstandelse er det mektige budskapet som vil opplyse jorden med sin glans (Åpenbaringen 18:1). Uten denne avslørende glansen kan ikke noen på jorden akte på kallet om å komme ut av Babylon og vende seg bort fra alle de fristelsene som Satan binder menneskehjertet med, eller bli edru fra forvirringen etter Satans teologiske vranglære. Både den «kristne» verden og verden for øvrig er fortapt uten en skikkelig forståelse av åpenbaringen om Kristi seier.

Kristi seier var hovedtyngden i forkynnelsen hos Peter, Paulus og de andre apostlene. Dette ser vi tydelig i disiplenes forkynnelse i Apostlenes Gjerninger.

  • De betonet Jesu liv, død og oppstandelse.
  • De underviste om Jesu helbredelsesvirksomhet (Apostlenes Gjerninger 10:38).
  • De underviste om hans død.
  • De underviste at til tross for drapet på Guds sønn, har Gud oppreiste ham fra graven og for evig tronsatt ham over enhver makt og myndighet.
  • De framsatte Guds seier som en seier over onde menneskers planer og intriger (Apostlenes Gjerninger 2:23-24; 3:13-15; 4:10; 10:37-43).
  • Men de framsatte også korset som seier over synd, fordi nå var tilgivelse og frelse tilgjengelig gjennom Jesus Kristus (Apostlenes Gjerninger 2:38; 4:11-12; 10:39).
  • De snakket til og med om Jesu tjeneste som en frigjøring fra Satans undertrykkelse (Apostlenes Gjerninger 10:38. Se også Kolosserne 2:15).

Budskapet deres utløste sterke endringer. Gjennom dette budskapet opplevde folket en helbredende kraft. Den Hellige Ånd endret tusenvis av folks tankesett og livsstil. Paulus skrev senere med dyp overbevisning at han hadde bestemt seg for å ikke forkynne noe annet enn Kristus og ham korsfestet fordi dette var Guds kraft og visdom (1 Korinter 2:2; 1:23-24). Han skrev faktisk at dette var det eneste budskapet som ville frigi kraften i Den Hellige Ånd og gi liv til en døende menneskehet (Galaterne 3:1-3; Se også 1:6-12).

Budskapet om Guds seier fortsetter å gi liv til menneskeheten selv i vår tid hvor mange ikke tror på Gud. Men kraften i budskapet ligger ofte ubrukt fordi vi er så sene til å forstå og sette pris på det.

Gud ønsker et forhold til oss, men vi må også ville det, ellers er forsoning umulig. Vi må også være villige til å akseptere Guds beskrivelse av vår syndige tilstand, og akseptere ham som vår gjenløser for å ha et forhold til ham.

Prosessen starter når folk faktisk undersøker evangeliefortellingen selv; de begynner å oppleve Guds fantastiske kraft, kjærlighet og medfølelse. Gud åpenbarer seg for dem gjennom Jesus. Skepsisen mot ham begynner å miste grepet. Historien om Jesus inspirerer dem til å begynne å stille de ultimate spørsmålene: Eksisterer Gud? Bryr han seg om meg? Fortellingen om Jesus skaper en lengsel etter å kjenne Gud. Og når de fortsetter å søke Gud, åpenbarer han seg i økende grad for dem.

Guds ledelse er merkbar og noen ganger mirakuløs. Han svarer på spørsmål og bønner. Han stanser oss, omdirigerer våre liv, og overbeviser oss om våre synder. Han lar oss kjenne tyngden av våre ugjerninger, så vi skal forstå vårt store behov for Jesus som vår frelser fra synd.

Gud åpenbarer for oss at vi ikke kan leve rett på egen hånd. Bare Jesus kan hjelpe oss til det. Til slutt leder han oss til å overgi oss til hans herredømme og omsorg. Og «... alle som tok mot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn. De er ikke født av kjøtt og blod, ikke av menneskers vilje og ikke av manns vilje, men av Gud» (Johannes 1:12-13).

På bakgrunn av hvor viktig det er å forkynne Jesu liv, død og oppstandelse, skal vi se nærmere på den seieren han vant på korset. Vi tar utgangspunkt i en av tekstene Paulus skrev til de kristne i Korint.

«Men det som i verdens øyne er dårskap, det utvalgte Gud for å gjøre de vise til skamme, og det som i verdens øyne er svakt, det utvalgte Gud for å gjøre det sterke til skamme. Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud. Dere er hans verk i Kristus Jesus, han som er blitt vår visdom fra Gud, vår rettferdighet, helliggjørelse og forløsning, for at den som er stolt, skal være stolt av Herren» (1 Korinter 1:27-31).

Ved denne seieren har han gitt oss fire ting: visdom, rettferdighet, helliggjørelse og forløsning. Kristus har ofret mye ved å gi seg selv til oss, så han kunne være i stand til å gi oss disse gavene (Efeserne 4:7-10). La oss undersøke de fire gavene, som generelt samsvarer med definisjonen av det evige evangelium i Åpenbaringen 12.

Visdom fra Gud
Helt fra Satan startet sitt opprør mot Gud har han tåkelagt vår forståelse av Guds karakter. Han har inspirert utallige løgner om Gud som var tenkt å skille oss fra ham. Den visdommen Kristus kom for å åpenbare er egentlig den sanne kunnskapen om Guds karakter og lovens uforanderlig natur (2 Korinter 4:4-6; 1 Johannes 3:4-8).

Satans opprør begynte med ønsket om å bli som Gud. Satan hevdet at det var urettferdig at Guds Sønn hadde en posisjon som var likestilt med Faderens, mens hans ikke var det (Jesaja 14:12-15; Esekiel 28:12-19). Derfor satte han spørsmålstegn ved rettferdigheten i Guds lov. Han hevdet at den var et hinder for større intellektuell opplysning, åndelig vekst og utvikling (1 Mosebok 3:1-5). Og siden den gang har han vært opptatt med å innhylle Guds glans i løgner om hans karakter. Han fremstiller Gud som en tyrann hvis lov er umulig å adlyde (Job 4:17-21; Job 1:8-9). Han tegner et bilde av en Gud som er ute etter å finne feil og straffe folk for deres ulydighet.

Tre sannheter

Hvilken sannhet kom Kristus for å åpenbare om Gud og hans lov? Han kom for å avdekke minst tre beslektede sannheter: Gud er kjærlighet (1 Johannes 4:8; 1:5). Guds lov er god fordi den er kjærlighet (Romerne 13:8-10), og Guds lov kan adlydes ved Guds kjærlighet og nåde (Romerne 8:3-4, 13; 1 Johannes 3:9; 5:3-4). Ved å avsløre disse tre sannhetene, renvasket Kristus Gud for alle løgnene som Satan har framsatt om hans karakter.

1. For det første viste Jesus at Gud var kjærlighet ved å ofre sin guddommelige posisjon og bli menneske, og ved å ofre sitt menneskeliv på korset for vår frelse. Han levde hele sitt liv i tjeneste for menneskeheten (Filipperne 2:6-8). Han helbredet og underviste andre, og ga sitt liv uten tanke for seg selv. Han lever for å være til velsignelse og hjelp for sitt skaperverk. Han setter sine skapninger først, og var villig til å ofre liv og velvære for sitt skaperverk.

2. Dernest viste Menneskesønnen at Guds lov var kjærlighet, ved å bli en tjener og adlyde sin far i alle ting (Filipperne 2:7-8). Han elsket sin far og demonstrerte den vakre kjærligheten i lydighet mot Guds lov. Han gikk rundt å gjorde godt og hjalp andre, og viste på den måten hvordan lydighet mot Guds lov egentlig ser ut. På korset gav han sitt liv for menneskeheten. Guds lov er kjærlighet og en eksakt beskrivelse av Guds karakter. Det finnes ikke to standarder for oppførsel, en for Gud og én for skapte vesener. Kjærlighetens lov er standarden for både Gud og mennesker. Mennesket er ikke den eneste som må ofre og ydmyke seg. Gud gjør også det samme.

3. For det tredje viste Jesus at mennesker er i stand til å adlyde Guds lov ved hjelp av guddommelig kraft. Han er vårt eksempel både i lydighet og seier over synd. Han kom til verden med det samme menneskekjøtt og -blod som syndere har (Hebreerne 2:14; Romerne 8:3). Han ble født av en kvinne (Galaterne 4:4). Han ble som oss i alle ting (Hebreerne 2:17). Han ble fristet i alt på samme måte som vi (Hebreerne 4:15).

Og likevel var han annerledes enn oss ved at han aldri ga etter for fristelse. Han motsto synd (Hebreerne 12:2) og «holdt dom over synden» (Romerne 8:3). Hvordan kunne han leve i lydighet? Han var i stand til det bare fordi han var fylt med Den Hellige Ånd fra fødselen av, og levde i daglig fellesskap med Gud (Lukas 1:35; Apostlenes Gjerninger 10:38; Hebreerne 5:7; Johannes 8:28; 15:10). Vi er ikke fylt med Ånden fra fødselen av. Derfor synder vi før vi etablerer en levende forbindelse med Gud og blir født på ny. Men etter den nye fødsel har vi tilgang til den samme Ånd som Kristus var fylt med, og kan derfor adlyde Kristus slik han adlød sin far (1 Johannes 3:6-7).

Satans opprør ble beseiret gjennom Jesu liv, død og oppstandelse. Den ideologiske krigen Satan utkjempet i himmelen ble avsluttet. Kristus viste tydelig at Gud er grenseløst kjærlig, at hans lov er kjærlighet, og at den kunne holdes. Satans anklager mot Gud og hans lov viste seg å være falske. Satan ble avslørt som Guds sønns morder. Han hadde inspirert menneskeheten til å korsfeste Kristus. Det var ikke lenger plass for ham og de som sympatiserte med ham i himmelen. Satan og hans engler ble kastet ut av himmelen (Åpenbaringen 12:8-9).

Ved å komme til denne verden for å leve, dø, og gjenoppstå for oss, har Jesu tilveiebragt et omfattende system av visdom og kunnskap. Paulus skriver: «For i ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede» (Kolosserne 2:3). Den visdom han har skaffet oss er den sanne kunnskapen om «Guds mysterium» (Kolosserne 2:2). Kunnskapen om Guds kjærlighet har dyptgripende konsekvenser for vår forståelse av verden fordi vår kunnskap om verden springer ut fra vår kunnskap om Gud. Vi må først kjenne Gud for å forstå verden. Verdens filosofier er bare halvsannheter fordi de mangler den avgjørende, sanne kunnskapen om Gud åpenbart i Kristus (Kolosserne 2:8). Vi ser dette tydelig illustrert i mange falske teorier om verden, utviklet uavhengig av den kunnskapen Kristus gav oss; for eksempel evolusjonsteorien, sekulære teorier om universets opprinnelse, sekulære psykologiske teorier, og sekulære historiske forklaringer, etc.

Rettferdiggjørelse
Satan fortsetter å anklage både Gud og hans folk (Åpenbaringen 12:10). Da menneskene valgte ulydighet mot Gud, og Gud ikke straffet dem med en gang, slik loven krevde, påstod Satan at rettferdighet krevde menneskenes død. Det var sant; Gud hadde sagt til Adam, «For den dagen du spiser av det, skal du dø» (1 Mosebok 2:17). Hvis Gud skulle være tro mot sin egen lov, måtte han gjennomføre dødsdommen. Hvis ikke Gud straffet ulydighet ville det undergrave loven, og ulydighet ville bli foreviget. Kunne Gud fortsette å være en kjærlig Gud og samtidig hevde sin lov?

Men Gud hadde allerede en løsning på dilemmaet mellom kjærlighet og rettferdighet (Åpenbaringen 13:8). Gud elsket verden så høyt at han ville gi sin enbårne Sønn (Johannes 3:16). Når tiden var moden, ville Guds Sønn dø som menneskehetens stedfortreder, slik at de som tror kan bli tilgitt (Romerne 3:24). Han tok ikke bare på seg Adams skyld, men all menneskelig skyld (Jesaja 53:11; 1 Johannes 2:2). Derfor kom han under hele lovens forbannelse. Han opplevde denne forbannelsen som total da Faderen forlot ham på korset, og i hans påfølgende død (Matteus 27:46-50).

Ved å bli menneskehetens stedfortreder betalte Jesus løsepengene for menneskets gjeld til loven (Galaterne 3:13). Derfor opptrer Gud rettferdig når han tilgir og sletter menneskers skyld (Kolosserne 1:14; 2:14; Romerne 3:26). Gud kunne ta menneskers urettferdighet og gi dem sin egen rettferdighet (2 Korinter 5:21). På den måten gjorde Gud oss levende sammen med Kristus (Efeserne 2:4-6).

Dette var løsningen på dilemmaet mellom kjærlighet og rettferdighet. I sin kjærlighet tok Gud straffen på seg, og møtte dermed lovens krav, slik at han kunne vise barmhjertighet mot dem som har tro, uten å gå på kompromiss med rettferdighet. Gud viste sin rettferdighet på korset (Romerne 3:26). Hans kjærlighet og rettferdighet harmonerer fullstendig med hverandre.

Helliggjørelse
Kristus rettferdighet er vår rettferdighet. Dette er en av de mest dyptgripende, livsendrende sannheter i Bibelen. Ikke bare skaper hans rettferdighet fred med Gud fordi vi er tilgitt, men det gir også tilgang til hans nåde, som gir oss håp om evig liv (Romerne 5:1-2).

Hva er Guds nåde? Guds nåde er hans kraft som jobber i våre liv (Efeserne 3:7). Nåde er kraften i Kristi oppstandelse (Filipperne 3:10; Efeserne 2:20-21). Nåde er Den Hellige Ånd som arbeider med vår ånd (Hebreerne 10:29). «For Guds nåde … oppdrar oss til å si nei til et ugudelig liv og verdslige lyster og leve forstandig, rettskaffent og gudfryktig i den verden som nå er, … For Kristus ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all urett og rense oss så vi kan være hans eget folk, som med iver gjør gode gjerninger» (Titus 2:11-14).

Hellighet eller Kristuslikhet skjer ikke av seg selv, og det skjer heller ikke på en gang. Vi må lære å samarbeide med Guds nåde daglig. Vi må vinne seier over synd ved hans blod (Åpenbaringen 12:11). Alle som håper å møte Kristus ved hans gjenkomst må rense seg, slik Kristus er ren (1 Johannes 3:3). Vi er avhengige av hans nåde for dette, og vi må lære å hente den hos ham. Og vi må lære oss å fornekte kjødet, ved å overgi vår vilje til Gud (Romerne 8:13; 6:19).

Det er helt klart Guds vilje at vi skal bli helliggjort, for uten helliggjørelse kan vi ikke se Herren (1 Tessaloniker 4:3; Hebreerne 12:14). Gud har på forhånd bestemt at vi skal ha Kristi karakter (Romerne 8:29). Gud har utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt til å stå for ham i hellighet (Efeserne 1:4). Uten feil og uangripelige vil han føre oss fram for seg (Kolosserne 1:22). Dette har han forpliktet seg til for de som ved tro elsker ham og lyder ham.

Forløsning
Gjennom Kristi liv, død og oppstandelse, har Gud betalte prisen for vår forløsning (Efeserne 1:7; Kolosserne 1:14; Romerne 3:25). Men befrielsen effektueres ikke fullt ut før han kommer igjen. Først da blir vi totalt løslatt fra synd og død (Lukas 21:28; Romerne 8:23; Efeserne 4:30). Da skal vi arve evig liv. Inntil da må vi gjøre det den høye røsten erklærte i himmelen: «Juble derfor... for han (Satan) vet at hans tid er kort» (Åpenbaringen 12:12). Hans undergang er garantert.