En Gud som ser ut som Jesus

  • Foto: B-C-Designs/Thinkstock

Gjør du forskjell på Det gamle- og Det nye testamente?

«Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra – ned fra Herren, fra himmelen. Han ødela disse byene, hele sletten, alle som bodde i byene, og alt som vokste på marken» (1 Mosebok 19:24-25).

Det finnes «kristne» som leser denne teksten og tror de vet hvordan Gud føler det når han ser mennesker opptre umoralsk… som til og med tar på seg å uttrykke «Guds hat» over alle syndere. Kanskje siterer de Salmene 139:21-22? «Herre, jeg hater dem som hater deg, og avskyr dem som står deg imot. Jeg hater dem med et grenseløst hat, de er blitt mine fiender.» De tror de er bibelske fordi de siterer Bibelen. Men de er ikke Jesus-etterfølgere.

Det nye testamente lærer tydelig at før Jesus kom, var det ingen som egentlig hadde sett hvordan Gud var (Matteus 11:27; Johannes 1:18; 14:8-11; Kolosserne 1:15; Hebreerne 1:1-3.) Selv loven og profetene må vike for Jesus (Matteus 17:1-8). De er bare skyggebilder. Jesus er virkeligheten (Hebreerne 10:1, Kolosserne 2:17).

«Han (Jesus) sendte bud foran seg, og de dro av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly. Men der ville de ikke ta imot ham… Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: ‘Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem?’ Men han snudde seg og talte strengt til dem. ‘Dere vet ikke hva slags ånd dere er av’, sa han. ‘For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse’ (Lukas 9:52-55).

Klarer vi å la Jesus få forrang over 1 Mosebok? Klarer vi å tro at Jesus bedre enn Moses viser oss Guds sanne jeg?

Om vi leser skyggebildene i lys av Jesus kan det hende vi får øye på omrisset. «Menneskene i Sodoma var onde og syndet grovt mot herren» (1 Mosebok 13:13). Likevel ble de frelst gjennom Guds tjener Abraham (1 Mosebok 14) da krigen truet med å utslette dem. Men klageropene fra ofrene fortsatte og Gud steg til slutt ned som svar på bønnene (1 Mosebok 18:20). Det endte nesten med at byen igjen ble frelst (1 Mosebok 18:32). Gud var faktisk glad i de bortkomne barna i Sodoma. Likevel ligger fortellingen i skyggen av Jesus.

Elia kalte ild ned fra himmelen for å fortære sine fiender (2 Kongebok 1:9-15). Men hans etterfølger Elisja eliminerte sine fiender ved å invitere dem på fest (2 Kongebok 6:8-23) og helbrede dem (2 Kongebok 5:1-19). Og Guds nåde mot de onde menneskene i Ninive (de laget selv bilder av hvordan de flådde mennesker levende for moro skyld), var så stor at selv profeten ikke klarte henge med (Jona 4).

Og likevel er det først i Det nye testamente Jesus sier at det ikke er nok å elske Gud og sin neste. Skal man likne på Far i himmelen må man elske sine fiender slik at de forstår de er elsket (Matteus 5:43-48). Vil du vite hvordan Gud følte for menneskene i Sodoma må du se på Jesus på korset… ikke på 1 Mosebok. Slik er en Gud som ser ut som Jesus.