Rettferdiggjørelse ved tro

  • Foto: twinsterphoto/Thinkstock

Er troen eller gjerningene viktigst for frelsen?

Frelse ved tro eller gjerninger?

«Mester… hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» (Lukas 10:25). I likhet med den rike unge mannen er dette et spørsmål også vi søker svar på. Hva skal jeg gjøre for å bli frelst? Hvilke krav stiller Gud stiller meg? Er det noe jeg kan få til? Jesus svarte denne mannen ved å referere til budene, og deretter til selvoppofrelse. Er ikke det frelse ved gjerninger? Kan det likevel være rettferdiggjørelse ved tro alene? Hva innebærer rettferdiggjørelse ved tro? Jesu svar overrasker her, for han sier ved flere anledninger at den som tror på ham, har evig liv. Det oppsummeres kjent i Johannes 3:16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Jesus sier her at Gud elsket verden så høyt at han ga sin eneste sønn for at vi kan få tilgivelse og evig liv gjennom tro på ham. Men hvordan hjelper dette offeret oss? Hvordan fører det til tilgivelse? Hvorfor henviser Jesus til budene når det er tro som frelser?

Tilgivelse:

Utgangspunktet for rettferdiggjørelse ligger i tilgivelse. Vi må innse at synden er et problem for oss. Bibelen sier oss at «alle har syndet og mangler Guds herlighet» (Romerne 3:23), og at «syndens lønn er døden» (Romerne 6:23). «Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss»(1 Johannes 1:8). Om ingenting gjøres vil vi miste livet, for vi er syndere og fortjener død. Det er heller ingenting vi kan gjøre med det; vi har alle syndet og straffen er død.

Og det kunne ha sluttet der. Men det er i denne situasjonen at Jesus kommer. «Det som var umulig for loven, siden den sto maktesløs fordi vi er av kjøtt og blod, det gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn som syndoffer, i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har, og holdt dom over synden i oss» (Romerne 8:3). Loven dømmer oss til døden, men Jesus tok vår straff på seg: «Men han ble såret for våre lovbrudd, knust for våre synder. Straffen lå på ham, vi fikk fred, ved hans sår ble vi helbredet (Jesaja 53:5). «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Korinterbrev 5:21). Det er dette Jesu offer som gjør tilgivelse mulig. For Jesus tilbyr deg å la hans offer gjelde også for deg, slik at du igjen kan stå rettferdig for Guds åsyn. Det skjer ved at du innser ditt behov for hjelp, angrer dine synder og ber om tilgivelse. «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett»(1 Johannes 1:9).

Frikjennelse

Denne delen av rettferdiggjørelsen kaller vi gjerne frikjennelsen. Frikjennelsen innebærer at vi blir erklært rettferdige og at vårt forhold til Gud blir gjenopprettet. Gud erklærer de som tar imot Kristus for skyldfrie, ved å la Jesu rettferdighet telle på deres vegne. Jesus seiret over døden ved at han døde skyldfri og tok våre synder på seg. Så på samme måte som vi fikk syndig natur gjennom Adams fall, kan vi bli gjenopprettet gjennom Jesu offer (Romerne 5:17-19).

Paulus sammenfatter denne rettferdiggjørelsen i Romerne 3:21-28: «Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uavhengig av loven. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som tror. Her er det ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet. Men ufortjent og av hans nåde blir de kjent rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt blod skulle være soningsstedet for dem som tror. Slik viste Gud sin rettferdighet. For han hadde tidligere i tålmodighet holdt tilbake straffen for de synder som var begått. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus. Hva har vi da å være stolte av? Ingenting! Hvilken lov sier det? Gjerningenes lov? Nei, troens lov. For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger» (Kursiv lagt til).

Det er ingenting vi kan gjøre for å fortjene dette. Det hele skjer ved Guds nåde. Uansett hvor hellig vi hadde levd ville vi fortjent død for de syndene vi har gjort, og uansett hva vi gjør i etterkant kan vi ikke betale Gud tilbake for denne nåden. Gjerninger kan ikke frelse oss, det er det troen som gjør (Efeserne 2:8-9). Vi maktet ikke å leve uten å bryte loven, men Jesus klarte det for oss. «Ved ham blir tilgivelse for syndene forkynt dere. Det Moseloven ikke kunne frikjenne dere for, det skal enhver som tror, bli frikjent for på grunn av ham»(Apostlenes gjerninger 13:39). At vi blir erkjent skyldfrie er ufortjent på alle måter, men så høyt elsker Gud oss at han gir oss dette helt gratis.

Vi er rettferdiggjort, erklært skyldfrie, idet vi tar imot dette tilbudet. Det gjør oss ikke rettferdige, men erklærer oss rettferdige. Jesu rettferdighet blir vår rettferdighet gjennom at vi blir troende i Kristus og overgir våre liv til ham. Når vi overgir oss til Jesus og tar imot hans tilbud, dekker han oss med sin rettferdighet. Hans offer dekker vår synd, og tillater Gud å se oss som skyldfrie. Som overgitte troende er vi i Kristus, slik at Gud ser Kristi rettferdighet når han ser på oss.

Helliggjørelse

Men vi vet at Gud ikke bare ser på det ytre; han ser på hjertet. Han har derfor enda et tilbud, helliggjørelse, der målet er at det indre skal matche det ytre. Tilgivelse blir portalen som åpner opp for helliggjørelse, prosessen der Gud gjør reelt hva vi allerede er posisjonelt: rettferdiggjorte. Ordet brukes i Det nye testamente om de troendes separasjon fra ondskap, og er et resultat av å være tro mot Guds ord. Helliggjørelsen er det som gjør oss mer og mer lik Jesus, som er vårt eksempel i riktig livsførsel. Heldigvis er denne helliggjørelsen også en gave fra Gud. Han ser i oss et potensiale som vi kun kan nå ved at han skaper i oss et nytt hjerte og en ny og stødig ånd (Salmene 51:1). Dette ønsker han å gjøre for oss, som en del av rettferdiggjørelsen (1 Tessaloniker 4:3). For selv om vi er blitt erklært rettferdige i Kristus, så synder vi fremdeles (1 Johannes 1:10).

For det har noe å si hvordan vi lever. «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv»(1 Tessaloniker 4:7). Eller som han sier i Romerne «Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?»(Romerne 6:1-2). At vi er blitt rettferdiggjort for Gud er ingen unnskyldning for å fortsette i synden vi ble frelst fra.

Gjerningene våre frelser ikke, men er et resultat av troen. Jesu lidelse og død gir oss et glimt av hva synd egentlig er og hva det fører til. Vi vil ikke ønske å fortsette i synden, og det er Gud som fører til denne endringen i innstilling (Filipperne 2:13). Vi ser igjen at det er Gud som gjør arbeidet; både forvandlingen i innstilling og livsførsel hos den troende kommer fra ham. Helliggjørelse er en Guds gave vi vil trakte etter, og er en naturlig fortsettelse av rettferdiggjørelsen; vi blir forvandlet etter Kristi rettferdighet i tilgivelsen. Vi vil legge fra oss vår tidligere livsførsel, fornye vårt sinn ved Ånden, og ikle oss det nye menneske som er skapt etter Gud (Efeserne 4:20-24).

Vår rolle

Vår rolle i helliggjørelsen er både passiv og aktiv. Passiv fordi vi skal stole på at Gud helliggjør oss idet vi overgir våre liv til ham, og lar han jobbe i oss. Det er Guds vilje at vi skal bli rene og hellige (1 Tessaloniker 4:3, 7), og vi kan stole på at han også vil fullføre dette arbeidet han har begynt i oss (Filipperne 1:6). Vi overgir oss helt til ham og lar ham påvirke våre sinn slik at våre liv blir mer og mer lik Kristus (2 Korinterbrev 3:18).

Men det er også en aktiv del i helliggjørelsen, som ikke må forveksles med frelse gjennom gjerninger. For vi er ansvarlige for å velge å gjøre det som er rett, for overgivelsen tar ikke vekk vår frie vilje. Gud gir oss lysten til å velge rett og legger gjerningene klare for oss (Efeserne 2:10), men vi må selv velge å gjennomføre. Gud vil lære oss å styre vår kropp etter hans vilje. Det innebærer at vi strever etter hellighet (Hebreerne 12:14), flykter fra umoral (1 Korinterbrev 6:18), ikke innretter oss etter de tidligere lyster (1 Peter 1:13-16), blir renset fra urenhet (2 Korinterbrev 7:1), og med all iver strever etter et ærbart liv (1 Peter 1:5-11). Dette faller ikke naturlig for oss, og kan kun gjøres med Guds hjelp.

Både den passive og aktive rollen er nødvendig. Å kun fokusere på det passive vil lett lede til åndelig latskap og mangel på disiplin. Det vil fort gi mangel på åndelig vekst. Samtidig vil overdreven fokus på det aktive lett lede til legalisme, stolthet og gjerningspress, som vil ta gleden ut av kristenlivet. Vi strever etter hellighet, men kun etter den kraft Gud gir oss. Det er en livslang prosess å oppnå dette målet, og helt ferdig blir vi ikke før våre legemer blir forvandlet ved Jesu andre komme (Filipperne 3:21; 1 Tessaloniker 5:23; Kolosserne 3:4; 1 Johannes 3:2). Men selv om det tar lang tid må det ikke neglisjeres. Flere ganger kommer vi til å falle på veien, men Gud er tålmodig og vil reise oss opp igjen når vi ydmykt ber om tilgivelse og hjelp. Gud gir oss ikke opp (Hebreerne 13:5), så la oss ikke gi oss selv opp. (Se også Johannes 10:28-29).

Den Hellige Ånd vil vise oss ufullkommenhetene i våre liv, og Bibelen vil gjøre det samme (Johannes 17:17). Sammenligning med Jesu liv slik Bibelen fremstiller det, og kjennskap til Guds lov gjør oss oppmerksome på våre ufullkommenheter (Romerne 7:7). Loven frelser ikke, men blir som et speil som viser oss hva vi må vaskes bort. Vår del i prosessen blir å tillate at han rengjør oss, ved å gjennomføre valgene Den Hellige Ånd leser oss til. Vi kan se på det som at Gud spør: «Kan jeg vaske her?» Det er rengjøringen som er arbeidet, og det gjør Gud som en gave. Vår del blir igjen villigheten: Tillater vi at han kaster vekk søppelet vi har kommet til å elske gjennom våre syndige liv? Gud har tillit til at vi kan gjennomføre disse valgene ved hans kraft.

Konklusjon

Vi ser at rettferdiggjørelse ved tro har flere sider ved seg.

  • Vårt kristne liv begynner ved omvendelsen når vi innser vårt behov for hjelp, og takker ja til Jesu tilbud om frelse. Vi kler da på oss Jesu rettferdighet, og Gud erklærer oss for skyldfrie gjennom Jesu offer på korset. Dette er frikjennelsen, og begynnelsen av kristenlivet. Vi kan regne oss som «døde for synden, men som levende for Gud i Kristus Jesus” (Romerne 6:11).
  • Etter denne frikjennelsen starter prosessen der vår karakter og livsførsel skal endres for å bli mer og mer lik Jesus. Dette er helliggjørelsen. Vi ønsker ikke å la synden ha herredømmet i våre liv så vi følger dens lyster (Romerne 6:12). Vi vil ikke lenger ønske å leve i synd, og Gud gir oss denne forvandlingen som en gave. Når helliggjørelsen er i gang hersker ikke lenger synden over oss (Romerne 6:14). Gjennom helliggjørelsen vil Gud gjenopprette oss både i tanker og gjerninger til tilstanden vi tapte i syndefallet.

Både frikjennelsen og helliggjørelsen skjer ved Guds nåde, gjennom hans tilbud og hans kraft. Mens frikjennelsen skjer momentant, er helliggjørelsen en livslang prosess. Om frikjennelsen er begynnelsen på veien, er helliggjørelsen selve vandringen. Sammen danner de rettferdiggjørelse ved tro. Uten et ønske om helliggjørelse, et ønske om å leve etter Guds vilje, har en ikke forstått syndens onde karakter. Tilsvarende begynner ikke helliggjørelsen før omvendelsen, der vi ikler oss Kristi rettferdighet. Vi ser dermed at frikjennelsen og helliggjørelsen er avhengig av hverandre, og sammen danner rettferdiggjørelsen. Begge er et tilbud fra Gud som vi ikke kan fortjene, men ydmykt må takke ja til. Tilbudet dekker både fortid og fremtid: Fortid gjennom at Gud ved sin nåde tilbyr tilgivelse for begått synd, fremtid gjennom at Gud ved sin kraft og nåde tilbyr seier over Djevelens fristelser, gjennom den iboende Kristus. Begge ved nåde, begge som tilbud. Takker du ja til disse tilbudene?