Evangeliet i evangeliene

  • Menighet oppstår overalt hvor Jesu lærlinger – godhetens agenter – møtes.

    Foto: Lightcome/Thinkstock

Et av de mest revolusjonerende spørsmålene jeg noen gang er blitt stilt overfor er følgende: Hva er evangeliet Jesus forkynte?

Evangeliet hadde for meg lenge vært evangeliet om Jesu død og oppstandelse. Om frelse av nåde ved tro. Om å bli rettferdiggjort i Kristus, som Paulus kaller det. Men store deler av evangeliene handler også om noe annet. Spørsmålet er hva? Hvorfor alle disse fortellingene om mirakler, tegn, under og konfrontasjoner. Hvorfor alle de lange og korte talene? Hvorfor kalles dette for evangelium – gode nyheter?

Er det ikke nok med fortellingen om hvordan Jesus bar skylden opp på korset, døde og stod opp igjen, slik at jeg kan komme til himmelen?

Tydeligvis ikke.

Og da jeg begynte å studere «evangeliet Jesus forkynte» opplevde jeg et jordskjelv i min bibelforståelse. Men det var et godt jordskjelv. Budskapet Jesus begeistret sine tilhørere med var nemlig at Guds rike var i ferd med å bryte inn i vår virkelighet.

Kongen vandret alt i blant dem. Han jaget ondskapens åndehær på flukt, og løste de som var bundet av sykdom, synd og sorg. Og han underviste og demonstrerte hvordan det ser ut når Gud svarer bønnen: «Skje din vilje på jorden, som i himmelen». Jesus gjorde ikke noe mindre enn å verve agenter for Guds rike. Det var det det handlet om – å bli lærling hos ham. Med Jesus og hans etterfølgere fikk hele Guds plan om å gjenreise og helbrede den ødelagte planeten en ny start.

Evangeliet i evangeliene handler ikke om korteste vei til himmelen. Jesu buskap var mer: Liker dere det dere ser? Er Guds rike attraktivt for dere? Så kom og bli med! La oss arbeide sammen for å utbre Guds rike på planeten jorden.

Guds rike ble dermed ikke noe jeg måtte vente på, men en levende realitet her og nå. Jesus har allerede fått all makt i himmel og på jord. Og han er Herre og Konge i mitt liv. Ikke for at jeg en dag skal bli frelst, men fordi Guds rikes prinsipper og levemåte er den vakreste og beste måten å leve på. Menighet oppstår overalt hvor Jesu lærlinger – godhetens agenter – møtes.

Mens vi venter

Mens vi venter på at Kongen skal komme til syne i herlighet for å utslette døden og ondskapen for alltid, er det store spørsmålet selvfølgelig: Hvem er på Guds rikes side? Hvem viser med sine liv at de lengter etter en himmel og en jord «hvor rettferdighet bor»? Hvem «hungrer og tørster etter rettferdighet»? Hvem i denne verden er det Gud «heier på»? Hvem er det som vil det samme som Gud? Er det de kristne? Er det også andre som vil det samme som Gud? Heier Gud på dem også?

Jeg kom over en side her om dagen som gjør ironien komplett. Den het «Ateister for Kristus». Det var en gruppe ateister som hadde som mål å få konservative kristne i USA til å gjøre som Jesus sa. De mente verden ville bli bedre da.

Lurer på hva Gud synes om det?