De vanskelige ordene | Adventist

De vanskelige ordene

  • Foto: SIphotography/Thinkstock

Det er viktigere å leve ut ordene enn å si dem.

Det er mange som synes Bibelen er vanskelig å forholde seg til. Den inneholder over 700 000 ord, ord opprinnelig skrevet til andre tider og til andre kulturer, men som likevel har noe tidløst ved seg. Om vi bare kunne gripe det. Selv blant Bibelens egne forfattere var det de som etterlyste en nøkkel til å forstå.

Innledningen til Hebreerbrevet regnes som å være en av de mest formfullendte setninger som noen gang er skrevet på gresk. I tillegg er innholdet revolusjonerende: «Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord» (Hebreerne 1:1-3).

Profetene hadde prøvd med sine ord, men det hadde ikke vært nok. Men nå hadde Guds mange forsøk på å vise hvem han er, nådd sitt klimaks i Jesus. Guds sønn hadde selv kommet.

Johannes skriver om det samme: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. … Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Johannes 1:1-3, 14).

«Ordet ble menneske», og det ble straks litt lettere å forstå.

Jesus hadde åpenbart Gud på en måte som overgikk alle ord som har og vil bli skrevet. Det er ingen over, ingen ved siden… Verdenshistorien ble delt i to. Dette er grunnen til at veien til Gud fra nå av går gjennom Jesus.

Men selv den oppstandne Jesus kan reduseres av ord. Naturligvis ikke i virkeligheten. Han er for alltid den allmektige, uavhengig av hva vi sier om ham. Han lar seg ikke fange av våre ord.

Men kan det være at når folk flest nå tilsynelatende snur ryggen til Jesus, så er det egentlig ikke Jesus de forlater, men våre ord om ham? Ord som er blitt uforståelig? Ord som står i veien? Ord som en gang var gode, men som nå stinker?

Vi trenger hele tiden å fornye ordene våre. Men tenk om Ordet også igjen kunne skjære gjennom og bli menneske! Ja, var det ikke nettopp den visjonen Paulus satte ord på da han skrev at menigheten var Kristi kropp fylt og døpt av Guds ånd?

Naturligvis trengs ordene. Men noen ganger tar jeg likevel meg selv i å gruble over hvordan situasjonen ville vært om alle vi som kaller oss kristne, om bare for noen år, satte ordene i baksetet og i stedet fokuserte på å være evangeliet:

«Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham» (Apostlenes gjerninger 10:38).