Skriket fra skogen

  • Foto: ES3N/Thinkstock

De store skoger er planetens lunger. Tørker de ut? Hva skjer så med «de flyvende elver» i atmosfæren? Hvorfor skriker Skrik? Ved livets elv får vi svar, som kanskje trøster også Edvard Munch.

I en av salmene i Skriften hører vi om noen som skal synge en ny sang for Herren. Ja, hele jorden skal synge for ham: «Marken og alt det den bærer, skal juble, hvert tre i skogen skal rope av fryd» (Salmene 96:12). I vårt rike og vannrike land synger vi: «Kom mai, du skjønne milde, gjør skogen atter grønn, og la ved bekk og kilde, fiolen blomstre skjønn.» En slik sang er nesten blasfemisk i verdens tørstende land.

De store skogene er planetens lunger. Tørker de ut? Kanskje bør de som ikke «tror» at klimaendringene er skapt av oss selv, rope i skogen for å få svar?

En gang var store deler av jorden dekket av skog. Men etter hvert som vi har kolonisert naturen, har vi også felt og fragmentert de fleste skogene, og det får dramatiske konsekvenser for artene som lever i dem. De blir så å si fanget i små «øyer» av skog. I løpet av de siste 20 årene har gjennomsnittlig 50 prosent av artene forsvunnet fra de skogene som er oppsplittet slik, og kurven peker fortsatt nedover.

Og det er i de mer eller mindre urørte områder i skogen vi finner mangfoldet av liv – så vel i sørlige tropiske regnskoger som her i landet.

«De flyvende elver»

Hva betyr så det store «røveriet» av skogen for klimaet og menneskenes framtid? Som forventet ser vi de verste virkningene av rovdriften i de brasilianske regnskogene. Og vi kan ikke gjøre oss ansvarets byrde lett, for vi innfører minst 400 tusen tonn soya til dyrefôr. Og vi spiser til og med kjøtt fra utlandet som heller ikke er bærekraftig.

Vitenskapen vet at trærne frigjør vanndamp i atmosfæren ved fordunstning, og denne fuktigheten blir ført til andre landområder og faller ned som regn. Dette fenomenet blir beskrevet som «de flyvende elver» – et navn som ble popularisert av meteorologen José Marengo. De virtuelle elvene i luften transporterer vann fra Amazonas til det sørlige Brasil, det norlige Argentina, Uruguay og Paraguay. Et middels stort tre kan sende 1000 liter vanndamp inn i atmosfæren daglig. Mens hver kvadratmeter av havet frigjør omlag en liter vann hver dag, fordamper det samme flateinnholdet i regnskogen åtte ganger så mye, på grunn av de mange lag av løv i trekronen.

For fem år siden slo Antonio Nobre, en brasiliansk klimaforsker, fast at uten de flyvende elvene vil en stor del av det sørlige Brasil, som produserer omtrent 70 prosent av landets BNP, tørke opp. Å avskoge Amazonas-skogen ved å drive tømmerhogst og landbruk, vil resultere i mindre avlinger andre steder. Røyken fra branner som blir påtent for å klargjøre mer jord til dyrkning, sender partikler opp i atmosfæren, som igjen fører til mindre nedbør og derfor blir risikoen for «alminnelige» skogbranner forhøyet. Det er sannsynlig at tørken i det sørlige Brasil i 2009 var en følge av redusert «vannføring» i de flyvende elvene, og den enda hardere tørken i 2014 har forsterket mistanken.

Det kan virke utrolig, men den vannmengden som blir transportert av de flyvende elvene, er sannsynligvis like stor, eller større enn vannmengden i Amazonas selv. Vi ser kanskje at ødeleggelsen av regnskogen snart når et kritisk punkt som gjør det umulig å produsere nok nedbør i framtiden? Ja, det er ikke vanskelig å forestille seg at en slik prosess kan få katastrofale følger, også for befolkningen i de store byene. I Sao Paulo, for eksempel, bor det minst 20 millioner mennesker, og en permanent vannmangel vil først gå ut over dem som bor i slummen.

Mindre nedbør påvirker også de store skogenes kapasitet til å binde klimagasser. I løpet av en tørr sommer i 2005, mistet Amazonas anslagsvis 1,6 gigatonn karbondioksid, nesten like mye som Russlands årlige utslipp.

Naturen skriker mer enn den synger

Siden 2000 har manglende vanntilførsel rammet omlag 70 prosent av regnskogen selv og 80 prosent av savannene. Man har observert at vegetasjonen har mistet en synlig del av grønnfargen. Hvis tørkeprosessen fortsetter, og flere studier forutser dette, kan det føre til en kraftig økning i utslipp av karbon i Amazonas-deltaet, ifølge mange framtredende vitenskapsmenn. Hele det økologiske systemet i den veldige villmarken er truet av at den baldakinen som trekronene utgjør, blir borte, og i et alarmerende tempo.

Planetens lunger er alvorlig skadet.

Og naturen skriker mer enn den synger. Ja, det er som om Edvard Munch hadde en forutanelse om hva menneskene ville påføre naturen da han gjorde ferdig Skrik i 1893. På rammen skrev han en slags forklaring: «Det store skrig i naturen.» Han forsøkte å fange det moderne menneskes forpinte sjel, slik det er uttrykt i hans eget dikt: «Jeg gik bortover veien med to venner - så gik solen ned – himmelen ble pludselig blodrød - jeg stanset, lænet mig til gjærdet træt til døden – over den blåsvarte fjord og by lå blod og ildtunger – mine vænner gik videre og jeg stod igjen skjælvende av angst – og jeg følte at det gik et stort uendelig skrig gjennem naturen.»

Er det en naturlig pessimisme? Vi har bare én planet, og med den utviklingen som skjer i global målestokk, er vi på feil klode.

Hvis vi hvisker i skogen, får vi svar. Hører vi?

Elven med livets vann

Men vi hører også stemmen fra fortiden som gir et fantastisk bilde av framtiden: «På begge elvebreddene skal det vokse alle slags frukttrær. Løvet på dem skal ikke visne, og frukten skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære frukt; for vannet de får, strømmer ut fra helligdommen. Trærnes frukt skal tjene til føde og bladene til legedom,» skriver profeten (Esekiel 47:12). Det er en framtid som Gud har «åpenbart for oss ved sin Ånd» (1 Korinterbrev 2:10).

Og i et syn ser Johannes en elv med livets vann, som springer ut fra Guds og Lammets trone. Han ser også livets tre ved elven. «Det bærer frukt tolv ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet er til legedom for folkene. Det skal ikke lenger finnes noe som er under forbannelse» (Åpenbaringen 22:2). Følgene av vår rovdrift skal ikke alltid forringe og forpeste jorden.

Her er mer enn de flyvende elver.