Om å holde loven

  • Foto: edwardolive/Thinkstock

Advarsel: Denne artikkelen er dypere enn den er lang.

Det ikke alltid så lett å fikse relasjonene våre. Selv om de gir livet meningen og glede, er det også der vi møter de største utfordringene. Og jo viktigere det er «å få det til», jo vanskeligere er det ofte. Vi svikter på relasjonsplanet både som enkeltpersoner og som samfunn. Verden er full av sårede, ensomme og nødlidende. Noen ganger er vi årsak og noen ganger er det vi som har det vondt, og ofte begge deler samtidig.

Inn i denne situasjonen har Gud gitt sin lov, sin instruksjon (torah) som naturligvis også handler om relasjoner. Både Jesus og Paulus poengterer at hele loven kan oppsummeres i ordet «kjærlighet» – det flotteste og viktigste, men samtidig også det vanskeligste og såreste relasjonsordet for oss jordboere.

De store vendepunkttekstene i Bibelen (Jeremia 31:31-34 (gjentatt i Hebreerne 8:7-13); Esekiel 36:16-36; Romerne 7-8) er nådeløst ærlige, både om viljen til det gode, og den manglende evnen til å få det til – til å «holde loven» (les dem gjerne nå).

«Det gode som jeg vil gjøre, gjør jeg ikke…»

Fokuset i første delen av disse tekstene er på menneskene og hvordan det har blitt når vi ikke får det til.

Overraskelsen

Og så kommer det overraskende vendepunktet. Og overraskelsen er stor. For «omvendelsen» er ikke at vi etter vendepunktet plutselig får det til. Vendepunktet er fra hva vi gjør og ikke gjør, til hva Gud selv lover å gjøre.

JEG [GUD] vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte

JEG [GUD] vil tilgi deres misgjerningog ikke komme i hu deres synd. (Jeremia 31:33-34)

Hvordan kan vi oversette dette slik at for eksempel en dagbladjournalist også ville se lys i det som står her?

Siden «Guds lov» er om kjærlige relasjoner – kanskje slik: «Gud lover at han vil hjelpe oss med relasjonene våre.»

En venn av meg jobber som fengselsprest og ser mange mennesker vende seg til Jesus for hjelp. Når det nye livet flytter inn får de alle, uten unntak, og uten undervisning om det, et dypt ønske om å gjøre godt mot de de har såret. Fordi:

JEG lar dere få min Ånd inne i dere, og [JEG] gjør det slik at dere følger mine forskrifter og tar vare på mine lover, så dere lever etter dem (Esekiel 36:27).

Eller som Paulus skriver det: «Og håpet skuffer ikke, for Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd som han har gitt oss» (Romerne 5:5).

Om å være hjelpeløs

Gud har lovet at han (ikke vi) vil skrive evnen til å vise kjærlighet inn i hjertene våre. Fingeren som skriver Guds lov i hjertet er Den Hellige Ånd. (Den Hellige Ånd ble gitt nettopp under pinsefesten som feiret dagen da loven ble gitt.)

Vår rolle er ydmykende og enkel og nettopp derfor vanskelig. Den er hver dag å be avhengighetens bønn slik Jesus lærte: «Gi oss i dag… », fordi jeg ikke får det til selv. Gjør det du har lovet.

Men til dem som gjør det lyder løftet: «hvor mye mer skal ikke da Far i himmelen gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham!» (Lukas 11:1-13). «Jeg vil skrive min lov i deres hjerte».