Ordinasjon - veien videre - SDA-DNU

  • Foto: Tor Tjeransen

Syvendedags Adventistkirken – Den norske union – Vedtak styremøte 20.9.2015

Innhold

Situasjonen etter GCs hovedforsamling - San Antonio 2015. 1

A. Theology of Ordination Study Committee (TOSC) 2014. 1

B. Avstemning i San Antonio 2015. 1

C. Uenighet i forståelsen av begrepet «ordinasjon». 2

D. Ordinasjon i pionertiden. 2

E. Tjeneste kontra autoritet. 2

F. Ordinasjon - NT. 3

G. Ordinasjon i SDA.. 3

H. Nådegaver – kongelig/hellig presteskap – mannlige og kvinnelige pastorer. 4

I. Grunnleggende likebehandling. 4

J. Tid for «time out». 5

F. Vedtak: 5

 

Situasjonen etter GCs hovedforsamling - San Antonio 2015

A. Theology of Ordination Study Committee (TOSC) 2014

Etter Generalkonferensens (GC) hovedforsamling i 2010 nedsatte Syvendedags Adventistkirken (SDA) en komité - Theology of Ordination Study Committee (TOSC) - som skulle studere temaet ordinasjon. Komiteen har lagt fram en konsensusuttalelse vedr. en syvendedags-adventist teologi om ordinasjon.[1]

Konsensusuttalelsen ble lagt fram for GCs styre ved Annual Council 2014. Sluttrapporten fra TOSC på 127 sider ble også framlagt ved Annual Council 2014 og godkjent.[2]

B. Avstemning i San Antonio 2015

Konsensusuttalelsen ble utsendt til delegatene ved GCs hovedforsamling i San Antonio 2015, men ble ikke drøftet/stemt over. Det ble kun stemt over om divisjonene skulle gis fullmakt til å avgjøre spørsmålet om ordinasjon av kvinner innen sitt område. Delegatene ble bedt om å ta stilling til følgende spørsmål:

Is it acceptable for division executive committees, as they may deem it appropriate in their territories, to make provision for the ordination of women to the gospel ministry? Yes or No. (GC Session Document s. 69 [3]).

Resultat av avstemningen onsdag 8.7.2015 ble som følger:

977 (41 %) stemte ja og 1.381 (59 %) stemte nei.

C. Uenighet i forståelsen av begrepet «ordinasjon»

Det er markerte meningsforskjeller i SDA i forståelsen av og innholdet i begrepet «ordinasjon», spesielt i tilknytning til ordinasjon av pastorer. Dette er konklusjonen en må trekke etter flere anledninger hvor temaet ordinasjon har blitt behandlet, nå sist ved GCs hovedforsamling i San Antonio i juli 2015. Rapporten fra TOSC innrømmer dette.[4] Begrepet «ordinasjon» har gjennom historiens løp fått mange ikke-bibelske overtoner. Det har skapt et skille mellom lek og lærd, et fremmed og ukjent skille i NT. «The first generation of Christians knew nothing about an essential spiritual distinction between clergy and laypeople.” (Daniel Augsburger, Women in Ministry s. 95 f. [5]) Et slikt skille synes å være en del av forståelsen som setter sitt preg på drøftelsen i SDA i dag, og som fører til den låste situasjonen SDA befinner seg i.

D. Ordinasjon i pionertiden

I SDAs pionertid ble ordinasjon av pastorer innført helt i begynnelsen av menighetens organisasjonsetablering. Praksis i datidens andre kristne evangeliske menigheter var det kulturelle bakteppet for pionerene. Forslaget om krav til at alle pastorer måtte være ordinert i adventistmenigheten, ble framsatt for å sikre at forkynnere i adventistforsamlinger var grunnfestet i adventbudskapet. Den framvoksende SDA-organisasjonen benyttet et kjent begrep for å beskytte en menighet som var under etablering. «… ordination was something that Adventists did, not something to which they gave a lot of theoretical thought.” (George R. Knight, Women in Ministry s. 112.)

E. Tjeneste kontra autoritet

Slik meningsutvekslingen framstår i den internasjonale drøftelsen som skjer i SDA-kretser i dag, sitter en igjen med inntrykk av at for svært mange dreier ordinasjon seg om makt, autoritet og retten til å lede, heller enn at menigheten innsetter personer til tjeneste. Konsensusuttalelsen som går over litt mer enn en A4-side (5 avsnitt), bærer sterkt preg av dette. Følgende tre setningsdeler illustrerer dette: “Scriptures identify certain specific leadership positions» (2. avsnitt), «the New Testament identifies the following categories of ordained leaders: the elder/supervising elder … and the deacon …» (3. avsnitt) og “In the act of ordination, the Church confers representative authority upon individuals for the specific work of ministry” (4. avsnitt) (understrekning tilføyd). Tjenestebegrepet knyttes ikke i det hele tatt til den adventistiske forståelsen av ordinasjon i de fire første avsnittene av uttalelsen.

Det synes å ha oppstått en avsporing fra den nytestamentlige tanken om tjenerrollen som Jesus omtalte gjentatte ganger i sitt møte med de skriftlærde og apostlene (Matt 18,4; 23,8-12; Mark 9,34; Luk 9,46; 11,43; 14,8; 20,46; 22,24. 26; Joh 13,12-15). Konsensusuttalelsen kommer først i det siste avsnittet med en henvisning til Jesus og hans eksempel: «… the ultimate model of Christian ministry is the life and work of our Lord, who came not to be served but to serve». I hovedbolken av konsensusuttalelsen er det fraværende, samtidig med at rapporten fra TOSC understreker viktigheten av at vår definisjon av ordinasjon må være bibelsk.

F. Ordinasjon - NT

Begrepet «ordinasjon» slik vi ser det i dag, er et begrep som ikke kan tilbakeføres til en etablert praksis ut fra relevante tekster i NT.

King James Version av NT (Bibelen som Ellen G. White brukte) bruker ordet «ordain» 20 ganger med utgangspunkt i 13 ulike greske ord. I de tekstene som er relevante i den aktuelle drøftelsen om ordinasjon, bruker New King James Version ikke ordet «ordain» i det hele tatt. Ordet NKJV bruker er stort sett ordet «appoint» - utnevne.

Ut fra NT kan en ikke utlede at den som har nådegaven som forkynner, skal ordineres etter et fastlagt mønster/ritual.

G. Ordinasjon i SDA

Ordinasjon slik den i dag praktiseres i SDA for både kvinnelige og mannlige forstandere og mannlige menighetstjenere, foregår idet de tiltrer sin oppgave (se SDA Menighetshåndboken s. 52 og 56 i norsk 2010 utgave – SDA Church Manual s. 72 og 77 i engelsk 2010 utgave). Den er oppgavefokusert. Pastoral ordinasjon innenfor SDA bryter med dette mønsteret ved at den skjer kanskje 4-6 år etter ansettelse. Den blir dermed en slags «godkjenning» av pastorer.

NT-tekstene som er relevante i tilknytning til drøftelse av begrepet «ordinasjon», peker i retning av at de aktuelle personer ble innsatt i en oppgave snarere enn en slags godkjenning som fant sted flere år etter at de hadde tatt fatt på oppgaven.

There is no support in early Christian history for an ordination attached to the person of the minister rather than to his mission. Thus Adventist ordination that is valid worldwide reflects a later, Augustinian concept of ordination. (Daniel Augsburger, Women in Ministry s. 96).

Denne formen for pastoral SDA-ordinasjonen har utviklet seg til å splitte menigheten ved at Jesu grunnleggende holdning til den nådegavebaserte tjenerrollen han kaller troende til, har fått utvikle seg til en maktkamp som for en del tar sitt utgangspunkt i en «headship-teologi». Teologene ved SDAs teologiske seminar avviser på det mest bestemte «headship-teologien».

Neither Scripture nor the writings of Ellen White apply the language of headship in the Church to anyone other than Christ. Further, neither Scripture nor the writings of Ellen White endorse any transfer of the role of head in the home to roles within the Church body. (On The Unique Headship Of Christ In The Church, A Statement Of The Seventh-­Day Adventist Theological Seminary, s. 4.) [6]

H. Nådegaver – kongelig/hellig presteskap – mannlige og kvinnelige pastorer

Det er forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt den enkelte. (Rom 12,6; 1 Kor 12,11) Nådegavene gis til menn og kvinner. (Rom 12,6; 1 Kor 12,7; Ef 4,16). Den troende kalles til å være en del av et kongelig/hellig presteskap – menn og kvinner. (1 Pet 2,5.9).

SDA anerkjenner at menn og kvinner har fått nådegaver som gjør dem skikket til å utføre den pastorale oppgaven. Både menn og kvinner inviteres til å tale i adventistmenigheter, ja også ved GCs hovedforsamling. SDAs policy åpner for at kvinner kan ansettes som pastorer. Fire til seks år etter ansettelsen skjer det en forskjellsbehandling av ansatte pastorer med utgangspunkt ene og alene i om den ansatte er mann eller kvinne. Kun menn kan ordineres til pastoral tjeneste ifølge SDAs Working Policy, slik generalkonferensens sekretæravdeling tolker det.

I. Grunnleggende likebehandling

Uten en revurdering av ordinasjonspraksis i SDA vil ikke kirken kunne praktisere en av de grunnleggende menneskerettigheter om likebehandling, et grunnleggende prinsipp som er i tråd med både hvordan Gud ser på oss som sine barn (Gal 3,26-28) og hvordan Gud har kalt oss til tjeneste i det allmenne presteskapet som bygger på at alle troende, menn og kvinner, som tar imot Kristus, får nådegaver slik Ånden ser best ( se f.eks. 1 Kor 12,11).

I SDAs egen policy står følgende:

BA 60 05 Grunnleggende prinsipper - …

Kirken avviser ethvert system eller filosofi som diskriminerer noen på grunnlag av rase, hudfarge eller kjønn. Kirken baserer sin posisjon på prinsipper klart anerkjent i Bibelen, skriftene til Ellen G White, og de offisielle uttalelser fra Generalkonferensen. (GC Working Policy BA 60 05 Grunnleggende prinsipper) …

BA 60 10 Offisielt standpunkt - På verdensbasis støtter menigheten ikke-diskriminering i ansettelsespraksis og retningslinjer og opprettholder prinsippet om at både menn og kvinner, uten hensyn til rase og farge, skal gis fulle og like muligheter innen menigheten til å utvikle de kunnskaper og ferdigheter som trengs for å bygge opp menigheten. Posisjoner innenfor service og ansvar (unntatt de som krever ordinasjon til tjeneste for evangeliet *) på alle nivåer i menighetens aktiviteter, skal være åpne for alle på grunnlag av den enkeltes kvalifikasjoner…

* Unntaksklausulen, og andre utsagn ovenfor, skal ikke brukes til å nytolke vedtaket som allerede er fattet av verdensmenigheten, som autoriserer ordinasjon av kvinner som lokale menighetsforstandere i divisjoner der divisjonsstyret har gitt sin godkjenning. (GC Working Policy BA 60 10 Offisielt standpunkt)

Grunnleggende menneskerettigheter og likebehandling i forbindelse med ansettelser og yrke (se The European Social Charter artikkel 20 [7]) er avgjørende prinsipper som ligger til grunn for lovgivning i det norske demokratiet. En videreføring av en diskriminerende praksis som bygger på Working Policy i SDA, vil mest sannsynlig ikke kunne stå seg i en rettslig behandling i vårt land. SDA-DNU er ikke villig til å videreføre en praksis som rent juridisk er tvilsom, når den ikke bygger på et «så sier Herren».

J. Tid for «time out»

Når SDAs ordinasjonstradisjon slik splitter menigheten er det tid for å ta en «time out».

SDA-DNU ønsker ikke å videreføre en tradisjon som:

  • mangler en klar basis i Guds Ord,
  • står i kontrast til Jesu ord om kallet til å tjenestegjøre,
  • ser bort fra den pastorale nådegaven som Den hellige ånd har gitt til både kvinner og menn,
  • bryter med grunnleggende likebehandling og menneskeverd overfor kvinner som er ansatt i SDA som pastorer, en ansettelse som fullt ut er i tråd med gjeldende policy,
  • virker splittende på menigheten.

K. Vedtak:

  1. SDA-DNU ber menighetens verdensledelse om å hente fram anbefalingene fra TED Biblical Research Committee’s rapport til TOSC [8] og finne en praksis for hvordan gudgitte nådegaver i menn og kvinner anerkjennes i tråd med at menigheten har kalt menn og kvinner til forkynnergjerningen. Praksisen bør fremheve misjon og tjeneste framfor person og makt. Dette må skje i harmoni med SDAs grunnleggende trospunkt 14: «Særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet, eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss. Vi er alle likeverdige i Kristus…».
  2. Med basis i bibelsk sannhet framfor tradisjon og SDA-policy, vil SDA-DNU slutte med å videreføre den adventistiske tradisjonen med å ordinere/commission menn og kvinner til pastoroppgaven.
  3. SDA-DNU vil for kvinner og menn gjennomføre en forbønnshandling for pastorer i praktikumstjeneste (interns) når de begynner sin oppgave. Denne forbønnshandlingen skal ikke sette til side Menighetshåndbokens retningslinjer for å kunne lede ut i nattverd etc.
  4. Når praktikumtiden er over vil SDA-DNU gjennomføre en forbønnshandling for de kvinner og menn som går inn i misjonsoppgaven som regulær pastor. Slik bekrefter menigheten hans/hennes nådegave og personlige kall. Videre markerer det at menigheten utpeker ham/henne som regulær pastor med fullmakt til fullt ut å utføre pastoroppgaven han/hun blir kalt til.
  5. SDA-DNU vil slutte å føre opp pastorene i kategoriene ordinert og commissioned på bevillingslistene. I stedet vil det opereres med følgende grupperinger: pastor i praktikum (intern) og pastorer i regulær tjeneste.
  6. Inntil det blir etablert en klassifisering av pastorer uten et skille som bygger på en grunnleggende diskriminering av kvinnelige pastorer, vil ikke SDA-DNU rapportere inn ansatte pastorer som tjenestegjør i vårt område, til SDA Yearbook.

Med bakgrunn i framsatt informasjon fra godt informert hold, bes GC om å sette ned en uhildet kommisjon som undersøker påstandene om at en del delegater ved GCs hovedforsamling i San Antonio i 2015 hadde bundet mandat til å stemme nei, og at delegatene ville bli stilt til ansvar for sin stemmegivning når de returnerte til sitt hjemmeområde. Dersom det ligger realiteter bak disse påstandene, er dette både et brudd på det demokratiske grunnsynet som gjelder i SDA og en trussel mot de demokratiske prosessene SDA fungerer etter i alle ledd. Det stiller alvorlige spørsmål ved verdien av hele avstemningen som ble foretatt i San Antonio. Med utgangspunkt i de avgitte stemmene ville 203 nei-stemmer endret til ja-stemmer ha ført til at det var et ja-flertall.

                        12 stemmer for                     2 stemmer mot

[1] Konsensusuttalelsen fra Theology of Ordination Study Committe ligger her: https://www.adventistarchives.org/consensus-statement-on-a-seventh-day-adventist-theology-of-ordination.pdf

[2] Sluttrapporten fra Theology of Ordination Study Committe ligger her: https://www.adventistarchives.org/final-tosc-report.pdf

[3]  https://www.adventist.org/.../gcsession.../files/.../2015-gcs-agenda-websit...-PDF]GC Session agenda - Seventh-day Adventist Church

[4] Rapporten fra TOSC sier: «Opp gjennom kristendommens historie har begrepet ordinasjon fått betydninger utover det disse ordene opprinnelig omfattet. Mot et slik baktreppe forstår Syvended-dags Adventistene ordinasjon bibelsk, som kirkens handling idet den anerkjenner de som Herren har kalt og utrustet til lokal og global tjeneste for menigheten. (Over the course of Christian history the term ordination has acquired meanings beyond what these words originally implied. Against such a backdrop, Seventh-day Adventists understand ordination, in a biblical sense, as the action of the Church in publicly recognizing those whom the Lord has called and equipped for local and global Church ministry.)

[5]  https://www.andrews.edu/universitypress/catalog.php?key=147

[6]  http://www.andrews.edu/sem/unique_headship_of_christ_final.pdf

[7]  http://conventions.coe.int/Treaty/EN/Treaties/Html/163.htm

[8] http://www.ted-adventist.org/feature-and-analysis/theology-of-ordination-study