Jesus og hviledagen

  • Vi ser at hviledagen også har en dimensjon av åndelig helbredelse, og det er denne rekkevidden Jesus ønsker å få frem når han setter mennesker fri fra plager og sykdommer nettopp på sabbatsdagen.

    Foto: patat/Thinkstock

Jesu liv og lære ble av mange oppfattet som en trussel, fordi han ikke brydde seg om mange av tradisjonene som jødene fulgte. Sabbaten var et slikt stridstema.

Jesus var ofte på kollisjonskurs med nasjonens teologer og lærde. Det virker som om Jesus velger nettopp sabbaten til å gjøre noen av sine største helbredelser. Dette provoserte fariseerne grenseløst. De ble også frustrerte over at de ikke kunne tilbakevise argumentene hans.

Et slikt tilfelle finner vi i Lukas kapittel tretten, hvor Jesus var i ferd med å undervise folket. Blant dem var det en kvinne som var ille plaget. Hun var krumbøyd og kunne ikke rette seg opp. Teksten forteller oss at det ikke er kvinnen som tar initiativet, men Jesus oppdager henne og ber henne om å komme til seg. Jesus legger hendene på henne og mirakelet skjer. Kvinnen som hadde vært en krok i atten år retter seg opp og priser Gud. Det forunderlige er at kvinnens gledesutbrudd og pris blir avbrutt av misfornøydhet og tilsnakk. Slikt burde ikke skje på en sabbat! Men Jesus gir sabbaten et annet innhold og gjør det klart at nettopp sabbaten var den rette dagen til å bli satt fri fra mange års plager. Hvorfor var egentlig Jesus opptatt av å sette mennesker fri fra besettelser, plager og sykdommer akkurat på sabbaten? Hva har det med helligdagen å gjøre?

Hvile

La oss se nærmere på begrunnelsen Bibelen gir for sabbaten. Hviledagsbudet er et av de ti bud, og disse budene finner vi systematisk beskrevet to steder i Bibelen. I andre mosebok kapittel tjue, og i femte mosebok kapittel fem. La oss se på disse to stedene, med spesiell fokus på hvorfor Gud ber oss ta vare på hviledagen.

«Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken din trell eller din trellkvinne, eller ditt fe eller den fremmede som er hos deg innenfor dine porter. For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mosebok 20:8 – 11).

Vi ser med en gang at hviledagen er noe positivt. De fleste budene introduseres med «du skal ikke», mens hviledagsbudet har en positiv vinkling – «kom hviledagen i hu». Det er heller ikke noe sørgelig en skal huske på, men en fridag! Hvem har noen gang vært lei seg for å få en fridag? Og det gjaldt ikke bare godtfolket, men det var en lovpålagt fridag også for treller, ja til og med arbeidsdyr. Alle gis retten til å få hvile ut, oppleve frihet og til å glede seg over fellesskapet mellom hverandre og Gud på denne spesielle dagen.

Alle fridager som vi i dag feirer på faste dager, er for å huske på noe. Slik er det også med den sjuende dagen. Grunnlaget for å komme «hviledagen i hu» er følgende: «For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden…» Gud har skapt oss! Det betyr at vi er ønsket og elsket. Helt fra skapelsen av leser vi at hviledagen har vært sentral.

«Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte han fra alt sitt verk, det Gud hadde skapt og gjort» (1 Mosebok 2:3).

Gud velsigner og helliger den sjuende dagen. Ja, det er ikke så uventet, det er jo slikt en gjør når man er Gud. Men hvorfor hviler Gud? Ble Gud sliten av all skapingen? I Jesaja 40:28 leser vi, «Vet du det ikke, har du ikke hørt det? Herren er den evige Gud som skapte den vide jord. Han blir ikke trett eller utmattet…»

Gud hviler ikke fordi han er sliten, men fordi han går foran oss. Gud er ikke en gud som bare befaler og forventer, men i stedet går han foran oss og sier «følg meg» (Markus 1:17).

Gjenskapelse

Bibelen har mer å si om Gud som skaper. I Salme 51:12 skriver David, «Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!» David, som skriver denne salmen, hadde i denne forbindelsen ikke hatt et rent hjerte og hans umoral hadde fått fryktelige følger (hele bakgrunnen kan du lese i 2 Samuel 11:1-27). David bruker her det hebraiske ordet «bara» om å skape. Dette ordet blir aldri brukt når mennesker skaper noe, selv om vi også kan skape ting av de materialer vi har tilgjengelig. Dette ordet knyttes kun til Guds skapermakt, for Gud alene kan skape noe av ingenting. Og det er dette David ber om. Gud skap i meg et rent hjerte, for hos meg selv finnes ikke denne muligheten. David ber om skapermaktens mirakel i sitt indre.

Hviledagsbudet handler nettopp om Guds makt både til å skape og gjenskape. Hvile er på hebraisk «sabbat». Sabbaten handler om at vi kan hvile, og så vil Gud skape det vi ikke får til. Han som har skapt alt kan også skape et nytt hjerte i oss mennesker. Vi ser at hviledagen også har en dimensjon av åndelig helbredelse, og det er denne rekkevidden Jesus ønsker å få frem når han setter mennesker fri fra plager og sykdommer nettopp på sabbatsdagen.

Frihet

De ti bud finner vi også i femte mosebok kapittel fem. Her gis det forunderlig nok en annen begrunnelse for hviledagen. «For du skal komme i hu at du selv var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud førte deg ut derfra med sterk hånd og utrakt arm. Derfor har Herren din Gud befalt deg å holde sabbatsdagen» 5 Mosebok 5:15. Gud har berget oss fra slaveriet.

Er frihet fra slaveri relevant for oss i dag? Absolutt! Jesus snakket om en annen form for slaveri som han setter mennesker fri fra, og det er fra slaveri under synd (Johannes 8:34-36). Gjennom hviledagen sier Gud til oss mennesker. Du må lære deg å hvile. Slutt å streve med synden i ditt liv, kom heller til meg og hvil hos meg, så skal jeg sette deg fri fra ditt slaveri. Igjen ser vi at hvilen – sabbaten – handler om åndelig frihet og helbredelse.

Vi har sett at sabbat betyr hvile. Hva er det motsatte av hvile? Er det ikke gjerninger? Du trenger ikke å ha lest så mye i Bibelen før du oppdager at gjerninger og eget strev hjelper lite, mens det å senke skuldrene og i stedet hvile i Gud gjør underverker. Det er så utrolig lett for oss mennesker å streve på egen hånd. De fleste kristne har vel en god ide om at egne gjerninger ikke fører frem, men det handler også om hverdagskristendom. Hvis vi glemmer Gud i hverdagen, er ikke det det samme som at vi satser på å klare oss selv? Gud kjenner oss godt, og han vet at vi trenger en hel dag i uken for å fokusere på hvile, slik at vi ikke så snart er i gang igjen med våre egne gjerninger og selvopptatte strev.

Vi forstår kanskje bedre nå hvorfor Jesus så ofte brukte sabbaten til å sette mennesker fri fra sykdom og besettelse. Han setter søkelyset på sabbatens budskap om hvile, gjenskapelse og frihet. Essensen av dette er også et viktig og personlig valg. Må vi klare alt selv, eller tør vi overlate livet vårt helt til Gud? Det er utrolig godt å bare slippe taket, og i stedet ta Jesus på ordet når han sier, «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!» (Matteus 11:28).