Hva har kyllinger med påsken å gjøre?

  • Foto: David & Micha Sheldon/Thinkstock

Vi kan lære mye om Gud ved å se på høner.

Nissen hører til jula, kyllingen og haren hører til påsken. Sånn var det bare. Men en dag så skjønte jeg at nissen egentlig ikke hørte hjemme i kirkens julefeiring. Kanskje St. Nicholas, i den ortodokse kirken, men ikke den norske fjøsnissen. Jeg aner ikke hvor gammel jeg var, når jeg skjønte at kyllingen egentlig ikke hørte hjemme i påsken, men haren skapte mest hodebry. For i tillegg til at den ikke passet inn i påskefortellingen, var det svært forstyrrende at den delte ut egg. Etter hvert skjønte jeg at nissen fra tradisjonen ble koblet på den kristne høytiden med feiring av Jesu fødsel. Jeg forstod også at egg, kyllinger og harer var fruktbarhetssymboler som var i bruk om våren og derfor ble knyttet til påske.  Når det gjelder haren som deler ut egg, har jeg fortsatt ikke helt skjønt hvor den tanken kommer fra, men det er kanskje ikke så viktig.

Selv om ikke påskekyllingene har noe direkte med påskefortellingen å gjøre, tenker jeg likevel på Jesus hver eneste vår når påskepynten blir satt fram. Det er fordi Jesus brukte sammenligninger og ordbilder. Når Jesus var på jorda for å vise oss hvem Gud var, sa han følgende om seg selv: Jeg er livets brød. Jeg er livets vann. Jeg er veien, sannheten og livet. Jeg er den gode hyrden. Jeg er. Men det bildet jeg liker best, er Jesus som hønemor. I Matteus 23:37 står det at Jesus sa: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke.»

Hvis du ikke har sett hvordan en høne samler kyllingene sine, let etter et bilde på Internett. Høna dekker kyllingene med vingene sine. Noen ganger når høna gjør dette, synes ikke kyllingene i det hele tatt. Bortsett fra hvis høna står, da kan du se at det er mer enn ett par bein. Andre bilder er utrolig søte. Høna legger vingen rundt en kylling, som så vidt stikker hodet fram.  

Jesus sier at han, det vil si at Gud, vil være som en hønemor. Han vil passe godt på deg og meg. Han vil gi oss omsorg og legge vingen sin rundt oss. Jeg synes det er en fantastisk beskrivelse. Jesus vil ha oss nær. Kyllingene kan høre hjerteslagene til høna. Jesus vil også beskytte og gjemme. Han vil til og med bruke sin egen kropp. Og Jesus vil trøste, han vil ikke at vi skal være redde.

Når jeg tenker på dette, dukker det opp noen melodier i hodet mitt. Salmeforfatteren Linda Sandell, må ha likt sammenligningen til Jesus. Hun har skrevet to sanger om Jesus som hønemor: Bred dina vida vingar og modersvingen. I den sistnevnte sangen er dette teksten i det siste verset:

Ty jag vill glömma
All livets smärta,
All tidens oro,
Allt jordens ve
Och tyst mig gömma
Blott vid det hjärta,
Vars nåd och huldhet
Jag nu fått se.

Når påskepynten dukker opp i butikkene, blir jeg minnet på dette og blir glad. Og selv om påskekyllingen er et hedensk symbol som har sneket seg med i påskefeiringen, forbinder jeg den med Jesus. Jeg tenker på at Jesus passer på meg, akkurat som en hønemor passer på kyllingene sin.