Sabbatens betydning

  • De som helligholder den sjuende dagen, gjør det ikke for å rettferdiggjøre seg selv. De holder sabbat fordi de tror på Kristus som sin skaper og frelser.

    Foto: Brand X Pictures/Thinkstock

Sabbaten har stor betydning og inneholder store åndelige rikdommer.

Sabbaten og apostlene

Disiplene holdt sabbaten høyt i ære. Det viste de etter Kristi død. De var travelt opptatt med å forberede hans begravelse, «på sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde» (Lukas 23:56). De ville fortsette sitt arbeide på søndagen, på «den første dagen i uken» (Lukas 24:1).

Apostlene gikk til gudstjeneste på sabbaten, slik Kristus hadde gjort. Da Paulus var på misjonsreiser gikk han i synagogen på sabbaten og forkynte Kristus (Apostlenes gjerninger 13:14; 17:1-2; 18:4). Selv hedningene inviterte ham til å tale Guds ord på sabbaten (Apostlenes gjerninger 13:42, 44). Hvis det ikke fantes noen synagoge, lette han etter et sted hvor man pleide å ha gudstjeneste på sabbaten (Apostlenes gjerninger 16:13). Kristus gikk til gudstjeneste på sabbaten. Slik viste han at man bør tilbe Gud på den sjuende dag. Paulus fulgte Kristi eksempel.

Det står ikke noe sted i Bibelen at vi skal helligholde andre dager i uken enn sabbaten. Det står ikke at noen av de andre dagene er helliget eller velsignet. Heller ikke Det nye testamente sier noe om at Gud har endret hviledagen fra sabbaten til en annen dag.

Det står tvert imot i Bibelen at Gud har bestemt at hans folk skal holde sabbaten hellig gjennom evigheten. «For slik den nye himmel og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt ansikt, sier Herren, slik skal deres ætt og navn bestå. Og det skal skje: Fra nymånedag til nymånedag, fra sabbat til sabbat, skal alle mennesker komme og tilbe for mitt ansikt, sier Herren» (Jesaja 66:22-23).

Sabbatens betydning

I det resterende skal vi se at sabbaten har stor betydning og inneholder store åndelige rikdommer.

1. En evig påminner om skapelsen

Sabbaten skal først og fremst minne oss om verdens skapelse (2 Mosebok 20:11). Befalingen om å holde den sjuende dagen hellig er «direkte knyttet til skapelsen, og er en direkte følge av den. Menneskeheten skylder sin eksistens til skapelseshandlingen, og vi blir minnet om det gjennom sabbaten. Det er grunnen til at menneskeslekten har plikt på seg til å rette seg etter sabbatsbudet[i]».

De som holdt sabbaten til minne om skapelsen, gjorde det i takknemlig anerkjennelse til «Gud som sin skaper og rettmessige herre, at de var hans verk og undergitt hans myndighet. Slik skulle den være et stadig minne for hele menneskeslekten. Den skulle ikke oppfattes som en skygge eller være begrenset til et bestemt folk»[ii]. Så lenge vi tilber Gud fordi har er vår skaper, vil sabbaten være et tegn på-, og et minnesmerke om sabbaten.

2. Et symbol på forløsning

Sabbaten var allerede et minne om skapelsen da Gud fridde Israel fra fangenskapet i Egypt. Nå ble den også et minne om utfrielsen (5 Mosebok 5:15). «Det var Herrens plan at den ukentlige sabbatshvilen, hvis den ble feiret riktig, alltid skulle fri mennesket fra et egyptisk fangenskap som ikke var begrenset til et bestemt land eller århundre; det skulle omfatte alle land og enhver tidsalder. De som lever i dag trenger utfrielse fra det fangenskap som skyldes grådighet, begjær og makt, sosial urettferdighet, synd og selviskhet.[iii]»

Når vi ser på korset, fremstår sabbaten som et spesielt symbol på frelsen. «Den er et minne om utgangen fra syndens fangenskap under Immanuels ledelse. Vår aller største byrde er den skyld som vår ulydighet har skapt. Sabbatshvilen viser tilbake til Kristi hvile i graven, den hvilen som fulgte etter seieren over synden. Den tilbyr den kristne en enestående mulighet til å motta og erfare Kristi tilgivelse, fred og hvile.[iv]»

3. Et tegn på helliggjørelse

Sabbaten er et tegn på Guds forvandlende kraft, et tegn på hellighet eller helliggjørelse. Herren sier: «Du skal si til israelittene: Mine sabbater skal dere holde; for sabbaten er et tegn mellom meg og dere i slekt etter slekt, for at dere skal kjenne at det er jeg, Herren, som helliger dere» (2 Mosebok 31:13 Sml. Esekiel 20:20). Derfor er sabbaten også et tegn på Gud, for det er han som helliger. Mennesker blir helliget ved Jesu blod (Hebreerne 13:12). Sabbaten er også et tegn på at den troende tar imot hans blod for å få syndstilgivelse.

Gud har satt sabbaten til side for hellig bruk. Det samme er tilfelle for hans folk. De skal være hans vitner. De blir helliget når de har åndelig fellesskap med ham på sabbaten. De lærer at de ikke skal stole på seg selv, men på Gud som helliger dem.

«Den kraft som skapte alt, gjenskaper også sjelen så den vil likne ham. Sabbaten er et tegn på helliggjørelse for de som holder den hellig. Sann helliggjørelse er harmoni med Gud – likhet med ham i karakter. Man får den når man er lydig mot de prinsipper som beskriver hans karakter. Sabbaten er et tegn på lydighet. Den som av hele sitt hjerte adlyder det fjerde budet vil lyde hele loven. De blir helliget ved lydighet.[v]»

4. Et tegn på lojalitet

Kunnskapens tre, som stod midt i Edens hage, stilte Adams og Evas lojalitet på prøve. På samme måte stiller sabbatsbudet, som står midt i tibudsloven, alle menneskers lojalitet til Gud på prøve.

Bibelen sier at før Jesu gjenkomst vil hele menneskeheten bli delt i to grupper. Den ene gruppen er lojal og «holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åpenbaringen 14:12). Den andre gruppen tilber «dyret og bildet av det» (Åpenbaringen 14:9). Innen den tid vil Guds sannhet komme til ære og verdighet, og alle vil bli klar over at hviledagen er et vitnesbyrd om at man er lojal til Skaperen, fordi man holder sabbaten, ukens sjuende dag.

5. En dag da vi kan oppleve Guds nærhet på en særlig måte.

Gud skapte dyrene for at de skulle være til glede for menneskene (1 Mosebok 1:24-25). Men mannen og kvinnen kan oppleve en høyere form for samvær (1 Mosebok 2:18-25). Da Gud gav menneskene sabbaten, gav han dem en gave som gjør det mulig for dem å oppleve den aller høyeste form for fellesskap, nemlig fellesskapet med selve skaperen. Menneskene ble ikke skapt for at de bare skulle være sammen med dyrene eller hverandre. De ble skapt for å være sammen med Gud.

Det er på sabbaten at vi på en helt spesiell måte kan oppleve at Gud er blant oss. Hvis sabbaten ikke eksisterte, ville vi alltid slite og streve. Da ville alle dager være like, og vi ville utelukkende holde på med sekulært arbeide. Sabbaten gir oss håp, glede, mening og mot. På sabbaten har vi tid til å tenke på Gud. Vi kan be til ham, synge til hans ære, lese i hans Ord og tenke over det, og vi kan glede oss over evangeliet sammen med andre mennesker. På sabbaten kan vi på en særlig måte erfare Guds nærhet.

6. Et tegn på rettferdiggjørelse ved tro.

Kristne erkjenner at ikke-kristne som har en opplyst samvittighet, og som leter oppriktig etter sannheten, kan komme til å forstå retningslinjene i Guds lov, hvis de tar imot Den hellige ånds hjelp (Romerne 2:14-16). Dette forklarer hvorfor mennesker som ikke er kristne, til en viss grad har kunnet rette seg etter ni av de ti bud. Sabbatsbudet er en unntakelse.

Det er mange som innser at det er fornuftig å ha en ukentlig hviledag, men de har vanskelig for å skjønne at de synder hvis de da holder på med arbeid som de med god samvittighet kan gjøre på andre dager. Naturen har ikke gitt oss en forklaring på hvorfor vi bør holde sabbaten. Ellers i universet fortsetter planetene å kretse i sine baner, planter vokser, være veksler mellom sol og regn, og for dyrene er alle dager like. Hvorfor skal da mennesker holde sabbat den sjuende dagen i uken? Den kristne vet vare om én grunn: Gud har sagt det.

Den eneste fornuftige grunn til å helligholde den sjuende dagen er at Gud har sagt vi skal gjøre det. De som gjør det, holder sabbat fordi de tror på Kristus og har tillit til ham, for det er han som har innstiftet sabbaten. Når kristne holder sabbat, viser de at de er villige til å gjøre Guds vilje i stedet for å gå sine egne veier.

De som helligholder den sjuende dagen, gjør det ikke for å rettferdiggjøre seg selv. De holder sabbat fordi de tror på Kristus som sin skaper og frelser. Mennesker holder sabbaten hellig når Gud har rettferdiggjort og helliggjort dem som tegn på at de er blitt utfridd fra syndens slaveri og har tatt imot hans fullkomne rettferdighet.

«Et epletre blir ikke et epletre fordi det vokser epler på det. Eplene vokser på treet fordi det er et epletre. En ekte kristen holder heller ikke sabbatsbudet eller de andre ni budene for å bli rettferdig. Det er en naturlig følge av at Kristus har tildelt ham sin rettferdighet. Derfor er ikke de som holder sabbat lovtreller. At den troende helligholder den sjuende dag, er et ytre tegn på en indre erfaring – at han er rettferdiggjort og helliggjort. Derfor er det ikke for å vinne Guds gunst at den ærlige sabbatsholder unngår å gjøre visse ting som er forbudt på sabbaten. Årsaken er at han elsker Gud og ønsker å komme så nær ham som mulig på sabbaten.[vi]»

Når vi holder sabbaten, viser vi at vi ikke lenger stoler på våre egne gjerninger, og at vi tror på at kun Kristus, skaperen, kan frelse oss. «Når vi helligholder sabbaten på den rette måten, viser vi at vi av hele vårt hjerte elsker Jesus Kristus, vår skaper og frelser, som gjør oss til nye mennesker. Dermed blir helligholdelsen av den riktige dagen og på den riktige måten et tegn på rettferdiggjørelse ved tro.[vii]»

7. Et symbol på hvilen i Kristus

Sabbaten var et minne om at Gud hadde fridd Israel ut fra Egypt, og gitt dem hvile i det jordiske Kanaan. Den var et kjennetegn. De befridde, forløste israelitter holdt sabbat, de andre folkeslagene gjorde det ikke. Sabbaten er også et tegn på at mennesker har blitt befridd fra synden, og har tatt imot Guds hvile. De forløste er blitt utskilt fra verden.

Alle som går inn til den hvilen som Gud tilbyr dem, hviler fra sine gjerninger, på samme måte som Gud hvilte fra sine (Hebreerne 4:10). Dette er en åndelig hvile, en hvile fra våre ‘egne gjerninger’; man holder opp med å synde. Det er denne hvilen Gud innbyr sitt folk til å få del i, og det er den som både sabbaten og Kanaan er symboler på.[viii]»

Da Gud fullendte skaperverket og hvilte på den sjuende dag, Gav han Adam og Eva mulighet til å hvile i ham ved hjelp av sabbaten. Selv om de ikke oppnådde det, tilbyr Gud fortsatt å gi menneskeheten denne hvilen. Sabbaten fortsatte med å være et minne om denne hvilen etter syndefallet. «Helligholdelse av sabbaten, ukens sjuende dag, er altså ikke bare et vitnesbyrd om at man tror at Gud har skapt alt, men også om at man tror at Gud makter å forvandle menneskenes liv og gjøre dem skikket til å gå inn til den evige ‘hvile’, som han fra begynnelsen hadde til hensikt å gi dem som bor på jorden.[ix]»

Gud hadde lovet å gi det bokstavelige Israel denne åndelige hvilen. De fikk den ikke, men Guds tilbud gjelder fortsatt. «Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk» (Hebreerne 4:9). Alle som ønsker å gå inn til denne hvilen «må først i tro gå inn til hans åndelige ‘hvile’ – en sjelelig hvile fra synd og fra menneskets egne bestrebelser for å oppnå frelse.[x]»

Det nye testamente oppfordrer den kristne til ikke å vente med å tilegne seg denne nådens og troens hvile, for det beste tidspunktet er «i dag» (Hebreerne 4:7; 3:13). Alle som er gått inn til denne hvilen – den frelsende nåde som man mottar ved troen på Jesus Kristus – har sluttet å prøve å oppnå rettferdighet ved sine egne gjerninger. Man kan altså se på helligholdelsen av sabbaten, ukens sjuende dag, som et symbol på at den troende er gått inn til evangeliets hvile.

 

[i] «Sabbath», SDA Encyclopedia, s. 1237.

[ii] White, Ellen G. Alfa og Omega, (Norsk Bokforlag, 1990), 1:27.

[iii] Bacchiocchi, Samuele. Rest for Modern Man, s. 15.

[iv] Ibid., s. 19.

[v] White, Ellen G. Testimonies, 6:350.

[vi] Shuler. God’s Everlasting Sign, s. 89.

[vii] Ibid., s. 94.

[viii] Andreasen. Sabbath, s. 105.

[ix] SDA Bible Commentary, rev. ed., 7:420.

[x] Ibid.