«Enhet i Misjon»-konsultasjon i St. Albans, England

  • Illustrasjonsfoto. I den vedvarende debatten om kvinnelig ordinasjon, viste Norge til sin adventistiske bibelforståelse, samt lojalitet til kirkens globale regelverk.

    Foto: Victor Hulbert/ADAMS

Norge viser til Adventistkirkens bibelforståelse og globale regelverk i sin begrunnelse for kjønnsuavhengig ordinasjon av pastorer.

Den 27. og 28. april 2017 var lederne fra unionene i Danmark, Holland, Norge og Sverige innbudt til hovedkontoret til den transeuropeiske divisjon (TED) i St. Albans i England. I møtet deltok ellers ledelsen i TED og pastor Thomas Lemon, visepresident i Generalkonferensen.

Hensikten med møtet var å konsultere, lytte til hverandre og å be sammen som en del av «Enhet i Misjon»-prosessen som ble vedtatt av Generalkonferensens styre ved høststyremøtet i oktober 2016.

Det var en lukket konsultasjon hvor det ble sett på det aktuelle interne regelverket for pastorers bevillinger og bakgrunnen for at de skandinaviske landene og Holland har valgt å gjennomføre likebehandling av mannlige og kvinnelige pastorer innenfor sine områder. Det var en anledning for de nevnte unioner til å dele med representanten for Generalkonferensen de prosessene som har vært gjennomført og det grunnleggende behovet for likebehandling som både er i tråd med Syvendedags Adventistkirkens grunnleggende bibelforståelse og de forventningene som stilles til et trossamfunn i disse landene.

Hver union ble bedt om å gi en oppsummering av den enkelte unions vedtak i saken om kvinnelige pastorer. Organisasjonssekretær Finn F. Eckhoff presenterte den norske unions innlegg som er gjengitt under.

Den norske unions innlegg 27. april 2017 – TEDs kontor i England

Dokumentet Unity in Mission: Procedures in Church Reconciliation (Enhet I misjon: Prosedyrer I Forsoning) som ble vedtatt i Generalkonferensens høststyremøte i 2016, er bakgrunnen for at vi er her i dag. Det følgende uttrykket med noen mindre forskjeller, finnes fire ganger i dette dokumentet:

… de bibelske prinsippene som er uttrykt i den grunnleggende tro, i handlingsvedtak, eller i generelle policy/regelverk (Working Policy) …

Med det som utgangspunkt kan vi konkludere med at fokuset for dette møtet er på bibelske prinsipper.

Grunnlagt på Bibelen

Vår kirke er basert på Bibelen. Hver og en av oss sluttet oss til menigheten etter å ha studert Bibelen. Og det er vår vilje til å forbli trofast mot Bibelen som vil lede oss både som enkeltpersoner og som et kirkesamfunn.

Etter den store skuffelsen i 1844 samlet pionerene seg for å studere sine bibler for å finne veien videre. Flertallet av de troende som forventet at Jesus skulle komme tilbake i 1844, hadde gitt opp sin tro på at Jesus skulle komme snart tilbake. Men noen troende ba om Helligåndens veiledning for å vise dem veien fremover. Gradvis ble øynene deres åpnet for en dypere forståelse av adventbudskapet. Syvendedags Adventistkirken vokste sakte fram, med solid basis i hva den Hellige Ånd viste dem i Bibelen.

Ingen trosbekjennelse – 28 grunnleggende trospunkter – Bibelens lære

Kirken var ikke villig til å lage en trosbekjennelse. Hele Bibelen var kirkens trosbekjennelse. Behovet for å ha den sentrale troen på den Syvendedags Adventistkirken uttrykt eller oppsummert kort, åpnet til slutt for prosessen med å samle kirkens grunnleggende trospunkter. På Generalkonferensens hovedforsamling i 1980 ble 27 grunnleggende trospunktene vedtatt, senere utvidet til 28. I introduksjonen til syvendedagsadventistenes grunnleggende tro og lære finner vi følgende beskrivelse av disse 28 trospunktene: «Disse læresetningene … uttrykker syvendedagsadventistenes forståelse av Bibelens lære».

På denne bakgrunn må det å identifisere bibelske prinsipper i henhold til adventistisk forståelse være å teste ethvert prinsipp i handlingsvedtak og generell policy/regelverk for å se om det er i harmoni med kirkesamfunnets grunnleggende tro. De grunnleggende trospunktene må være grunnlaget for testen, ikke omvendt.

Nr. 14 Enhet i Kristi legeme

Den aktuelle utfordringen tar oss til trospunkt nr. 14. Enhet i Kristi legeme:

Menigheten er ett legeme med mange lemmer som er kalt fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. I Kristus er vi en ny skapning. Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus, som med én Ånd har knyttet oss sammen i ett fellesskap med ham og med hverandre. Vi skal tjene andre og selv bli tjent, uten å stille betingelser. Gjennom Skriftens åpenbaring av Jesus Kristus, deler vi den samme troen og det samme håpet. Vi går ut med et felles vitnesbyrd til alle mennesker. Denne enheten har sitt opphav i den samstemmige treenige Gud, som har tatt imot oss som sine barn. (Uthevelse tilføyd)

Den norske union er representert ved dette møtet her i dag fordi vi har vært trofaste mot følgende prinsipp: «Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus

Med disse enkle ordene har verdensmenigheten definert hvilket bibelsk prinsipp som skal lede oss som et kirkesamfunn. Hvis noen handlingsvedtak i kirken ikke harmoniserer med dette utsagnet, hva er det som skal ha preferanse?

Menn og kvinner – ulike funksjoner og tjenester

Noen har satt fram argumentet om at menn og kvinner har forskjellige funksjoner og tjenester i menigheten. Det er sant at ikke alle kan ha de samme oppgavene i menigheten. Noen blir bedt om å spille orgel, mens andre får ansvar for å vedlikeholde kirkebygningen på grunnlag av individuelle ferdigheter.

17. Åndens gaver og tjenester

Når det gjelder de ferdighetene som er nødvendige for å utføre menighetens misjonsoppdrag, så er det Åndens gaver gitt av den Hellige Ånd som utruster det enkelte menighetsmedlem til å være aktiv i menighetens misjon. Verdenskirken har vedtatt et eget trospunkt for å oppsummere menighetens forståelse av dette viktige temaet om misjon: Trospunkt nr. 17. Åndens gaver og tjenester:

I enhver tidsalder gir Gud åndelige gavertil medlemmene av sin menighet. Disse gavene skal de enkelte medlemmer bruke i kjærlighetens tjeneste til det beste for menigheten og menneskeheten. De deles ut av Den hellige ånd, som gir hvert enkelt medlem etter som han vil. Disse gavene gir de nødvendige egenskaper og tjenester som menigheten behøver for å oppfylle sin gudgitte oppgave. ... Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister og lærere som trenges spesielt for å utruste medlemmene til tjeneste, for å føre menigheten fram til åndelig modenhet, og for å fremme enhet i troen og kunnskapen om Gud. Når medlemmene som trofaste forvaltere for Guds mangfoldige nåde, bruker disse åndelige gaver, blir menigheten beskyttet mot den ødeleggende virkningen av falsk lære. Den vil oppleve en vekst som er fra Gud, og bli oppbygd i tro og kjærlighet. (Uthevelse tilføyd)

«Noen medlemmer er kalt av Gud og utrustet av Ånden til anerkjente funksjoner i menigheten, som pastorer, evangelister og lærere …» Du vil ikke finne noen hentydning i det 17. trospunktet om at noen av Åndens gaver kun gis til menn.

Bibelsk prinsipp – Generell policy/regelverk

Dette bibelske prinsippet i det 17. trospunktet vil du finne igjen i den generelle policy/regelverk:

BA 60 05 Grunnleggende prinsipper - …

Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn…

Hvis deler av menighetens generelle policy/regelverk oppfattes å si at noen av Åndens gaver er forbeholdt menn, står vi overfor et regelverk som ikke er i harmoni med Syvendedags Adventistkirkens grunnleggende trospunkt nr. 17 og det grunnleggende prinsippet i policy BA 60 05. Utfordringen for menigheten er å harmonisere «handlingsvedtak» og den «generelle policy/regelverk (Working Policy)» med de grunnleggende trospunktene, ikke omvendt.

Den norske unionen har vedtatt bevillinger som er i samsvar med / i harmoni med dette bibelske prinsippet om ikke-diskriminering. Hvis noen mener at vedtaket i den norske union ikke er i harmoni med bibelske prinsipp, så må vi bli vist at dette er tilfellet.