Den hellige Ånd i endetiden

  • Bibelen har mange sterke fortellinger og beskrivelser av mennesker som Ånden hadde grepet tak i.

    Foto: anyaberkut/Thinkstock

Er Gud forståelig for alle?

Gjennom alle tider har mennesker forundret seg over Guds vesen. Men er det ikke litt typisk for oss mennesker å dvele med uvesentligheter mens vi kanskje mister hovedpoenget? Følg med meg inn i Bibelens åndelige verden.

Guds kompliserte vesen

Ingen vanlige mennesker har sett Gud Fader. Da Moses ville se og sanse hans herlighet, ble han heller presentert for hans karakter, som bl.a. ble beskrevet som «Full av nåde og sannhet». Til motsetning fra andre religioner er Guds karakter mye viktigere enn hans vesen.

Vi mennesker har derimot sett Jesus inkarnert som et vanlig menneske. Jesu ytre var likevel ikke noe imponerende og prektig skue. Ikke noe stort for våre sanser. Men hans karaktertrekk var derimot guddommelige, og Jesus sa at hvis du hadde sett ham, hadde du sett Faderen. Ikke hans vesen, men hans karakter. Det er igjen de indre kvalitetene som er viktige for Gud.

Den tredje del av guddommen er den allestedsnærværende Ånden, som blir kalt Den hellige Ånd eller bare Ånden. Alle disse tre utgjør en enhet som vi bare kaller Gud. De er alltid enhetlige, fordi de er ufeilbarlige og er derfor alltid enige. Jesus fullførte sitt oppdrag på jorden for snart to tusen år siden, men før han returnerte til Faderen i himmelen, pekte han på en som skulle erstatte ham. Jesus sa at Ånden skulle komme med kraft og bli internalisert i troende mennesker og vitne om ham selv.

Gud i oss

Selv om en del mennesker så hans herlighet, skulle denne herligheten heller inkarneres i oss mennesker. Åndens rolle er å representere Guds godhet gjennom troende mennesker. For vi mennesker kan utføre mye i verdens målestokk, men på det moralske planet er vi temmelig upålitelige. Menneskene lager ofte problemer for seg selv og andre, og forsøker å normalisere dette i etterkant. Da blir mennesket sin egen gud.

«Houston, we have a lot of problems»

Før Jesus kommer tilbake, skal hans ord om Åndens virkning for troende mennesker bli fullført på en overbevisende måte. Men de som egentlig burde være de ivrigste, har mistet den iveren som kjennetegnet de første kristne. Etter den første kristne menighet har kristenheten vært gjennom frafall, vranglære og splittelser. Gud har likevel ikke latt dette frafallet ødelegge evangeliets håp. Noen enkeltpersoner har latt seg bruke. Sterkt påvirket av Ånden har f.eks. de store reformatorene trosset tilsynelatende uoverstigelige hindringer gjennom sin overgivelse til Gud. Deres anstrengelser og hengivenhet høster vi fortsatt fruktene av i Norge.

Til tross for disse lyspunktene sier Bibelen at mange er sløve og likegyldige i en verden som er i ferd med å forgå. I lignelsen om de ti brudepikene (Matteus 25:1-13) sover alle brudepikene som skulle møte brudgommen, likegyldige til den store hendelsen som var nær forestående; Jesu gjenkomst. I lignelsen var det stor forskjell på dem og de som var forberedt. De som var forberedt kjente Jesus. De hadde tilbrakt verdifull tid med ham. Slik hadde de fått Den hellige ånd, som i denne lignelsen var symbolisert med olje. Oljen kom til stor nytte da de måtte våkne utpå kvelden, da det var blitt mørkt. Dette forteller oss at det er viktig å bruke mye tid sammen med Gud i bibelstudium og bønn slik at vi alle kan bli fylt av Ånden. Jesus sier at vi skulle be om å få Den hellige ånd, og at Gud lengter etter å etterkomme dette ønsket.

Store planer for oss

Gjennom å bli kjent med Gud på denne måten vil vi lære å forstå hvordan Guds tanker er. Ved at våre tanker blir mer lik Guds, vil våre karaktertrekk også ligne mer på Guds egenskaper. Ordspråkene 23:7 sier at: «slik en mann tenker, slik er han». Dette fenomenet kan vi også se på mennesker som har vært mye sammen; de ligner på hverandre. Så vil du ligne på Jesus, skal du være mest mulig sammen med ham.

En mer Kristus-lik karakter vil naturligvis føre til mer ekte åndelighet og liv i oss. Hvis slike mennesker organiserer seg og samler seg, vil det føre til store resultater. Det er hensikten med menigheten. Vi mennesker er ikke nøytrale i konflikten mellom Gud og satan. Vi er hans barn, og er glad i Gud fordi han har vist sin store kjærlighet til oss. Det er kun denne positive motivasjonen som kan fremkalle en kjærlighetsfylt respons. Hvor sterk den er, avhenger av hvor nært det personlige forholdet er til Gud. Bibelen har mange sterke fortellinger og beskrivelser av mennesker som Ånden hadde fått tak i. Følg med videre og hør om noen av dem!

Åndens overbevisningsevne

Guds påstand er at han skal få et folk som vil være like trofast mot Gud som kompassnålen er mot nord. Jobs bok handler om en slik mann, og hans kjærlighet til Gud blir testet til det ytterste. Job besto testen til tross for at han mistet både sine nærmeste og det han eide på kort tid. Moses var også en person av lignende kaliber. I Hebreerne 11:23-27 er han omtalt som en som takket nei til å bli Egypts mektigste mann, og at han «holdt ut som om han så den usynlige». «Han aktet Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt, for han så fram til lønnen» (Hebreerne 11:26).

Denne kjærligheten kommer fra Gud selv, gjennom Ånden, som gir en hellig overbevisning som setter livet på jorden i det rette perspektiv. Ånden sin rolle er også å overbevise vår bevissthet. Hverken Job eller Moses tenkte at Gud var et abstrakt begrep eller noe som muligens var en realitet. Nei, for dem var han selve meningen med livet, og denne jorden var kun en midlertidig adresse. I Det nye testamente møter vi Paulus. Han trengte en kraftig oppvekker da han bedrev sin Jihad på vegne av jødene i Jerusalem. Han trodde han tjente Gud da han truet og forfulgte de kristne, men Ånden påvirket samvittigheten hans. Da han senere i livet virkelig tjente Gud, opplevde han de samme forfølgelsene mot seg selv.

Ånden er pådriver for kjærlige handlinger

Fylt av Åndens kjærlighet ble han kjent som den store misjonæren. I Apostlenes gjerninger 14 leser vi at han ble nær steinet av innbyggere fra byen Ikonium, men ikke lenge etter tar han likevel veien tilbake dit for å forkynne mer. Paulus brukte begrepet «For Kristi kjærlighet tvinger oss. Vi vet at én er død for alle, derfor er de alle døde» (2 Korinterbrev 5:14). En sann kristen spør ikke hvor lite Gud forventer av meg, men hvor mye Gud kan gjøre gjennom meg.

Et av Guds største mirakel er å motivere mennesker, som har en suveren, egen vilje, til å følge ham uavhengig av konsekvenser. Inspirert av Åndens kjærlighet, vil de følge Jesu eksempel i å elske alle, legge sine egne interesser, ideer og teorier til side, og følge akseptere ham som Herre. Åpenbaringen 14:4-5 beskriver denne gruppen: «Det er de som ikke har gjort seg urene med kvinner*, for de er som jomfruer. Det er de som følger Lammet (Jesus) hvor han så går».

Dette mens den andre gruppen mennesker som ikke ville lytte til Åndens stemme beskrives slik i 2 Tessalonikerbrev 2:12, «Slik skal de få sin dom, alle de som ikke trodde sannheten, men hadde sin glede i uretten.»

Gud er ikke vanskelig, men vil at vi skal velge ham som Gud og frelser ved å si farvel til det gamle livet, og hilse det nye velkommen her og nå. Dette er det beste håpet for vår tid, og er både troverdig og realistisk siden det er selveste Skaperen som står bak.

 

*«Kvinner» skal ikke her oppfattes bokstavelig. «Hva Johannes vil ha fram er at ‘de’ ikke har vært troløse mot sin Herre» (Studiebibelen 4:865, i kommentaren til vers 4).