Tenketank om helse

  • Syvendedags adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) inviterte til tenketank i Adventistkirken Mjøndalen den 15. oktober.

    Foto: Lasse Stølen/ADAMS

  • Sandra Bjørk Olafsdottir ved tavlen under Syvendedags adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) sin tenketank i Mjøndalen 15. oktober.

    Foto: Lasse Stølen/ADAMS

Helse har vært en del av Adventistkirkens identitet siden … forever!..., men 15. oktober var det tid for høyttenkning og poengterte spørsmål.

Søndag den 15. oktober var Syvendedags adventistenes helsearbeiderforening (SAHA) samlet til tenketank for å drøfte temaer som etikk i helsearbeidet, innspill til samfunnsdebatten, Sunnhetsbladet, muligheter i helseinstitusjoner, menigheten som lokal ressurs for helse og livskvalitet, tidsaktuelt helsetematikk. Er Adventistkirkens tenkning rundt helse troverdig, og kan vi bli begeistret for det? Hvorfor driver kirken helsearbeid?

Det etiske

Det ble tydelig presisert at vi ikke må ha en skjult agenda. Hvis vi inviterer til helseseminar, er det det det skal være, ikke noe annet. Vi må være åpne om hva vi inviterer til, folk skal ikke føle seg lurt. Det etiske innebærer også at man som helsepersonell må være ryddige og tydelige på det regelverket som finnes i Norge. Å snakke om åndelige tema må alltid være på pasientens premisser og etter pasientens initiativ. Det ble også diskutert hvordan vi håndterer rollene når pasienter åpner opp for det åndelige. Har vi da en sjelesørger å henvise til? Hva med en adventistpastor hvis man ikke har sykehusprest å henvise til? Trenger vi å utdanne pastorene til en slik funksjon?

Samfunnsdebatten

Adventistkirken er ikke der storsamfunnet er, i sin helhetstenkning rundt helsespørsmål. Kristne kommer ofte diltende lang tid etter. Vi må være i forkant. Hva er vår overordnede filosofi? Skal vi ha meninger om bioteknologi og andre samfunnsaktuelle temaer?

Hvordan kan vi være synlige og vise et engasjement? Vi må være med i fora der viktig saker diskuteres. Hvordan kan vi skape samarbeid med meningsfeller og organisasjoner i samfunnet, innen f.eks. folkehelse og avholdsorganisasjoner? Fagpersoner har behov for skrivekyndig veiledning for å få frem budskapet, hvis de skal være synlige i media. Hva bør Adventistkirken mene noe om? Hva bør vi overlate til fagpersoner? Trenger vi temagrupper/arbeidsgrupper? Hvordan kan vi prioritere tid og ressurser til dette i SDA?

Sunnhetsbladet

Helsebølgen har skylt over Norge, og det er mange nye aktører. Hvor er vår stemme? Nåsituasjonen ble illustrert med at Sunnhetsbladet er på respirator; det er ikke bærekraftig. Skal vi koble av respiratoren eller gi nytt liv? Spørsmål vi må stille oss er hva folk skal forbinde med bladet, og hvilken forskjell gjør det. Sunnhetsbladet har kvalitet, det er delikat, innbydende, variert og helhetlig, men det trengs ressurser til markedsføring. Skal vi satse, må det satses nå, målgruppen må defineres, og bladet må være synlig på nett og i sosiale media.

Helseinstitusjoner

Adventistkirkens helseinstitusjoner ble grunnlagt med tanke på helhet, likeverd og barmhjertighet. Ønsket var å hjelpe folk. Hva skal vi satse på hvis Adventistkirken selger Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter? Hvordan er helseinstitusjonene fortsatt en del av Adventistkirkens identitet? Det ble påpekt at de gir oss tillitskapital. Det ble også nevnt eksempler på oppkjøp av helseinstitusjoner i andre land, som nå drives godt kommersielt av andre aktører. Det er viktig at helseinstitusjoner har god samhandling med menighet, Sunnhetsbladet og andre aktører. Kan vi utvikle et forebyggende helsekonsept og bli et nasjonalt kompetansesenter?

Menigheten som helsesenter

Som menighet har vi størst utfordring med forståelse av emosjonell og relasjonell helse. Vi har et stort trossystem hvor mye foregår på utsiden av oss selv. Er troen og forkynnelsen relevant for de livserfaringene vi bærer med oss? Menigheten må ha med seg at nåde er mer enn tilgivelse, det er også uventet omsorg. Vi trenger å ruste opp diakoni og sjelesorg samt å styrke konflikthåndtering i menighetene.

Kan vi ha åpen kirke hver dag? Menigheten må være tilgjengelig når det er noe som skjer. Hvordan kan vi finne samhandlingsarenaer med samfunnet rundt oss? Eksempler fra Mandal er baklukeloppis i samarbeid med Frivillighetssentralen, samarbeid om psykisk helse i folkehelseuka, kokekurs og vegetarisk julebord.

I gruppene ble det snakket om at man må ta utgangspunkt i ressursene i den lokale menigheten og undersøke behovene i lokalsamfunnet. Vi må ha et altruistisk perspektiv, gi videre det vi har fått. Kan vi gjøre noe for flyktninger? Kan vi samarbeide med Kirkens SOS? Kan vi engasjere oss i lavterskeltilbud som strikkekafé og språkkurs, formiddagstreff for eldre, og helseklubb?

Helsebudskapet for vår tid – hvordan kan vi begeistres?

Gud ønsker at vi skal ha friske og sunne liv. Psykisk helse er en utfordring for mange unge. Hva er deres behov? Trenger vi et nytt psykisk helsebudskap? Hvordan kan vi bidra aktivt til at folk får det bedre? Hvordan formidler vi det?

Helse og frelse - hvorfor driver vi helsearbeid?

I Matteus 9:35-38 står det at Jesus underviste, forkynte, helbredet, og at han hadde inderlig medfølelse, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Grunnleggende i alt helsearbeid er inderlig medfølelse med folk. Hvordan påvirker det oss som menighet å arbeide for å minske lidelse i verden? Det er viktig å inkludere alle fire helsedimensjoner: fysisk, psykisk, sosial og åndelig helse. Vi må snakke med folk om det som gir mening til livet. Når vi knytter den åndelige dimensjonen til det Adventistkirken har å si om helse, har vi noe å tilby som andre muligens ikke har.