Arven fra et lite land

Israel er et lite land, men det ligger midt i livet, i brennpunktet for så mange interesser. Ja, landet har også vært karakterisert som en sinnsstemning. Har man vært der én gang, bærer man på en drøm om å komme tilbake.

Terje Bjerka har besøkt landet mer enn tjue ganger, for å trekke inn stemningen på de bibelhistoriske steder. Han har slitt ut flere sandaler på veier og stier i Det hellige land; han har spist druer i Hebron, tomater på Golanhøydene og pita og falafel fra Dan til Be’er Sjeba.
- Jeg er i det hele tatt fascinert av livsrytmen i Midtøsten, av mennesker, natur og kultur. Og etter hvert har jeg lært å sette pris på de mange kulinariske verdier. Ikke minst oliven!

Gode øyeblikksbilder
I dag er det selvsagt ikke så mange andre enn fredsmeglerne som reiser til Israel, men under mer normale forhold er det tusenvis av pilegrimer som kommer for å se de hellige steder i et hellig land. Og det er allsidige muligheter også for alminnelig turisme. Det er gode bussforbindelser, man kommer lett i kontakt med lokalbefolkningen og klimaet er gunstig mesteparten av året. Varmen er størst ved Dødehavet, og mange som lider av revmatiske sykdommer, psoriasis og astma kommer hit for å bedre helsetilstanden. Og de fleste reiser hjem friskere og gladere. Helseturismen er av relativt ny dato, men behandlingen har lange tradisjoner. I mer enn tusen år har beduinene søkt til kildene i Hamei Zohar, og de har skildret den helbredende kraft i poetiske ordelag.

- Hva er grunnen til at landet øver en slik tiltrekning? Hva slags innsikt får man av å reise omkring slik du har gjort?

- Selv om flertallet av jødene er vestlig orientert, har både jøder og arabere bevart mye av sin kulturelle arv. Man forstår Bibelens forestillingsverden bedre, hvorfor de tenkte, reagerte og handlet slik de gjorde.

Og for det andre kan man så å si lagre øyeblikksbilder fra de bibelske steder i sinnet, som man kan ta fram og dvele ved i en travel hverdag. For eksempel har det vært en stor opplevelse for flere enn Tage Erlander å vandre langs «søndagsskolens sjø», Gennesaretsjøen. Men det er en overraskelse at sjøen er så liten. Også andre sider ved landskapet er annerledes enn man kanskje har forestilt seg. Det var for eksempel mye mer skog på Jesu tid.

- Kristendommen er jo ingen jødisk sekt, men hvilken arv har vi fra jødedommen?

Arven fra jødedommen

- Stadig flere har vært opptatt av kristendommens jødiske røtter, mens det tidligere var en tendens til å distansere seg fra dem. For meg som syvendedags-adventist er det en interessant utvikling at arven fra jødedommen blir mer anerkjent. Ja, de fleste aspekter ved troen har en jødisk bakgrunn. For eksempel er jo Åpenbaringen Det gamle testamente i en sum.

Et godt eksempel på arven er de helseråd som Gud gav jødefolket etter utgangen fra Egypt; de savner sidestykke i noe annet oldtidssamfunn, og først i den senere tid har vi forstått verdien av dem. Disse forskriftene er et handlingsprogram som tar sikte på å redusere sykdomsrisikoen blant folket. Vi finner næringsmiddelkontroll og kostholdsveiledning, arbeidstilsyn og lover for bolighygiene. Vi møter et meldesystem for infeksjonssykdommer, med karantenebestemmelser og andre nødvendige tiltak. Personlig renslighet blir innskjerpet, og retningslinjer for svangerskapskontroll. Mosebøkene inneholder til og med støtteordninger for enker, eldre, foreldreløse barn og fremmede. Ja, de går faktisk enda et skritt lenger og tar med noe som selv i vår tid er framsynt: Jordbrukshygiene, forvaltningen av livsgrunnlaget, er viet stor oppmerksomhet.

Disse lovene hadde reell sunnhetsverdi i jødisk tankegang. Forskriftene om rene og urene dyr siktet ikke først og fremst til rituell renhet og urenhet. De hadde avgjort til hensikt å bevare folkehelsen. I jødisk tankegang var det ikke noen skilsmisse mellom helse og hellighet. Rent og urent betød sunt og usunt. I tidens løp kom imidlertid den rituelle betydning mer og mer i forgrunnen, slik at da kristendommen brøt med disse tradisjoner, mistet man etter hvert også helseperspektivet av syne.

En eksklusiv nasjon
Terje Bjerka uttrykker seg forsiktig når det gjelder situasjonen i dag. Det er altfor mange forstå-seg-påere som ikke kjenner bakgrunnen godt nok. På begge sider er det mange uheldige fordommer, mener han.

- På den ene siden er det riktig, som Michael Melchior sier, at jødene kjemper for sin eksistens. På den andre siden vil et okkupert, undertrykt folk alltid gjøre fortvilt motstand. Historien avslører jo at israelerne foretok terrorangrep mot britene før de ble uavhengige.
Det må bli to stater før man kan håpe på fred. FN-vedtaket i 1947 gav palestinerne rett til sitt land. Jødene hadde en relativt smal landstripe. De uheldige krigene i 1948-1949, 1956 og 1967 førte til at de fikk kontroll over mye mer land enn tiltenkt. Hensikten med okkupasjonen, spesielt i 1967, var først og fremst å sikre seg gode kort i fredsforhandlinger. Dette er ikke blitt utnyttet i noen særlig grad.

Hvis man kan begrense seg til opprettelsen av en palestinsk stat, vil det trolig være mulig å finne en løsning, men det forutsetter selvsagt at Israel avgir land og at en god del av bosetningene blir oppgitt. Bosetterne er blant de mest stridbare og uforsonlige.
Hvis alle flyktninger i leirer i nabolandene skal få lov til å vende «hjem», er det ikke mulig å se noen løsning. Spørsmålet om Jerusalem er også en vanskelig nøtt.

Felles for begge parter er at man må innse at dersom man vinner en altfor stor seier, vil det i lengden vise seg å være et tap. Hvis man vil følge det gammeltestamentlige prinsipp om øye for øye og tann for tann, må man leve med hatets status quo. Man må gi avkall på noe for å få noe bedre, sier Terje Bjerka.

Han understreker at vi må skille klart mellom de bibelske profetier og den politiske situasjon.

- Det er mye forunderlig som blir sagt og skrevet. En Kristus-sentrert bibeltolkning gir et helt nytt perspektiv på landspørsmålet. I evangeliene og de nytestamentlige brever er det tydelig at det må noe nytt til for at intensjonen i Det gamle testamente skal gå i oppfyllelse. Korset er et brudd: En husholdning er slutt og en ny tar til. Jødefolket ble aldri klar over hvorfor de var kalt. De ble et folk som bestod for sin egen del, en eksklusiv nasjon, i stedet for å gi et tilbud til alle mennesker. Kristendommen er ikke eksklusiv. TT