Hvilken fortelling?

  • Foto: kasto80/Thinkstock

Hvilken fortelling bor du i?

Hvilke fortellinger lever du i for tiden?

Kanskje er du midt i fortellingen om et kjærlighetsforhold, som startet for en del år siden, og som lenge har overlevd både bølgetopper og bølgedaler, men hvor nye kapitler fremdeles kan forfattes?

Uten tvil lever du i fortellingen om deg selv? Om din identitet, dine drømmer og mål og dine prestasjoner så langt i livet?

Kanskje bor du i fortellingen om det fredselskende, solidariske, uskyldige Norge, som har barnetog i stedet for militærparader, langrennsløpere i stedet for et skikkelig forsvar som har tatt på seg å bringe fred og forsoning til hele verden?

De fleste av oss lever også enten vi vil det eller ikke midt i den store fortellingen om det opplyste «Vesten», som i kraft av sin tro, ideologi, teknologi og økonomi har reist seg over resten av verden som dens herskere og velgjørere.

Denne siste fortellingen står for fall. Vårt selvbilde som bærere av sivilisasjonens lys til verdens folkeslag blir utfordret av et annet bilde: I vår globale landsby finnes det noen egoistiske bøller som bruker opp alle ressursene, velter seg i grotesk luksus og holder resten nede i slaveri og fattigdom

Væpnet med en umettlig grådighet kontrollerer Vesten markedene og holder de fattigste av de fattigste fanget i ubetalelig gjeld. Vi turer vi fram, uten noe begrep om «nok». Uten «forbruksvekst» kollapser økonomien.

Problemet er imidlertid at med ytterligere forbruksvekst kollapser alt… og en omskrivning av fortellingen tvinger seg fram. Vi er deltakere i et system som holder millioner nede i fattigdom, lidelse og død. Fremtidens etikere vil riste på hodet og si: Men de må jo ha visst hva de var med på… Slutten på fortellingen vi har vokst opp i, levd i og trodd på likner plutselig mer på dommedag enn på tusenårsriket.

Og midt oppi det hele er det en del kristne som lystig stemmer i på refrenget: «Hva var det vi sa…»

Stadig flere teologer påpeker imidlertid at vårt rike «kristne» vesten likner til forveksling på Romerriket. Imperiet fremmet på Jesu tid en fordeling av godene, som i mange områder holdt 90 prosent av befolkningen fanget i fattigdom og slaveri. Og Jesus tok side mot dette systemet. Guds rike skulle etablere et brohode i verden. Å følge Jesus var ved åndens kraft å skape samfunn der solidaritet med de svakeste var en av de aller fremste verdiene.

Fortellingen om Jesus er i ferd med å skrives om og vi kristne sitter historisk sett i et moralsk glasshus når vi argumenterer for Guds store fortellings overlegenhet.

Men Jesusetterfølgere (noen vil ikke en gang kalle seg kristne) har kanskje fremdeles en sjanse til å bli hørt, hvis de virkelig følger Jesus inn i den radikale solidariteten han demonstrerte og forventet. Men før det skjer vil de gode nyhetene om Guds rike, for mange klarsynte og tenkende mennesker lyde som nok et maktovergrep.