2005

Vi kan lese Efeserbrevet med tanke på dets teologi, dets lære om kirken eller kristen sosiologi, men én ting kommer vi ikke unna: Paulus' tillit til det nye Gud har skapt i Jesus Kristus og dets endelige seier i den store konflikten. Brevet sitrer av kraft, nåde, bønn og tro, helt fra "før verden ble skapt" (Ef 1:4) til kampen "mot ondskapens åndehær" (6:12) og løftet om at Jesus kan virke "i oss med si kraft, og kan gjøre mye mer enn alt det vi ber om og forstår" (3:20).

I denne lekserekken skal vi se på hva det vil si å ha Jesus Kristus som Herre, Herre over våre prioriteringer, våre tanker, lengsler og mye annet. Vi skal se på hva det vil si å leve dag for dag i erkjennelse av at vi står under Jesus Kristus og at vi vil være lydige mot ham under alle livets forhold. Det er ikke nok å bekjenne Jesus som vår frelser, enda han også er det. Siden han er vår Herre, kunne han være vår frelser, og som kristne må vi ikke bare ta imot ham som Herre, og heller ikke bare som frelser, men som begge deler. Vårt liv er det beste vitnesbyrdet om at vi har tatt imot ham, og måten vi lever på avhenger av i hvilken grad vi lar ham være Herre over vårt liv.

Markusevangeliet er den korteste av de fire beretningene. Matteus fremstiller Jesus som en stor lærer, Lukas legger vekt på hans omsorg for mennesker som lever i samfunnets utkanter, og Johannes er opptatt av hans samtaler med enkeltmennesker, men Markus viser oss Jesus som et handlingens menneske. Dette er en kjapp og spennende beretning: levende, fargerik og dynamisk. Sett med Markus' øyne er Jesus et Menneske med et oppdarg han er oppsatt på å fullføre.

Hele Bibelen - fra skapelsen der Gud blåser livets ånde i Adam til Jesu fødsel som menneske - har Gud vist oss at han er intenst opptatt av oss mennesker; han har omsorg for oss og bryr seg om det som hender oss. Da Jesus ble menneske og Skaperen selv kom og tok bolig blant oss som en av våre egne, viste Gud hvor sterkt han engasjerte seg i vår skjebne. Men tenke seg til at han som menneske skulle ta vår plass og la hele sin vrede over synden ramme seg selv i sin Sønn, og det for at vi syndere skulle slippe denne vreden?