Paulus om tilgivelse

  • Paulus opplevde Guds tilgivelse på en helt spesiell måte, for Gud kalte ham til å spille en unik rolle i forkynnelsen av tilgivelse.

    Foto: kevron2001/Thinkstock

Pauli identitet og misjon handler om ufortjent tilgivelse. Hvis vi skal forstå Guds tilgivelse må vi studere Pauli liv og forkynnelse.

Mot slutten av sitt liv var Paulus fast bestemt på å reise opp til Jerusalem, selv om en profet advarte ham sterkt om at han ville bli arrestert og overlevert til romerne. ”Selv er jeg villig… til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn”, sa han (Apostlenes gjerninger 21:13).

Guds Ånd hadde ledet ham mange ganger. Men nå var han ikke under Guds ledelse. Guds Ånd hadde prøvd å stoppe reisen til Jerusalem flere ganger. Lukas skriver ikke bare om hvordan profeten Agabos og alle andre prøvde å overtale ham, men tidligere i historien skriver Lukas om hvordan andre kristne, som var inspirert av Kristi Ånd, hadde prøvd å overtale ham mot å reise.

Men selv om det ikke var Kristi plan i utgangspunkt, brukte han dette valget til å formidle budskapet om Guds tilgivelse. Denne begivenheten ble en fantastisk åpenbaring om Guds godhet som nådde ut til verdens ende og opp til samfunnets øverste ledere.

Pauli lidenskap

Paulus reiste til Jerusalem og det gikk akkurat som profeten hadde sagt. Han ble slått og banket av folkemengden. Romerne måte berge ham gjentatte ganger. Deretter ble han først sendt til landshøvdingen hvor han ble avhørt av Feliks og Kong Agrippa og så ble han sendt til Roma hvor han skulle stå for retten ved Keiser Augustus. Til slutt ble han henrettet der.

Men Paulus brukte alle mulighetene han fikk til å fortelle til sine motstandere og dommere om Guds fulle og ufortjente tilgivelse. Han prøvde å overbevise alle om at Gud hadde sendt ham med et budskap om full og ufortjent tilgivelse. Gud hadde sagt til ham, ”Jeg sender deg til dem for å åpne øynene deres, så de vender om fra mørke til lys, fra Satans makt og til Gud. Ved troen på meg skal de få tilgivelse for syndene. (Apostlenes gjerninger 26:17-18).”

For Paulus var dette budskap hans lidenskap fordi han hadde selv opplevde Guds ufortjente tilgivelse. Han hadde vært superreligiøs, og samtidig full av hat og brutalitet. Han var ekstrem, en fundamentalist eller kanskje en terrorist. Han jaktet på kristne for å henrette dem, fordi han trodde dette var nødvendig for å bevare jødedommens renhet.

Like etter at Paulus hadde vært med på å drepe den første kristne martyr viste den oppstandne Jesus seg for ham. Det skjedde på veien til Damaskus der han skulle forfølge andre Kristne. Han ble stanset av et sterk lys som blendet ham. Så hørte han Kristi stemme: ”Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger” (Apostlenes gjerninger 22:8). Men Jesus kom ikke for å fordømme ham, men for å tilgi, og kalle ham ut av løgnen som hadde fanget ham. Jesus viste ham ufortjent nåde.

Paulus opplevde Guds tilgivelse på en helt spesiell måte for Gud kalte ham til å spille en unik rolle i forkynnelsen av tilgivelse.

Hva var Pauli forkynnelse om tilgivelse?

Hele verden er skyldig for Gud, men han er klar til å rettferdiggjøre oss hvis vi bare er villige til å tro på Kristus (Romerne 3:26).

Hvordan har vi gjort oss skyldige for Gud? Hvorfor trenger vi å akseptere Kristus for å bli rettferdiggjort av Gud? La meg forsøke å vise hvordan jeg forstår Paulus, med hjelp av følgende fortelling.

En fortelling

En gang eksisterte et kongerike som hadde lagt ned våpnene sine for lenge siden. Kongen var en mektig leder, og høyt æret og elsket av befolkningen fordi han var vis, rettferdig og meget god. Alle tjente ham med glede.

Men noen startet et opprør. En gruppe av kongens øverste embetsmenn fikk mange sympatisører ved å bruke falske beskyldninger mot kongen. De klarte å få med seg en stor del av befolkningen og dannet en ny nasjon. Det ble satt opp et høy gjerde mellom nasjonene, som ingen kunne passere.

Den opprørske nasjonen begynte straks å danne en stor hær. De brukte alle sine ressurser på våpen og militærøvelser. Hele samfunnet ble organisert og strukturert rundt mistillit til deres tidligere konge. Men folket led av sult, sykdommer, arbeidsledighet og lovløshet. Nasjonen forfalt etter noen generasjoner. Dette var dødsriket. Men de nye generasjonene tviholdt på dødsrikets illusjoner, for de hadde ingen mulighet å se forbi løgnen.

Daglig gikk fredskongen opp i et høyt tårn for å se ut over den forfalte, opprørske nasjonen. Han gråt når han så elendigheten utover landet. Men en dag satte han i gang sin plan for å få slutt på elendigheten.

I all hemmelighet ble kongens 12 år gamle sønn smuglet inn i den opprørske nasjonen og adoptert av en familie som hadde fått opp øynene og som sympatiserte med fredskongen. Etter hvert begynte gutten å fortelle at fredskongen ikke var ond, slik de trodde. Han var forsiktig til å begynne med, men ble stadig mer dristig. Han fortalte at han hadde vært i fredsriket selv. Ingen trodde på ham, men så viste han dem ting som han hadde tatt med seg derfra: medisiner og andre forsyninger som de aldri hadde sett før. Han fortalte dem hvordan de som bodde i fredsriket levde godt.

En dag åpnet han seg enda mer for dem. Han forklarte at han var fredskongens sønn. ”Hvordan er dette mulig? Vi kjenner familien hans. Og det er ingen vei gjennom gjerdet,” sa de. ”Dere må bare tro meg”, sa han. Nå måtte han handle fort før han ble tatt av myndighetene.

Han sto frem for folket noen dager senere og fortalte dem at han hadde laget et hull i gjerdet slik at de kunne flykte tilbake til fredsriket. Men da måtte de forlate alt de eide, også venner og familie. Fredsprinsen fortalte dem at hans far tilbød amnesti og forsoning hvis de gikk gjennom hullet. Han satte datoen og tiden for utreisen og stedet hvor de skulle møte opp.

Bare noen få møtte opp, men de begynte på den lange reisen. Ingen sa et ord mens de gikk. Plutselig kom fienden bakfra. Da gikk prinsen for å møte dem. ”Ta meg, og la disse gå fri,” sa han. Og han ble ført bort. Han ble dømt som opprører før soloppgang og henrettet neste dag. Men folket flyktet gjennom hullet i gjerdet til forsoning med kongen.

Henrettelsen skulle hindre resten av folket fra å flykte, men den avslørte dødsrikets holdning til sitt eget folk og det åpenbarte Fredsrikets godhet. Etter dette strømmet mange gjennom hullet. Men de fleste holdt likevel fast ved dødsrikets propaganda.

Etter lang tid måtte fredskongen erobre den opprørske nasjonen og sette stopp for elendigheten. Det var ingen flere som ville gå gjennom hullet. Alle ble henrettet.

Paulus skriver til menigheten i Efesos at evangeliet om Guds tilgivelse er så mektig at ingen fortelling, filosofi eller teologisk forklaring kan begrunne det helt. Men med Den Hellige Ånds hjelp og Kristus i hjertet er det mulig å fatte noe av det.

Må Kristus og Den Hellige Ånd åpne våre øyne slik at vi kan se løgnen som fanger oss, og vende oss fra Satans makt til Gud, slik at vi kan få tilgivelse.