Hersker eller forvalter?

  • Marianne Thieme leder Partiet for dyrene i Nederland.

    - Adventistkirken appellerte til min tro og mitt engasjement for dyrene.

  • – Dyrene blir syke på grunn av den måten de blir behandlet på av mennesker, og mennesker blir syke fordi vi behandler dyrene dårlig, sier Marianne Thieme.

    Foto: branex/Thinkstock

Gud velsignet dem: – Dere skal blomstre og være fruktbare! Fyll jorden! Ta ledelsen! Vær ansvarlige for fisken i havet og fuglen i lufta, for alle levende skapninger som rører seg på jorden! (Fritt oversatt fra The Message)

Partij voor de dieren (norsk: Partiet for dyrene) ble stiftet i 2002 i Nederland, og er det første politiske partiet i verden som ikke setter menneskelige interesser først, men tar hensyn til hele planeten med alle levende vesener. I tillegg har partiet fokus på immaterielle verdier, medfølelse og bærekraft. Lederen for partiet er Marianne Thieme, adventist, jurist, politiker og vegetarianer. 

Ved valget våren 2017 fikk Partiet for dyrene 3,2 prosent av stemmene og dermed fem seter i Nederlands nasjonalforsamling.

– Planeten vår kan ikke mette vår endeløse hunger etter å få flere ting, å spise mer kjøtt, å bruke mer energi og tjene mer penger. Mennesket er den eneste arten som truer overlevelsen på jorda. I en verden uten mennesker ville det ikke være klimaendringer, kriser når det gjelder biologisk mangfold, mangel på drikkevann, energikriser og matkriser. En sivilisasjon som beskytter interessene til de svakeste mot de såkalte rettighetene til de sterkeste, har vi fremdeles ikke greid å lage, konstaterer partilederen.

Hva har jeg gjort deg?

I høst var Marianne Tieme på norgesbesøk, og hadde blant annet et møte på TVS en fredag kveld hvor hun fortalte historien om hvordan og hvorfor hun ble dyrenes advokat og startet et parti for dyrenes rettigheter. Hun startet med følgende historie fra 4 Mos. 22,21-34:

«Om morgenen sto Bileam opp, salte eselhoppen sin og dro av sted sammen med Moabs høvdinger. Da flammet Guds vrede opp fordi han dro, og Herrens engel stilte seg foran ham på veien som en motstander. Selv kom han ridende på eselet sitt sammen med de to tjenerne sine. Da fikk eselet øye på Herrens engel som sto der på veien med løftet sverd i hånden. Eselet tok av fra veien og gikk ut på marken. Men Bileam slo eselet for å få det inn på veien igjen.

Siden stilte Herrens engel seg på en smal vei mellom vinmarkene. Det var steingjerde på begge sider. Da eselet så Herrens engel, presset det seg inn til muren og klemte foten til Bileam mot steinene. Da slo han det en gang til.

Enda en gang gikk Herrens engel forbi og stilte seg på et trangt sted, der det ikke var plass til å vike unna, verken til høyre eller venstre. Da eselet fikk øye på Herrens engel, la det seg ned under Bileam. Raseriet flammet opp i Bileam, og han slo eselet med kjeppen sin.

Da lot Herren eselet få munn og mæle, og det sa til Bileam: «Hva har jeg gjort deg? Nå er det tredje gangen du slår meg.» Bileam svarte eselet: «Du har holdt meg for narr. Hadde jeg bare et sverd i hånden, skulle jeg drepe deg nå!» Men eselet sa til Bileam: «Er ikke jeg eselet ditt, som du alltid har ridd på, helt til denne dag? Har jeg noen gang hatt for vane å gjøre slikt mot deg?» «Nei», svarte han. Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel som sto på veien med løftet sverd i hånden. Straks bøyde han seg og falt ned med ansiktet mot jorden.

Herrens engel sa til ham: «Hvorfor har du nå tre ganger slått eselet ditt? Se, jeg har gått ut for å stå deg imot. For jeg ser at dette er en farlig ferd. Eselet så meg og har veket av for meg alle de tre gangene. Hadde det ikke gjort det, ville jeg nå ha drept deg, men latt eselet leve.» Da sa Bileam til Herrens engel: «Jeg har syndet! Jeg skjønte ikke at du sto foran meg på veien. Hvis dette er galt i dine øyne, skal jeg vende tilbake.» 

Fordømte misbruk av dyrene

Ellen G. White fordømte sterkt misbruk av dyrene. Hun skrev: «Den som mishandler dyr bare fordi han har makt over dem, er både en kujon og en tyrann. Tilbøyeligheten til å påføre andre lidelse, enten den rammer medmennesker eller umælende dyr, er djevelsk. Mange innbiller seg at deres grusomhet aldri vil bli kjent, fordi de arme dyrene ikke kan røpe noe. Men dersom disse menneskene fikk øynene åpnet slik det hendte med Bileam, ville de se at en Guds engel var til stede, og han vil vitne mot dem i himmelens rettssal. Det blir skrevet rapport i himmelen, og en dag vil det bli avsagt dom over dem som mishandler Guds skapninger. (Alfa og Omega, 2:45. PP 443).

Vi har åpenbart et ansvar for å respektere og ta vare på hverandre og alle andre innbyggere på denne planeten. I 1960 sa Albert Schweitzer i et brev til det japanske Animal Welfare Society: «En hvilken som helst religion eller filosofi som ikke er basert på respekt for livet, er ikke en sunn religion eller filosofi.» – Jeg er helt enig med han i det, sier Marianne.

Slår tilbake på oss

Måten vi holder dyr på i dag, skaper sykdommer som også kan være farlige for mennesker. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) vil en pandemi kunne få større konsekvenser enn noen krig tidligere har hatt. Av alle bakterier og virus som kan gjøre folk syke, er 70-75 prosent av animalsk opprinnelse. Enorme mengder dyregjødsel forurenser mange steder både luft og grunnvann.

– Dyrene blir syke på grunn av den måten de blir behandlet på av mennesker, og mennesker blir syke fordi vi behandler dyrene dårlig. For å øke produksjonen blir dyrene stuet sammen i massive enheter og under unaturlige forhold. I Nederland og Danmark er det fortsatt tillatt å gi antibiotika som forebyggende behandling. Resultatet er at bakteriene ikke lenger er følsomme for antibiotika. Konsekvensene er at halvparten av kjøttet er infisert med multiresistente bakterier som MRSA og ESBL, hevder Marianne.

– Hva er de viktigste sakene Partiet for dyrene jobber for?

– Å avskaffe intensiv husdyrproduksjon, hobbyjakt og dyreforsøk. Samtidig jobber vi med å endre holdninger til industriell kjøttproduksjon. Men vi er også opptatt av saker som ikke er direkte relatert til dyr, spesielt hvordan vi kan endre den økonomiske tankegangen. Vi arbeider for at flere skal spise plantebasert mat, for en drastisk reduksjon i antall dyr som brukes til mat og for å gjøre alternativer til kjøtt mer tilgjengelig. Det er viktig å få slutt på industrielt landbruk og erstatte det med økologisk, plantebasert jordbruk.

– Vi leverer et budskap som politikerne ikke har hørt før. Tidligere var det slik at hvis du var en miljøvennlig politiker, kjørte du Toyota Prius (hybridbil). Men nå er det helt klart at det å være vegetarianer eller veganer gir 50 prosent mer reduksjon i drivhusgasser enn den gevinsten man får ved å kjøre Prius. Det beste vil selvsagt være å gjøre begge deler, eller enda bedre, å sykle.

– Hvor kommer ditt engasjement for våre medskapninger fra?

– Det startet hjemme hos mine foreldre. Jeg har vokst opp i en romersk-katolsk familie. Jeg har arvet mye kjærlighet til naturen og samfunnet fra dem. På skolen forsvarte jeg andre barn som ble mobbet og dyr som ble plaget. Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans som det vil være rart om ble begrenset til bare å omfatte mennesker. Alle uskyldige må inkluderes, også dyr, det er helt naturlig. Vi må kunne leve sammen uten å utnytte hverandre. For å leve et godt liv trenger vi ikke å bruke dyr. Jeg ble vegetarianer da jeg var student. Mesteparten av industriell kjøttproduksjon, hvor ti tusener av dyr er stuet inn i alt for trange bygninger, er drevet av ortodokse kristne i Nederland. Jeg ble sjokkert da jeg oppdaget at den katolske kirken, min kirke, velsignet tyrefekting og jakt.

Jeg hadde sans for Prince Pierre Troubetzkoy (russisk kunstner som levde fra 1864 til 1936) som sa: «Hvorfor skulle et menneske forvente at hans bønner om nåde skal bli hørt av den som er over ham, når han ikke viser noen nåde mot den som er under ham?» Så jeg forlot kirken.

Adventistenes dyrevernsengasjement?

Men for 14 år siden ble jeg kjent med Syvendedagsadventistkirken og leste bøker av Ellen G. White. Jeg var slått av hennes budskap om medlidenhet overfor dyrene og hennes lidenskap for vegetarisme. Adventistkirken appellerte til min tro og mitt engasjement for dyrene, og i 2006 ble jeg adventist.

Ellen G. White sier blant annet: «Dyrene blir ofte transportert lange strekninger og utsatt for mye lidelse før de når fram til markedet. De blir tatt fra grønne beitemarker for å reise milevis på støvete veier i varmen, eller i overfylte og skitne biler, de blir varme og utmattede og er ofte uten mat og vann i mange timer. De stakkars dyrene drives til sin død for at mennesker skal kunne feste på kadavrene.»

– Jeg våger å påstå at Ellen White kjempet for dyrenes rettigheter! Men til min store overraskelse fortalte mange adventister meg at dette budskapet, med all respekt, var en smule utdatert. Utdatert? Jeg var mildt sagt sjokkert. Alt det hun sa om et sunnere liv uten animalske produkter, hennes medlidenhet overfor dyr, hennes råd om ikke å røyke, det faktum at adventister var den første religiøse gruppen som hadde et program for røykeslutt, som produserte vegetariske produkter … Alt dette skulle liksom bare tilhøre det forrige århundret? Jeg var forbløffet. Fordi, akkurat nå, er dette det mest relevante og tidsmessige budskapet som fins.

Dyrevernaktivister og kristne?

– Blant dyrevernaktivister er det en tendens til å fnyse av de kristne. Grunnen til dette er at de tror kristendommen setter menneskelige behov på toppen og presenterer mennesket som en hersker over naturen. Jeg oppfatter det som en misforståelse forårsaket av århundrer med falsk lære fra kirken. For Bibelen er tydelig på at vi som mennesker har en plikt på oss til å være forvaltere av Guds skaperverk, ikke herskere over det.

Det paradoksale med dette er at nesten alle religioner, inkludert kristendommen, legger vekt på viktigheten av å behandle naturen, inkludert dyrene, på en respektfull måte.

 Noen er redd for at dyrene skal settes høyere enn menneskene. Hva tenker du om det?

– Ja, det er alltid slik at hvis du forsøker å ta vare på noen arter, er mennesker redde for at de selv skal bli mindre verdsatt. Det er en latterlig måte å tenke på. Dette handler om medlidenhet. Gandhi sa det slik: «En nasjons storhet kan måles ut fra hvordan vi behandler dyrene.» Det gjør oss mer menneskelige når vi tar vare på andre arter, andre innbyggere på denne planeten. Selv om kvinnene har fått flere rettigheter, er jo ikke mennene av mindre verdi, konstaterer Marianne.

Spørsmålet vi står overfor i dag, er om vi skal lytte til Gud og ta det forvalteransvaret han ga oss? Alternativet er å gjøre som Mariannes adventistvenner i Nederland og se på dette som utdatert og tilhørende det forrige århundret. Det syns jeg er å stikke hodet i sanden! Det er langt bedre å si og gjøre som Josva: «Velg i dag hvem dere vil lytte til. Det er liten tvil om hvem jeg og mitt hus vil velge.» (fritt oversatt)