Omsorg for skaperverket

  • Skapelsestro kristne må vise omsorg for hele skaperverket. En slik omsorg er en del av den oppgaven som Gud har gitt oss.

    Foto: Petmal/Thinkstock

Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.

Da Gud skapte himmelen og jorden, ble den høyeste kjærlighet, visdom og perfeksjon lagt for dagen. Miljøet, som var grunnlaget for dyrenes og menneskenes eksistens, ble skapt først. Deretter ble dyrene skapt (fisk, fugler og landdyr). Kronen på skaperverket, mennesket, ble skapt til sist. Gud brukte fire dager på å skape miljøet, halvannen dag på å skape dyrene og en halv dag på å skape mennesket. Gud så at det var godt, og han velsignet skaperverket.

Skapelsesukens innhold

1 2 3 4 5 6 7
Himmel, jord og lys

Himmel-

hvelving

Landjord,

planter

Sol, måne, stjerner

Fisk,

fugler

Landdyr Mennesker Sabbat

 

Miljøet

 

Dyrene

Mennesket  

Hvem kjemper for skaperverket?

Det er ikke bare de som tror på skapelsesberetningen som har god grunn til å ta ansvar for miljøet, dyrene og menneskene. Mange som ikke nødvendigvis tror på Gud som skaper, gjør en stor innsats for å bevare skaperverket.

  • Miljø: Den norske grunnloven har en egen miljøparagraf som forplikter staten til å beskytte miljøet. I tillegg verner mange ikke-statlige organisasjoner om miljøet og taler naturens sak. Bedrifter definerer egen miljøprofil, avlegger miljøregnskap og blir Miljøfyrtårn.
  • Dyr: Den norske dyrevelferdsloven fastlegger retningslinjer for hvordan man skal behandle dyr. Også private organisasjoner kjemper for dyrenes sak mot utnyttelse og mishandling.
  • Mennesker: Det norske helsevesen og mange private aktører har som formål å bevare og bedre folkehelsen. Bedrifter er underlagt arbeidsmiljøloven og tar interessante initiativ på dette område.

Mange beundrer og respekterer skaperverket uten å kjenne Skaperen. De har på noen områder et annet grunnlag for å bevare skaperverket enn troende har, men resultatet av arbeidet deres bærer i samme retning.

Syvendedags adventistene har siden attenhundretallet vært sterke talsmenn for menneskets helse og har aktivt bekjempet menneskelig lidelse. Også mange andre trossamfunn har bygget hospitaler og klinikker og arbeidet seriøst på dette område. I Norge har miljøsaken sterke talsmenn i Den norske kirke og i en del andre trossamfunn, men de «ikke-kirkelige» er de største forkjemperne for dyrevelferd. Men burde vi kristne ikke være aktive på alle tre områder?

Vår livsstils innflytelse på skaperverket

I dag har vi stor kunnskap om hvordan vår livsstil påvirker skaperverket. Vi åpner neppe en avis uten å finne artikler om helse, miljø og dyrevelferd. Klimarettferdighet, bærekraftig liv, solidaritet, nestekjærlighet, økologi, osv. er temaer som interesserer mange. Dette kjennetegner vår tid, vår kultur og vår verden. I Bibelen, i lovgivningen, mm. finner vi sterke uttalelser om vårt ansvar for miljøet, for dyrene og for menneskene. La oss se på noen eksempler:

Helse

  • Apostelen Johannes fremhever viktigheten av både fysisk og åndelig helse: «Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og ha det godt, like godt som du har det åndelig» (3 Johannes 2).
  • Psykisk og fysisk helse innvirker på hverandre: «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen» (Ordspråkene 17:22).
  • Åndelig og fysisk helse påvirker også hverandre: «Vend øret til mine ord! De er liv for den som finner dem, og gir hele kroppen helse» (Ordspråkene 4:20-22).
  • Å gjøre en innsats forhelsen settes i et åndelig lys: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere» (1 Korinterbrev 6:19).

Dette er en av årsakene til at kristne burde tilegne seg gode vaner og en god livsstil og arbeide til fordel for andres helse.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer helse som: «En tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte.» Det er sikkert uoppnåelig i denne verden, men det gir oss noe å strekke oss etter.

Miljø

  • Vi eier ikke skaperverket. «Jorden og det som fyller den, hører Herren til» (Salmene 24:1).
  • Mennesket fikk ansvar som forvaltere. «Gud satte ham i Eden til å… passe hagen» (1 Mosebok 2:15).
  • Ikke bare mennesket trenger hvile. «I seks år skal du så til åkeren din… Men i det sjuende året skal det være… et hvileår for landet» (3 Mosebok 25:3-4).
  • Til «den store eksamen» vil et av spørsmålene dreie seg om vår forvaltning av miljøet. «Men nå er din vredesdag kommet… nå skal du… ødelegge dem som ødelegger jorden» (Åpenbaringen 11:18).

Skaperen og skapelsen er et gjennomgående tema i Bibelen. Vi har et guddommelig ansvar for å verne om miljøet, som er Guds eiendom.

Grunnlovens paragraf 112 (miljøparagrafen) sier bl.a.: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen…»

Dyrevelferd

  • Ei heller dyrene tilhører oss. «For alt viltet i skogen er mitt, dyrene på de tusen fjell» (Salmene 50:10).
  • Vi oppmuntres til å følge Guds eksempel og vise barmhjertighet og omsorg for dyrene. «Herren er god mot alle, barmhjertig mot alt han har skapt» (Salmene 145:9). «Selges ikke fem spurver for et par skilling? Og ikke én av dem er glemt hos Gud» (Lukas 12:6). «Den rettferdige har omsorg for sin buskap» (Ordspråkene 12:10).
  • Et aspekt av dyrevelferd er til og med blitt et krav i de ti bud, for på den syvende dagen skal «verken oksen eller eselet eller noe annet av dyrene dine» gjøre noe arbeid (5 Mosebok 5:13).
  • En dag skal vi stå til regnskap for hvordan vi behandler dyr. «Begeret i Herrens høyre hånd skal komme til deg.… Du skal knuses fordi du mishandlet dyr» (Habakkuk 2:17).

Den norske dyrevelferdsloven er et stort dokument med ikke mindre enn 40 paragrafer. Formålet med loven er «å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr» som har en egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.

Arven vi etterlater til våre barn

I dag foregår det en kamp om skaperverket. Noen ønsker å utnytte ressursene for å skaffe seg kortvarig økonomisk profitt og selvtilfredsstillelse, mens andre er opptatt av nestekjærlighet, solidaritet, rettferdighet og neste generasjoners mulighet for overlevelse. Etter den industrielle revolusjon, med en eksplosiv bruk av fossile brennstoffer (kull, olje og naturgass), forurensing, overutnyttelse av naturen og utbredt industriell kjøttproduksjon, er Bibelens advarsler blitt enda mer aktuelle.

Skapelsestro kristne må vise omsorg for hele skaperverket. En slik omsorg er en del av den oppgaven som Gud har gitt oss. Vi kan ikke overlate ansvaret til andre religiøse, til politikere eller til aktivister. Vi må tenke gjennom hvordan vi personlig kan være med på å bevare helsen, verne om miljøet og gi dyrene et verdig liv. La oss arbeide for en verden hvor mennesker har en balansert og sunn helhetlig livsstil, som tar hensyn til miljøet og levende skapningers trivsel og fremtid.