Frihet

  • En slik lov har også himmelens Gud gitt oss. Ikke en tykk lovsamling, men ti enkle regler. Ved å følge disse er vi fri. Ved å fokusere på lovgiveren vil vi oppleve hva frihet virkelig dreier seg om.

    Foto: Pixland/Thinkstock

Ansvarsløs frihet fører til ufrihet, men sann frihet defineres av de ti bud.

Frihet er et begrep som er debattert for tiden, spesielt ytringsfriheten - retten til å si hva vi vil, når vi vil, om hvem vi vil, til hvem vi vil. Ytringsfrihet er en menneskerett. Den er nedtegnet i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, som ble vedtatt 10. desember 1948. Artikkel 3 lyder: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.» Frihet er et sentralt begrep i menneskerettighetene. Artikkel 19 fortsetter: «Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.»

Gode frihetsbegrensninger

Med dette i innerlommen kan vi trygt gå ut på gater og veier og gi uttrykk for akkurat hva vi mener, eller kan vi det? Artikkel 29 setter visse begrensninger. Punkt 2 og 3 nevner: «2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formål å sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller. 3. Disse rettigheter og friheter må ikke i noe tilfelle utøves i strid med De Forente Nasjoners formål og prinsipper.»

Det er med andre ord noen begrensninger i vår frihet. Det er lover og regler som må følges, det er ikke anarki som skal prege vår frihet. Vår frihet kan ikke gå ut over andre menneskers frihet. Vi har ytringsfrihet, men det har også alle andre, også dem som er helt uenig med oss. Vi har andre friheter også - som å gjøre som vi vil, bevege oss som vi vil. Men andre mennesker har også de samme rettighetene.

Den gyldne regel

Skal mennesker leve sammen i fred og fordragelighet, som burde være et overordnet mål i et sivilisert samfunn, er det noen prinsipper vi burde rette oss etter. Et av dem, og kanskje det mest omfattende av dem alle, finner vi i så og si alle religioner, inklusivt humanismen og Shawnee-indianerne i Nord-Amerika. Den er også kjent som den gylne regel. Jesus uttrykte den i sin tid på denne måten: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem» (Matteus 7:12).

Hva innebærer dette prinsippet? Jeg har ytringsfrihet, men i de fleste tilfeller ikke ytringsplikt. Dersom jeg vet at noe vil såre eller krenke en annen person eller folkegruppe må jeg vurdere nøye om jeg skal ytre meg om saken. Av og til kan det være på sin plass, men det bør ikke være hovedregelen. Det er viktig at hver og en respekterer andre på lik linje med hvordan en selv ønsker å bli respektert.

En annen av Bibelens forfattere er inne på noen av de samme tankene. Paulus var aldri redd for å uttale seg om ulike ting, både positivt og negativt. Likevel er han tydelig på prinsippene. «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg» (1 Korinterbrev 6:12), og «Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp» (1 Korinterbrev 10:23). Med andre ord: Min frihet er i utgangspunktet ikke begrenset av noe, ikke før jeg har gjort et valg som gjør meg ufri. Jeg er fri til å velge å gjøre ting som ikke tjener meg til det gode, men det vil være dumt å gjøre det. Jeg er fri til å velge ting som bryter meg ned, men det er ikke smart. På et eller annet tidspunkt i livet har de fleste av oss gjort valg vi i ettertid ser fikk varige konsekvenser for livene våre, konsekvenser vi ikke kan gjøre noe med og som ikke gagner oss.

I en rekke sammenhenger opplever vi utfordringer i forhold til andre mennesker. Klarer vi å nærme oss disse på en konstruktiv og positiv måte vil vi oftere finne gode løsninger enn om vi møter dem med beskyldninger og negative påstander. Med andre ord, vi søker å bygge opp forhold, ikke å rive dem ned.

Den samme Paulus kommer stadig tilbake til dette å «bygge opp» i ulike sammenhenger. Et par eksempler: «Så la oss gjøre det vi kan for å bevare freden og bygge opp fellesskapet» (Romerne 14:19), og «La ikke noe råttent snakk komme over leppene. Si bare det som er godt, og som tjener til å bygge opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på» (Efeserne 4:29).

Vi kan gjøre oss selv ufrie

Frihet er viktig. Ingen liker å være ufri. Men i mange tilfeller kan vi takke oss selv for at vi er ufri. Det kan være at vi er blitt gjeldsslaver fordi vi har valgt å bruke penger vi ikke har, eller vi har gjort straffbare handlinger som har ført til frihetsberøvelse. Kanskje vi har valgt å ruse oss slik at vi er blitt avhengige. Under alle omstendigheter er ufrihet noe mennesker vanligvis ikke setter pris på. Den store utfordringen vi har er at vi ikke alltid er i stand til å se konsekvensene av våre egne valg. Derfor er det desto viktigere at vi ved alle veiskiller i livet vurderer grundig hva vi skal velge, selv om akkurat det kan være lettere sagt enn gjort.

Frihet er ikke nødvendigvis å gjøre akkurat det en selv vil i alle situasjoner. Det kan, som før nevnt, føre til ufrihet, enten i form av en frihetsberøvelse som straff eller avhengighet som konsekvens. Frihet er å handle til det beste for seg selv og andre. Vi lever ikke i et vakuum. Hvordan vil mine nærmeste oppleve det om jeg gjør eller sier dette? Hva vil konsekvensen bli for dem? Er min frihet verd prisen andre må betale? Eller er det fullstendig likegyldig for meg?

De fleste sivilisasjoner har lover og regler for å beskytte borgerne og for at de skal føle seg frie. Det kan sette begrensninger på oss, men de fleste kan leve med dem. Det er neppe noe stort problem at vi alle kjører på høyre siden av veien i Norge. Det gjør at vi er frie til å ferdes dit vi vil på noenlunde trygg måte. Selv om vi kan være uenige om hva fartsgrensen skal være på en strekning, er den gitt for at mennesker skal føle seg trygge. Samtidig er det viktig å presisere at det er tilfeller hvor vi er forpliktet til å formidle informasjon, uansett konsekvenser for enkelte, f.eks. når noen begår forbrytelser.

Gud og frihet

I Bibelen er det en forfatter ved navn Jakob. Han går så langt at han kaller de ti bud for frihetens fullkomne lov. Det er den loven som setter mennesker fri. Det er et godt poeng, verd å merke seg. Den før nevnte Artikkel 29 minner om at det finnes lover og regler en må følge. Lover er i de fleste tilfelle utformet for å ivareta borgernes sikkerhet, trygghet og frihet. De skal sørge for at alle mennesker har like rettigheter, men også plikter. En slik lov har også himmelens Gud gitt oss. Ikke en tykk lovsamling, men ti enkle regler. Ved å følge disse er vi fri. Ved å fokusere på lovgiveren vil vi oppleve hva frihet virkelig dreier seg om. «Får sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri» (Johannes 8:36).