Kraften i litt vennlighet

  • Foto: artishokcs/Thinkstock

Historien om professor Reyes vennlighet.

Meliton Zamora’s jobb var å vaske klasserommene på det Filippinske universitetet. Det var ikke særlig spennende og etter åtte år tok han det ikke så nøye. Så en dag i 1974 møtte han professor Reyes som lovpriste ham for hans trofaste vaskejobb. Zamora visste utmerket godt at han hadde gjort en elendig jobb, men takknemlig for måten professoren sa ifra på sørget han for at det var gullende rent fra da av. Litt senere på året ba Ryes ham om å komme til rom 120 hvor det ventet ham en stor overraskelse. Alle studentene hadde spleiset på julegave til ham og familien: Klær, matvarer og penger. Da bestemte Zamora seg for at han også ville begynne å vise vennlighet mot folkene rundt seg.

De neste 32 årene var han kjent som mannen som sang på jobben. Han fikk 12 anerkjennelser fra universitetet for utmerket tjeneste, han anla en hage ved biblioteket, men han var mest kjent for å være en reddende engel for studenter som ikke kunne finne noen andre som ville garantere for studielånet deres. Dette siste var en stor risiko, for dersom studentene ikke kunne betale måtte han betale dem selv. Flere enn 100 studenter takker Zamora for at de fikk fullført utdanningen sin.

I 2006 gikk Zamora av med pensjon og ble overrasket da hele pensjonen beløp seg på mindre enn en månedslønn. Begrunnelsen var at han hadde tatt ut nesten 700 sykedager. Det hadde helt klart skjedd en feil. I flere år prøvde han få til et møte med universitetet, men uten å vinne gehør… Men så fikk en av de studentene han hadde hjulpet høre om det. Og så fikk alle studentene han hadde hjulpet høre om det. Og disse menneskene var ikke studenter lenger. De var høytstående foretningsfolk, ansatte ved det samme universitetet, politikere. Flere av dem har gjort det bra i USA. Da fortellingen ble kjent ville alle være med å hjelpe. Amerikanerne snakket om å opprette et fond. En tidligere president inviterte ham hjem til seg og kompenserte for det økonomiske tapet.

Da jeg leste dette tenkte jeg: Tenk om professor Reyes den ettermiddagen i 1974 hadde kjeftet i stedet for å være vennlig…

I ungdomsskolen tok læreren oss med til ulike trossamfunn. En menighet skilte seg ut. De gav oss solo og pin-up og når vi pushet dem på teologien sa de at for dem var det Filipperne 4:5 som var viktigst: «La alle mennesker få merke at dere er vennlige.» På grunn av brusen og måten de var på, ble det faktisk troverdig. De lyktes på en halvtime, ikke bare å lære meg et bibelvers jeg aldri har glemt, men å bygge merkevaren til menigheten sin på en måte som sitter til denne dag.

Du vet aldri hva et øyeblikk av vennlighet kan skape. Det er aldri forgjeves. La oss som følger ham, gi Jesus et raust rykte. «La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!» (Filipperne 4:5).