Ikke prøve, men øve

  • Foto: Rawpixel/Thinkstock

Vil vi lære av mennesker som tenker og tror forskjellig fra oss, må vi øve - ikke prøve.

Jeg er vant med å ha fokus på trosfrihet, menneskerettigheter og engasjement for menneskers ve og vel. Adventistkirken har et helhetlig menneskesyn og driver humanitært utviklings- og nødhjelpsarbeid blant annet gjennom den internasjonale hjelpeorganisasjonen ADRA, med arbeid i 138 land. Adventister er også opptatt av religionsfrihet og samvittighetsfrihet og var i sin tid initiativtakere til The International Religious Liberty Association (IRLA) som ble stiftet i 1893 og arbeider for å fremme religionsfrihet slik det er definert i Artikkel 18 i menneskerettserklæringen: «Enhver har rett til tanke- samvittighets- og religionsfrihet.» I dag samler IRLA deltakere fra ulike politiske og religiøse miljøer. Tidligere biskop Gunnar Stålsett har i mange år vært medlem av IRLAs ekspertgruppe.

Dette er vel og bra, men hva med meg i mitt nærmiljø? Hvordan kan jeg være aktiv i mitt nærområde for å skape dialog, inkludering og et samfunn hvor menneskeverdet står i fokus?

Mangfold
Mangfoldet er stort i Norge. En skulle derfor tro at takhøyden for annerledeshet er stor, men er det alltid slik? Omsorgen for miljø og dyrevelferd settes på dagsorden, men er menneskerettigheter regnet som like viktige som dyrenes rettigheter?

Det er ingen selvfølge at jeg ønsker en tilsvarende frihet for andre som jeg krever eller forventer selv. Det er interessant å legge merke til at kirker, menigheter og religiøse organisasjoner som selv har måttet kjempe for sin rett til trosfrihet, ikke alltid har hatt like lett for å innrømme andre den samme retten. Mange reiste til USA på sytten- og attenhundre-tallet, fordi religionsfriheten i Europa hadde trange kår. Men da det nye samfunnet skulle etableres, var betingelsene klare; for å stemme måtte man være hvit mann, jordeier og protestant.

Øve, ikke bare prøve
Jeg var så heldig å tilbringe et par år i England tidlig på nittitallet. Vi kom som en liten studentfamilie til et land som lå nært Norge både geografisk, språklig og kulturelt. Tidlig innså vi at de nye vennene vi fikk for det meste kom fra Norge eller Skandinavia. Det var ikke planlagt eller villet, men det skjedde.

Erfaring har lært meg at dersom jeg vil det annerledes, må jeg gå aktivt inn for at det skal bli annerledes. Og da tenker jeg ikke at vi skal prøve, men vi må øve. La meg forklare: Dersom jeg vil spille et instrument, for eksempel piano, så må jeg øve på å spille piano. Dersom jeg bare setter meg ned og prøver å spille, blir det aldri bra. Men om jeg øver og øver, kan det bli bra med tiden. Det er først når jeg virkelig har øvd at jeg kan spille piano.

Te, kunst og dialog
Forum for Tro og Livssyn (FTL) er et sted hvor en øver på å være sammen med-, og lærer av mennesker som tror og tenker forskjellige fra en selv. Forumet skaper arenaer hvor flere kan komme sammen og øve.

Hver høst arrangeres et skoleseminar for tredje klasse på de videregående skolene i Kristiansand. Årets arrangement het Sammen for at bedre samfunn, og ble omtalt i Fedrelandsvennen den 22. september.

Et annet arrangement er Sacra Art, som er todelt. Første del består av en kveld med musikalske innslag fra ulike kulturer og sammenhenger og vi leser fra hverandres hellige tekster. Andre delen er et gjestebud åpent for alle. Her er det viktigste at vi spiser og snakker sammen. Målet er at alle skal få oppleve gode menneskemøter.

Forumet arrangerer også dialogmøter på Kristiansand bibliotek. Innledere fra ulike tros- og livssynssamfunn setter ulike tema på dagsorden. Vårt siste dialogmøte het: Tro møter tro, og den 21. oktober fortsetter dialogmøtene med tema: Det livssynsåpne samfunn.

Et teselskap er en liten gruppe på 7-10 mennesker med ulike livssyn, som kommer sammen, drikker te og snakker. Vi starter med at en av oss forteller litt om seg selv og sitt eget livssyn. Deretter samtaler vi om et samfunnsrelatert tema. Teselskapet gir oss muligheten til å lære hverandre å kjenne - en blir ikke så redd for «de andre» etter å ha drukket te sammen.

Uenighetsfellesskap

Å samarbeide med mennesker som tror og tenker forskjellig fra en selv, er utfordrende og kan gi noen overraskelser underveis. Noen ganger kan det være krevende bare det å finne et sted for arrangementene våre, som vi alle er komfortable med. Er det greit å ha et arrangement i en kirke, i en moske eller må det være på et nøytralt sted? Og hvilke ord bruker vi? Kan vi bli enige om navn på arrangementene våre? For eksempel er Fredsmesse, Fredskonsert og Sammen for fred, det samme arrangementet som har fått nytt navn fra år til år fordi vi ikke har klart å finne et navn som klinger godt i alles ører.

Det er spennende å være i dialog med andre som utfordrer din tro, dine tradisjoner og dine verdier. Det kan sammenlignes med en reise som setter spor og gir ringvirkninger.

Gjennom engasjementet i FTL har jeg fått nye venner. Kanskje jeg til og med vil våge å hevde at jeg har blitt litt rausere. Jeg har lært å se menneskene mer enn «merkelappene». Jeg har lært at det tross alt er mye som forener oss. Dialog åpner for å oppdage felles verdier. Det er heller ikke farlig å være uenig. Vi er enige om å være uenige og vi øver oss i uenighetsfellesskap. Og i uenighetsfellesskapet oppdager vi at vi har mer til felles enn vi trodde.