Nytt Liv fra Bergen

  • Nytt Liv fra Bergen, synger på gudstjenesten i Adventistkirken, 2. september.

    Foto: Widar Ursett/ADAMS

  • Fra konserten på Tyrifjord videregående skole, 2. september.

    Foto: Widar Ursett/ADAMS

Hva forbinder du med Bergen? OK, tenk Nytt Liv!

Koret Nytt Liv, fra Bergen, har 20-års jubileum i år. Det ble feiret med en miniturné til Østlandet, som i denne omgang betød konserter i Hønefoss-, og Tyrifjord adventistkirker, den 2. september.

Dirigent Melissa Hope ser behovet for å turnere.

– Det er ikke så mange på Østlandet som kjenner oss, så dette er en mulighet for flere til å høre oss.

Koret tar dertil mål av seg å formidle mer enn musikk gjennom sin sang.

– Det som mer enn noe annet driver oss, er lysten til å spre gleden og entusiasmen i Jesus.

Det er en real ambisjon for et kor med en besetning som minner om et gjennomsnittlig menighetskor, der aldersspennet går fra unge tenåringer, til de som er så langt inn i seniorårene at det ikke lenger sømmer seg å spørre.

Selv med mitt amatørblikk forstod jeg at publikum ville få skjelvende, gå-sakte-sang, framført av rå og rufsete stemmer.

Jeg tok feil. Å du hildrande du, som jeg tok feil.

De hadde fortellerglede. Fortellerglede, sier jeg. De klarte jo ikke å slutte å smile, hverken med munnen eller med blikkene de sendte utover publikum. Noen av dem klarte jo heller ikke å stå stille. Dette var ekte vare, formidlet med overbevisning som smittet.

Det var presise, sterke, målbevisste stemmer. Den eneste skjelvingen jeg oppdaget, var den som foregikk i mitt eget hjerte da de åpnet munnet og slapp alt sammen ut. Og de gangene det gikk sakte, var det så lekkert at ørene mine ropte etter mer.

Sanger som, Då tror jag på dig; Oh happy day; Du er vår Far og vi vil ære deg, pluss et dusin til, ble løftet av et trygt og samkjørt kor, der solistene fikk legge personlighet inn i sangen.

Men for meg kom det beste mot slutten. Jeg klarte først ikke å lokalisere stemmen. Men den hadde dimensjonalitet, hvis et slikt ord finnes, og tolkningen var tydelig personlig. Til slutt oppdaget jeg en liten, eldre kvinne, som hadde stått så stille, nesten anonymt – inntil nå. «Fader, jag vil lystna til din röst. Fader, dina ord, de gir mig tröst… Halleluja, jag er dit barn. Haleluja, du er min far…» Hun eide sangen. Seriøst. Har du noen gang fått gåsehud av en sang? Jeg fikk det den 2. september. Den eldre kvinnen og sangen hennes sendte meg hjem med gåsehud.

De av dere som husker Samuelsons fra «gamle dager», ville umiddelbart ha kjent igjen «Halleluja jag är ditt barn». Sjekk den ut her. Samuelsons er også flinke, men ikke så flinke som Damen med stemmen og sangen og erfaringen og hengivenheten og den tilliten hun formidlet.