Evangeliejournalistikk

  • Uten nyheten om at Jesus sto opp fra graven, ville ikke nyheten om hans død ha vært en god nyhet.

    Foto: zoff-photo/Thinkstock

En reportasje om de gode nyhetene.

Journalistikk er noe som fascinerer meg. Bak hver reportasje er det mennesker som har fulgt en historie som de forsøker å formidle til andre. Mye tid og krefter brukes på å samle fakta og meninger som skaper et bilde av hendelsesforløpet. Det ligger en viss prestisje i å komme opp med den beste historien.

Selv om jeg er fascinert av journalistikk, tok min karriere en annen retning. I dag er jeg opptatt med å tale, undervise og skrive om en annen slags historie. Det er en historie som etter min mening er den beste nyhetsreportasjen som noensinne har blitt formidlet: Evangeliet. Det greske ordet for evangelium er «euangelion», som ganske enkelt betyr «gode nyheter». Døperen Johannes definerte de gode nyhetene evangeliet innebærer idet han introduserte Jesus:

«Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: ‘Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!’» (Johannes 1:29).

Evangeliet handler om Jesus

Jesus kom for å bære bort synd. Det er en fantastisk frigjørende nyhet. Jesus kan fjerne det som er nedbrytende og som skiller oss fra Gud. I begynnelsen samtalte menneskene med Gud ansikt til ansikt, men idet synden kom inn i verden ble de skilt fra Skaperen. Synden fører omsider til adskillelse og død. Jesus opplevde adskillelsen fra Gud Fader og døde. Han tok på seg straffen for våre synder, slik at vi ved å tro på ham kan bli gjenforenet med vår himmelske far. Etter min mening finnes det ikke noen bedre nyhet. Jesus kom for å gi oss tilbake den fullkomne gleden vi var skapt til å nyte helt fra begynnelsen av.

Men disse gode nyhetene innebærer mer enn at Jesus døde i vårt sted. Uten nyheten om at Jesus sto opp fra graven, ville ikke nyheten om hans død ha vært en god nyhet. Historien fortsetter idet frelsesplanen utfolder seg. Hvis vi vil være gode evangeliejournalister og gi en full reportasje av den største historien som noensinne har utspilt seg, trenger vi å stille spørsmålet: Hvor er Jesus nå og hva gjør han? Apostelen Paulus svarer på dette spørsmålet for oss:

«Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen!» (Hebreerne 4:14).

«Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem» (Hebreerne 7:25).

Den nytestamentlige boken, Hebreerbrevet, framstiller Jesus som vår øversteprest i himmelen. I Det gamle testamente kan vi lese om at øversteprestens rolle var å være et slags bindeledd mellom Gud og menneskene. I Det nye testamente får vi vite at Jesus har nettopp denne rollen nå. Han lever for å gå i forbønn for oss. Han sørger for at vi kan komme tilbake til Gud. Det han gikk gjennom her på jorden for 2000 år siden hjelper ham til å forstå hva vi går gjennom i dag. Han har evnen til å sette seg inn i våre kamper og vise medfølelse når vi er nedfor. Han har kraft til å fri oss fra synden som skiller oss fra Gud. Vi blir bedt om å komme til ham med frimodighet. Det er gode nyheter.

Det Jesus gjør for oss i dag er en del av evangeliet. Det er lett å tenke at evangeliet bare dreier seg om noe som skjedde for 2000 år siden. Det er ingen tvil om at korset og oppstandelsen danner grunnlaget for evangeliet, men det innebærer enda mer. Som vår øversteprest ønsker Jesus å anvende kraften i det som skjedde for 2000 år siden i våre liv i dag. De gode nyhetene blir plutselig utrolig relevante siden de har kraft til å forandre livene våre her og nå.

Hele historien er viktig

For å kunne dele de gode nyhetene må vi kjenne til hele historien slik den framstilles i Bibelen. Vi må forsikre oss om at vi har en full reportasje. Omkring 40 forfattere har bidratt til å skrive Bibelen, og jeg liker å tenke på disse som reportere som formidler den utrolige historien om frelsen. Hver av dem trekker fram en ny dimensjon av de gode nyhetene - inspirert av Den Hellige Ånd. Dessverre er frelseshistorien ofte blitt fordreid og endret. Noen deler utelates og andre legges til. Evangeliet mister sin kraft og historien begynner å kretse rundt alt annet enn personen Jesus Kristus. Sam Pascoe beskriver kristendommens reise ned gjennom århundrene på en treffende måte:

«Kristendommen begynte i Palestina som et fellesskap, den bredte seg til Hellas og ble en filosofi, den fortsatte til Italia og ble en institusjon, den spredte seg i Europa og ble en kultur, den forflyttet seg til Amerika og ble en inntektskilde.1»

For å forsikre oss om at vi får tak i historien slik den i virkeligheten framstår, må vi fjerne alle de menneskeskapte lagene og komme tilbake til kjernen - personen Jesus Kristus. Da døperen Johannes introduserte Jesus, henviste han ganske enkelt til «ham som kunne bære bort verdens synd». Her finner vi den mest omfattende løsningen på menneskehetens største problem. Hvis jeg lovte at jeg ville slette din gjeld så måtte jeg ha nok penger til å nedbetale den. På samme måte måtte Jesus betale prisen for synden for å kunne ta den bort eller slette den. Bibelen forteller at «syndens lønn er døden» (Romerne 6:23).

Evangeliet i tre deler

Et avansert teologisk ord for denne «gjeldsbetalingen» er «rettferdiggjørelse», som betyr at vi erklæres rettferdige av Gud - ikke på grunn av det vi har gjort, men på grunn av det Jesus gjorde da han ga livet sitt på korset. Dette er det første steget i de gode nyhetene. Vi er satt fri fra syndens straff. Det skjer når vi stoler på Jesus som vår stedfortreder - at han døde i vårt sted.

«Rettferdiggjørelse» følges opp av «helliggjørelse». Etter at vi har blitt satt fri fra syndens straff, begynner en prosess der Jesus ønsker å sette oss fri fra syndens makt i våre liv. Ved å knytte oss sammen med vår øversteprest kan vi motta kraft ovenfra slik at vi kan leve på en ny måte og seire over synden som en gang holdt oss fanget. Å si til en dranker at han ikke lenger behøver å bære straffen for sine ugjerninger er gode nyheter. Men det finnes enda bedre nyheter: Gjennom tro kan drankeren ikke bare settes fri fra syndens straff, men også fra syndens makt som har holdt ham bundet til nedbrytende vaner. Som Jesu etterfølgere opplever vi helliggjørelse idet vi tillater Den Hellige Ånd å arbeide i og gjennom oss.

Omsider når de gode nyhetene sitt høydepunkt idet Jesus kommer tilbake for rent fysisk å gjenforene oss med Gud. Dette kalles «herliggjørelse» og handler om at vi settes fullstendig fri fra syndens nærvær. Alle disse stegene er en del av de gode nyhetene.

Tempelstrukturen illustrerer evangeliet

Det er fascinerende å se hvordan disse tre stegene - rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse, kan spores tilbake tusenvis av år, lenge før Jesus kom til jorden første gang. I Det gamle testamente leser vi om helligdomstjenesten. Først dreide det seg om et enkelt telt på Moses' tid. Senere ble det bygget et tempel i Jerusalem.

«La dem reise en helligdom for meg, så vil jeg bo midt iblant dem. Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter den modellen jeg viser deg» (2 Mosebok 25:8-9).

Gud selv var designeren bak helligdommen. Helligdommen hadde tre deler: forgården, det hellige og det aller helligste. Disse tre avdelingene illustrerer evangeliets tre steg: Rettferdiggjørelse, helliggjørelse og herliggjørelse.

Syndsbekjennelse

Synderen kom inn i forgården til helligdommen med offerdyret sitt. Dyret ble undersøkt for å sikre at det ikke hadde noen skavanker. Synderen la hendene sine på dyrets hode og bekjente sine synder. Symbolsk ble synden overført til dyret. Etterpå ble dyret slaktet og lagt på alteret. Personen forlot helligdommen, tilgitt og fri fra syndens straff.

I hundrevis av år utførte jødene disse offerritualene. Da døperen Johannes pekte på Jesus og sa at han var lammet som skulle bære bort verdens synd, forsto de sammenhengen. Johannes erklærte med andre ord at Jesus var den lovede messias.

Tempelets tre områder

Forgården er et bilde på vår verden som Jesus kom til for å betale syndens straff, eller lide syndens konsekvenser, slik at vi kan slippe fri. Men helligdommen innebærer mer enn forgården. Mange stopper her. Forandringen Jesus ønsker å skape i livene våre utelates. Idet vi lar helligdommen tegne et bilde av evangeliet vil vi se alle fasettene av det Jesus ønsker å utrette i livene våre som «Lammet som bærer bort verdens synd».

Det neste som skjedde i helligdomstjenesten var at blodet fra offerdyret ble tatt med inn i det hellige. Øverstepresten utførte denne handlingen. Akkurat som lammet er et bilde på Jesus, er også øverstepresten et bilde på Jesus, som understreker et annet aspekt ved hans frelsesgjerning. Vi har allerede lest i Hebreerbrevet at Jesus er vår øversteprest i himmelen i dag.

I helligdommen var det tre forskjellige gjenstander: skuebrødsbordet, røkelsesalteret og den syvarmede lysestaken. Guds ord framstilles som brødet (Matteus 4:4; Johannes 6:48), mens røkelse er et bilde på bønn (Åpenbaringen 8:3). Lysestaken ga lys i helligdommen, og Jesus kaller oss til å være verdens lys (Matteus 5:14-16). Helliggjørelsesprosessen skjer når vi bruker tid med Gud gjennom bibelstudium og bønn. Da vil vi fylles med et ønske om å dele Guds kjærlighet og håpet evangeliet gir, med andre. «Det hellige» inneholder nøkkelelementene til et liv i helliggjørelse, frigjort fra syndens makt.

Vi er på vei i retning av det aller helligste, der Gud åpenbarte sitt nærvær som en slags sky av lys over Paktskisten. Paktskisten var den eneste gjenstanden i det aller helligste. Den inneholdt Guds ti bud, skrevet med hans egen finger på steintavler.

For å tre inn i Guds umiddelbare nærhet, må livene våre samstemme med hans lov, som er et uttrykk for hans karakter og renhet. Heldigvis er vi ikke overlatt til oss selv på vei mot dette målet. Det som er umulig for oss i vår egen kraft, vil Jesus som vår øversteprest utrette i og gjennom oss. Han som har begynt frelsesgjerningen i oss, er også i stand til å fullføre den. Når vi omsider blir gjenforenet med Gud rent fysisk, vil alt gjenopprettes og selve syndens eksistens og nærvær vil for evig være fjernet. Vi vil leve i et univers som er styrt av Guds lov, som er et uttrykk for fullkommen kjærlighet, rettferdighet og renhet.

Evangeliets gode nyheter

Denne utrolige historien kan vi spore gjennom hele Bibelen. Helligdommen kaster lys over evangeliet i sin helhet. Den er nøkkelen til en mer fullstendig forståelse av evangeliet. I Det nye testamente kan vi se hvordan helligdommen fremdeles er relevant for oss i dag, idet vi leser om den himmelske helligdommen hvor Jesus går i forbønn for oss som vår øversteprest. Dette er mer enn gode nyheter, det er forvandlende nyheter. Det er på tide at vi lar evangeliet få sette spor i livene våre. Spørsmålet er om vi er villlig til å stole på at Jesu kraft er større enn syndens makt.

Jeg elsker historien som står i Matteus 8. Jesus har akkurat avsluttet sin berømte bergpreken. Folk flokker seg rundt ham idet han går ned fra fjellet. Plutselig løper en spedalsk mann mot Jesus. Jeg kan forestille meg støkket det satte i folk. På den tiden ble de spedalske sett på som forbannet av Gud, de var håpløse tilfeller overlatt til en langsom død. De hadde liten kontakt med omverdenen, siden de oppholdt seg i isolerte kolonier for å hindre smitte. Folk holdt seg på lang avstand. En spedalsk ble betraktet som uren, og i mosebøkene får vi vite at hvis en uren rører ved en ren, blir den rene uren. Det er en naturlov. Hvis du legger et råttent eple i en pose sammen med fine epler, vet du hva som kommer til å skje. Spedalskhet er et slående bilde på synd. Sånn sett er vi alle smittet. Det finnes bare én måte syndens spedalskhet kan fjernes på.

Jesus rører ved den spedalske og helbreder ham. Et utrolig øyeblikk. Jesus snur det hele på hodet. Han, den rene, rører ved den urene, og den urene blir ren. Det er evangeliets gode nyheter. Hva ville skje hvis vi begynte å tro at Jesus er mer smittende enn synden i verden? For en motivasjon å komme til ham som alene har makt til å helbrede oss.

1. Dette sitatet krediteres tidvis ulike personer: Sam Pascoe, en amerikansk akademiker; Richard Halverson, tidligere kapellan i det amerikanske senat; Leonard Ravenhill, en engelsk evangelist. Se gjerne http://www.barrypopik.com/index.php/new_york_city/entry/when_christianity_came_to_america_it_became_a_business.