Vær ved godt mot

  • Foto: amanaimagesRF/Thinkstock

Det er ikke godt å være redd. Riktig kunnskap kan hjelpe.

Jeg liker ikke høyder, da får jeg skikkelig sug i magen og klarer ikke å tenke klart. Jeg går derfor ikke frivillig inn i situasjoner hvor høyder skremmer meg. Hvis det er mulig unngår jeg stiger og stupebrett og jeg vil helst ikke se ned fra høye broer.

Sykdom, smerte og krig kan også skape redsel. Og for mange er det verre å være redd og bekymret for barna sine, enn å være redd for seg selv. Det kan skape nesten de samme følelsene som når man står på kanten av et stup. Gud ønsker at vi skal ha det godt. Derfor står det gjentatte ganger i bibelen at vi ikke skal være redde og bekymret. Her er profeten Jesajas ord når han forsøker å trøste folket: «Frykt, ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd» (Jesaja 41:10).

Når en engel snakker med Sakarja, Maria og gjeterne på marken, starter engelen slik: «Frykt ikke!» I Bergprekenen oppfordrer Jesus oss til å ikke være bekymret. «Så gjør dere ingen bekymring for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage» (Matteus 6:34). Når synagogeforstanderen tror han har kommet for sent til at Jesus kan helbrede datteren, sier Jesus det de samme ordene som engelen: «Frykt ikke» og så legger han til, «bare tro, så skal hun bli reddet» (Lukas 8:50). Når disiplene tror de ser et gjenferd når Jesus kommer gående på vannet, sier han: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» (Matteus 14:27).

Selv om Bibelen gjentar budskapet om at vi ikke skal være redde, er vi det likevel. Noen kristne har til og med ekstra bekymringer. De er redd for egen frelse og kanskje også for endetiden. Det at enkelte adventister frykter endetiden er kanskje ikke så rart. Kirken vokste ut av en bevegelse som hadde fokus på at enden var nær og at Jesus kom snart. Det har vi for så vidt fortsatt. Selv navnet til kirken vår leder oppmerksomheten mot dette. Bildene som tegnes av endetiden i Bibelen er skremmende. Krig, forfølgelse og naturkatastrofer beskrives ved hjelp av dramatisk språk og skremmende dyr med flere hoder og en voldsom drage. Etter at Daniel hadde hatt syn og sett noe av dette, ble han syk i flere dager. Når kunstnere har forsøkt å tegne noe av dette, ser bildene minst like fryktinngytende ut som i apokalyptiske filmer i populærkulturen. Hvorfor har Gud ønsket å formidle dette til oss? Hvorfor snakker også Jesus om trengselstiden i Matteus 24?

Kan det være fordi det er godt å være forberedt? Jeg har vært gjennom to barnefødsler. Jeg mener at jeg hadde gode fødselsopplevelser, selv om jeg hadde store smerter og den ene fødselen varte og rakk. Grunnen til at jeg var trygg i smerten, var informasjon. Før fødselen hadde jeg snakket med andre kvinner. Ikke at det alltid var så betryggende, men jeg så jo at de hadde overlevd. Jeg hadde også vært hos jordmor og lege, og selvfølgelig hadde jeg lest en hel masse. Jeg visste noe om fødselsforløpet og rekkefølgen på hva som skulle skje. Jeg visste noe om at vannet skulle gå. Jeg visste at det var forskjell på riene, først svake, så sterkere og til slutt pressrier. Jeg visste at babyens hode skulle gjennom fødselskanalen og bekkenet. Jeg visste at det ville være smertefullt, men at premien var stor. Når fødselen satte i gang, var jeg ikke redd, selv om jeg var forberedt på store smerter. Jeg hadde øvd meg på å fokusere. Jeg forsøkte å følge med på fødselsforløpet så godt jeg kunne. I stedet for å mase om at det gjorde vondt, forsøkte jeg å fokusere på hvor lenge det var igjen. For mannen min, var det også godt å være forberedt. Han hadde kunnskaper om hva som ville skje med meg og min kropp før barnet ble født. Han hadde tenkt på hvordan han kunne hjelpe og avlaste underveis.

På samme måte som kunnskaper hjalp meg gjennom fødsler, ser jeg for meg at det kan være godt å vite og ha kunnskaper om endetiden. Når det er konflikter på alle kanter og naturen bryter helt sammen, så kan vi vite at dette er ikke slutten. Det er håp. Gud vil redde oss. Premien for den som holder ut er stor. Vi kan forberede oss på å holde fokus. Kunnskapene våre kan også bidra til at vi kan være til velsignelse for andre, vi kan hjelpe og berolige. Men sist men ikke minst, vi vet at Jesus vil alltid være sammen med oss. Det sa han selv før han dro til himmelen. Johannes noterte seg dette: «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg (Johannes 14:1)», Matteus skrev dette: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matteus 28:20). Husk at Jesus ønsker oss alt godt! Han vil trøste og hjelpe fra begynnelse til slutt. Det er oppmuntring for endetiden.