Den norske legen i San Bernardino

– Jeg kom til Amerika fordi jeg skulle være lærer på Onsrud Misjonsskole, forteller Svein Nilsen. Jeg kom til Tacoma Park i 1950 og gikk på college der. Jeg hadde en del utdannelse fra Universitetet i Oslo men tenkte at jeg burde gjøre det slik at jeg kunne få med det adventistiske syn på utdannelse og studerte derfor pedagogikk ved Washington Missionary College.

Men før han rakk å komme tilbake til Norge, mens han kolporterte i Minnesota i 1952, fikk han beskjed om at Onsrud var solgt. Da tenkte han med seg selv at han skulle nok ha studert «pre-med.» (forkurs for medisinstudiet) i stedet for pedagogikk, noe som ville vært naturlig for ham siden han var blitt fysioterapeut i 1944. Senere kom han til Glendale i California, der han først underviste på en barneskole, og der traff han Mildred Markussen som han giftet seg med. Så tok han «pre-med.» og kom inn på legestudiet i 1958 på College of Medical Evangelists. Mens han studerte skiftet skolen navn og hans klasse var den første som graduerte i 1962 under det nye navnet, Loma Linda University. Han overtok en legepraksis i San Bernardino ikke langt fra Loma Linda og der har han vært i 33 og et halvt år.

Allerede som ung hadde han en erfaring med Gud som gjorde stort inntrykk på ham. Han forteller:

– Da krigen kom den 9. april 1945, var Leif Kr. Tobiassen rektor på Onsrud. Han sa at alle som kunne reise hjem, burde reise hjem på grunn av krigsfaren. Jeg visste at far og mor hadde leid et sted i Hakadal eller Harestuen. Jeg visste ikke navnet på stedet, hadde glemt det. Men så ba jeg til Gud og sa: «Jeg har gått på sabbatskolen og menighetsskolen og ble døpt, men jeg har aldri hatt noen virkelig erfaring med deg, en erfaring der jeg visste du hadde noe å gjøre med mitt liv. I dag skal jeg sette deg på prøve». Så dro jeg bare og kom etter hvert oppover Hakadalen. Alt var så stille og tungt, ikke en bil eller noe, bare meg på sykkel. Så fikk jeg øye på ca 50-60 biler som var samlet sammen i en klynge i all hast for å stoppe tyskerne. Jeg visste det var krig, men jeg ante ikke at de ventet dem så tidlig. Jeg måtte ned på jernbaneskinnen og klatret over piggtrådgjerdet med sykkel og det hele. Jeg håpet at toget ikke ville komme, men det trengte jeg ikke bekymre meg for, for 50 meter lenger framme var broen sprengt. Så kom jeg til et veiskille, og jeg lurte på hvilken vei jeg skulle ta. Akkurat da kom det en mann pesende nedover en bakke og sa at han måtte låne sykkelen min fordi han skulle si noe til kapteinen i en militær gruppe ikke langt unna. Da han kom tilbake med sykkelen, og dette var en fredag ettermiddag, så gikk jeg videre sammen med ham. Etter hvert kom vi til en gård og vi gikk inn i et hus der hvor han bodde. Han sa at det bodde noen andre i den andre delen av huset, og foreslo at jeg kunne jo banke på der. Hvorfor han sa det forstår jeg ikke, men da jeg kom inn var min mor og mine to søstrer der.

– Så du fikk en slags erfaring med Gud på den måten?

– Riktig. Jeg ba til Gud og sa at jeg skulle sette ham på prøve fordi jeg skulle til et sted jeg ikke visste hvor var. Og da jeg trengte ham, da var han der!

Jesus var både lege og pastor, og Svein Nilsen har også opplevd at noen av hans pasienter opp gjennom årene har ønsket å snakke om Gud. På venteværelset sitt hadde han et bilde laget av Harry Anderson, et bilde der en liten jente sitter på fanget til Jesus og spør om hva som har skjedd med hånden hans.

En spesiell erfaring hadde Svein Nilsen med Rick Sasenick, en reisende i farmasøytiske produkter. Da han for en del år siden hadde gjort ferdig sitt besøk på doktor Nilsens legekontor, begynte plutselig Svein Nilsen å snakke til ham om åndelige ting. På den tiden var Rick Sasenick en darwinist og syntes det var morsomt å sette fast de som trodde på Gud. Men i dette tilfellet tenkte han at det kanskje var best å ikke såre en god kunde. Han prøvde derfor å avslutte samtalen på en taktfull måte og hevdet at man måtte jo tro på Bibelen for å «bevise» det som sto der. Men doktor Nilsen henviste til at historien beviste hver dag at Bibelens profetier var korrekte, selv om de var skrevet lang tid i forveien.

Senere mistet Rick og Svein kontakten med hverandre for Rick flyttet til et område nord for Los Angeles og giftet seg etter hvert med Joyce. Begge hadde to barn med seg fra tidligere ekteskap på omtrent samme alder. Joyce var vokst opp som katolikk, men som følge av at Den katolske kirke hadde sviktet henne, hadde hun et ønske om å finne en religion som hadde sannheten. Rick hadde vakt interessen for profetier, og paret meldte seg på pastor Doug Batchelors seminar i Åpenbaringens bok, og etter en stund var de på god vei til å bli adventister.

En dag bestemte Rick seg for å dra tilbake til doktorens kontor i San Bernardino for å fortelle den gode nyheten om hvordan det var gått med ham. Det viste seg at Svein Nilsen hadde gått av med pensjon like før Rick kom tilbake på besøk, men var tilfeldigvis på kontoret sitt akkurat da Rick kom innom. Han forteller:

– Det var i 1997 og jeg skulle bare hente en del ting fra kontoret som jeg ville ha med meg. Så kommer han inn midt på ettermiddagen, og da hadde ikke jeg sett ham på ti år, og sa: «Jeg vil gjerne takke deg for at du har introdusert meg til Jesus Kristus». Det viste seg at Rick og Joyce Sasenick ikke bodde langt fra der Svein og Mildreds datter, Linda, bodde sammen med sin mann. Etter hvert ble de gode venner og Rick og Joyce ble døpt.

– Hvis du skulle gi et råd til mennesker som vokser opp nå, ville du anbefale et liv med Gud til dem?

– Ja, absolutt. Det har gitt mitt liv peiling.