Er alle profeter ekte?

  • En person kan leve et godt liv og ha en utmerket innflytelse på andre, men det gjør ikke vedkommende til en profet. Kall og alle de andre testene må også passe.

    Foto: Nomadsoul1/Thinstock

Bruk disse bibelske testene for å avgjøre om profeten er ekte!

En profet er en person kalt av Gud til tjeneste for ham. En slik person ble kalt Nabi eller Seer. De fikk se inn i framtiden og ble vist ting som skulle skje. Å forutsi fremtidige hendelser var kun en del av profetens oppgaver. Ellers gikk oppgaven fra Gud ut på å forkynne for folket, gi råd, tilrettevisning og oppmuntring.  

Bibelen advarer mot falske profeter. Den gir eksempler på både ekte og falske profeter og profetier. Også i dag, i kristen sammenheng, er det forkynnere og kirkeledere som tar seg titler. Noen kaller seg apostler og andre profeter. Hvordan skal du og jeg kunne skjelne mellom en ekte og en falsk profet? Er det mulig? Ja, Bibelen gir oss kjennetegn slik at vi kan teste ut hva som er ekte eller falskt.

I en tale om framtiden advarte Jesus to ganger om å være på vakt overfor falske profeter: «Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill... For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill» (Matteus 24:11, 24). Advares det mot noe falskt, forutsettes det også å være en ekte variant.

Paulus advarer ikke generelt mot profeter. I Efeserne kan vi lese om hensikten med gavene Kristus gav til menigheten: «Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp kunne bygges opp, inntil vi alle når frem til enhet i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket, som er fullvoksent og har hele Kristi fylde» (Efeserne 4:11-13). Disse gavene, inklusive profetgaven, skulle være i menigheten så lenge det var behov for dem. Disse gavene skulle være tilstede i menigheten, og er kjennetegn på Guds sanne menighet.  

Vi ser at Paulus advarer ikke mot ekte profeter. Han utfordrer deg og meg som leser Bibelen: «... forakt ikke profetordet, men prøv alt og hold fast på det gode» (1 Tessaloniker 5:20-21). Alt som gir seg ut for å være profeti eller profet er ikke av det gode. Den onde har laget forfalskninger av Guds gode og ekte gaver. Derfor utfordres vi til å avsløre bedrag og forsøk på å føre vill. Dette var situasjonen på Bibelens tid, og det er ikke mindre aktuelt i dag. En ekte profet vil ikke undervise om noe som er i strid med Bibelens ord.

Det er fire hovedtester av en profet i Bibelen. Alle testene må passe om en skal trekke riktig konklusjon:

Test 1: «Til ordet og til vitnesbyrdet!...» (Jesaja 8:20)

En senere profet vil alltid være i harmoni med det Gud tidligere har åpenbart. Profetene talte ord fra Gud, idet de ble inspirert av Den Hellige Ånd. Han motsier ikke seg selv. Et godt eksempel på en profet som anvendte denne testen på en annen finner vi i Jeremia 28. Tanken er at Jeremia sier til Hananja: Vi får se hvilken profeti som går i oppfyllelse. Senere konfronterte Jeremia ham og fortalte rett ut at Gud hadde ikke sendt ham (Jeremia 28:15). Alvoret med en falsk profeti ser vi i vers 16, der Hananja fikk vite at han på grunn av dette skulle dø det samme året.

Når en som gjør krav på å være Guds profet består denne første testen, noe som kan kreve tid, er vi klar til å gå videre med neste test.

Test 2: «Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matteus 7:20).

Bakgrunnen for denne testen finner vi i Matteus 7:15: «Ta dere i vare for de falske profetene!...» Et godt tre bærer god frukt, og et dårlig tre bærer dårlig frukt. Hvilket liv lever personen, og hvilke resultater av lære og innflytelse kan vi se i menigheten? Vanligvis krever denne testen mer tid og er vanskeligere å kontrollere enn den første.

Det stilles høye krav til en som er en Guds representant. På den andre side gjør ikke den profetiske gave personen feilfri. Han eller hun er et menneske, og ikke feilfri. Det er ikke enkelte feiltrinn som avgjør denne testen, men livet vedkommende lever, og innflytelsen på enkeltmennesker og menigheten.

En person kan leve et godt liv og ha en utmerket innflytelse på andre, men det gjør ikke vedkommende til en profet. Kall og alle de andre testene må også passe. Dersom en person lærer i harmoni med Guds ord og de tidligere profetene, lever et gudfryktig og oppbyggelig liv, da kan vi konkludere at vi er klar for den neste testen.

Test 3: «... må ordet til profeten gå i oppfyllelse...» (Jeremia 28:9).

Forutsigelser er ikke hovedoppgaven til profeten, men profetene fikk i mange tilfeller åpenbaringer om framtiden. Når slike forutsigelser forelå, ville det være viktig at det ikke var i strid med tidligere budskaper. Forutsigelsene måtte gå i oppfyllelse. Her gjelder ikke annet enn at det alltid og fullt ut stemte. Noen profetier ble oppfylt i profetens egen tid, mens andre gikk i oppfyllelse senere i historien.

Profetier og løfter ble ofte gitt på betingelser (cf. Jona 3-4). Om forutsetningene og betingelsene ikke ble oppfylt, gikk heller ikke profetien i oppfyllelse. Profeten ble ikke dermed en falsk profet.

Test 4: «... bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod...» (1 Johannes 4:2).

Dette er mer enn å bekjenne sin tro på at Jesus har levd. Det er snakk om å tro det Bibelen lærer om Jesus: «...Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Johannes 1:14). Ordet ble kjøtt i inkarnasjonen av Guds Sønn som menneske. Tidligere vers i Johannes 1 presenterer Ordet som Gud, Skaper, Livgiver, og Lyset. Hans fødsel, syndfrie liv, og stedfortredende død, oppstandelse og himmelfart, tjeneste som Øversteprest i den himmelske helligdom, hans annet komme, er alt nært knyttet opp til troen på at han kom i kjøtt og blod, og bekjennelsen av Jesus som Herre og Frelser. Profetens liv må samsvare med en slik bekjennelse. «For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod...» (2 Johannes 7).

Andre kjennetegn

Disse fire bibelske kjennetegn er tilstrekkelig i seg selv til å teste hvem som er en sann profet og hvem som er falsk. I tillegg til disse hovedtestene, finnes det noen kjennetegn en skulle merke seg. Plassen tillater meg ikke å gå i detaljer her, men la meg kun nevne kort: a) Fysiske manifestasjoner, b) Timingen, c) Trygg og fryktesløs opptreden, d) Høyt åndelig nivå, e) Praktisk natur. Ikke alle disse kjennetegn var nødvendigvis tilstede samtidig. Disse forholdene skal en ikke tilskrive den samme betydning som de fire bibelske hovedtestene.

Noen profetier er gitt i symbolikk, men kan forstås ved å bruke bibelske tolkningsprinsipper. Ikke bare må vi avvise det falske, men utfordringen for oss ligger i å oppdage og følge det ekte.

«... Vær tro mot Herren deres Gud, så skal dere stå støtt! Vær tro mot profetene hans, så skal dere ha lykken med dere!» (2 Krønikebok 20:20).