Et møte med det overnaturlige

Vi frigjorde kraften!

– I mange år leste jeg ikke i Bibelen i det hele tatt, forteller Bente (26). Jeg fikk det rett og slett ikke til. Jeg visste at jeg burde, og jeg hadde skyldfølelse for at jeg ikke gjorde det, men det var så vanskelig.

Bente er ikke alene om å synes Bibelen er litt vanskelig... veldig tynne ark... veldig mange ark... liten skrift... det synes ikke alltid som den holder tråden... og hvor skal man begynne?

– Jeg hadde rett og slett aldri funnet en god måte å angripe boken på, forteller Bente ivrig.

– Jeg hadde prøvd med bibelstudiehefter, jeg hadde prøvd å begynne med Markusevangeliet og jeg hadde prøvd å lese den fra perm til perm uten at det virket. Det ødela også for meg at bibellesning var noe jeg måtte prestere for å være god nok for Gud. Jeg måtte jobbe en stund med å klare å tro at Gud var glad i meg og at han likte meg selv når jeg ikke fikk det til. Det fungerte rett og slett ikke å lese bare ut fra dårlig samvittighet. Samtidig skjønte jeg at jeg trengte Bibelen. Men hvor skulle lysten komme fra? Likevel er jo det merkelige at lysten egentlig var langt der nede hele tiden. Jeg kjente at det manglet noe og ønsket å gjøre noe med det.

– Men i dag er det annerledes?

– Å ja! Bente dirrer av begeistring.

– Det er så bra at det ikke er til å tro. Jeg kan ikke få sagt hvor godt det fungerer.

– Hva skjedde?

– Jeg hadde noen gode venninner som hadde det akkurat som meg. Vi lengtet, men vi fikk det ikke til. Så kom vi over et opplegg om minigrupper som handlet om hvordan Bibelen kunne bli levende. Det var et ganske radikalt opplegg som krever at vi leser over 20 kapitler i uken, at vi leser for å finne Guds hilsen til oss, og for å gi noe til andre. Så møtes man for å dele og å be sammen. Men heftet lovet at hvis man fulgte opplegget ville man frigjøre kraften som lå i Guds ord og det var akkurat det vi lengtet etter. Vi ville oppleve at det var mer enn ord. At Gud var virkelig. Så vi bestemte oss for å følge opplegget akkurat som det stod. Det var en kjempeutfordring å finne tid til å møtes hver uke, og til å lese så mye. Det var jeg som var streng i starten og jeg tror det må være en som er streng i gruppen for at det skal virke. Og så må man virkelig lengte.

– Hva skjedde videre?

– Den første gangen var vi bare to. Jeg tror vi begge var ganske lei oss før vi begynte, av en eller annen grunn. Vi hadde begge lest «leksen» vår. Jeg hadde bitt meg merke i noen vers som jeg mente talte til henne. Hun hadde funnet noen vers til meg. Og de traff så bra. Ikke bare opplevde vi at Gud på denne måten talte til oss gjennom den andre. Vi opplevde også at Gud brukte oss til å gi en hilsen til venninnen vår fra ham. Ordet fikk på en måte dobbelt betydning. I tillegg har du effekten av å fortelle hverandre hvilke hilsener vi hadde fått direkte fra Gud gjennom lesningen. Jeg kaller dette en trippeleffekt.

Det var også bra å få lese flere kapitler i helhet og ikke bare studere ett vers. Kort etterpå inviterte vi en til, så nå er vi tre.

Jeg spør om konkrete eksempler på hvordan Gud har talt til dem, og Bente forteller om hvordan Gud har møtt jentene og hjulpet dem gjennom store personlige utfordringer, tatt dem inn i livsforvandlende prosesser og gitt dem dramatiske og gledelige bønnesvar. De fleste fortellingene er alt for personlige til at de kan deles her.

– Mye handler om å holde øyne og øre åpne. I gruppen har ikke alle like sterk frelsesvisshet, og det snakket vi om. Uken etterpå opplevde vi at vi får vers fra Gud som taler rett inn i situasjonen. Og så hadde den i gruppen som hadde minst frelsesvisshet for første gang en sterk drøm hvor hun drømte at hun fikk være med når Jesus kom.

– Ofte blir det Gud sier til oss også bekreftet på andre måter. For eksempel at den samme problemstillingen blir lagt fram i gudstjenesten like etterpå. Dessuten har han gitt oss et hemmelig oppdrag for menigheten vår. Vi skal smitte flere med åpenhet rundt bønn og bønnesvar.

– Hvorfor er det blitt lett å lese i Bibelen?

– Jeg leser om Gud og jeg vet at jeg skal snakke om dette med den trippeleffekten jeg beskrev i sted. Vi har på en måte funnet nøkkelen til å frigjøre kraften. For meg var det det å ta med Bibelen inn i et lite fellesskap. Det er når vi leser for å dele, og så opplever hvordan Gud bruker det vi deler, at Bibelen blir levende. Vi får bønnesvar. Vi finner fred og trøst i gruppen og hjelp til å fokusere på at Gud alltid er der.

Bente fekter oppglødd med armene og ler samtidig av hvor ivrig hun er. Jeg ble veldig oppglødd nå, men sånn er vi alle tre nesten hver gang på slutten.

Aldri en dag uten

– Jeg ble kristen i påsken 1993. Jeg satt på toget til Kristiansand der jeg skulle besøke min eneste kristne venninne. Plutselig talte Gud til meg og sa: Nå skal du gå til nattverd og bli en kristen. Slik begynte det for meg, forteller Marit Bothner som alt er 60 år, og fra Harstad.

– Men jeg føler meg så ung som en fele, ler hun smittende på nordnorsk, og vi som kjenner henne vet at det er sant.

– På veien hjem talte Gud igjen og sa til meg at nå trenger du visdom, Marit, og visdommens kilde er Guds ord. Jeg tok en beslutning da jeg hadde vært kristen i bare ett år om at jeg skulle åpne Boken hver eneste dag. Jeg skjønte at det er viktig å bruke viljen sin riktig når man skal inn i livet med Gud. Jeg tok en beslutning i tro, og Gud har ikke sviktet meg. For eksempel pleide han å vekke meg grytidlig hver morgen, før familien våknet. Jeg fikk meg en bønneplass oppe i stuen, og ga stunden til Gud. Og Gud begynte å vise meg ting. Jeg var så forundret. Hver dag var det ting han viste meg. Jeg ba jo også mye. Jeg var i en spesiell familiesituasjon. Han var ateist, og jeg var blitt kristen. Jeg kjenner en utrolig glede når jeg leser. Jeg er så glad i ordet.

Like før har Marit plukket opp Bibelen min, som jeg skjødesløst har lagt fra meg på gulvteppet ved siden av stolen.

– Bibelen skal ikke ligge på gulvet. Det er noe jeg har fått så veldig sterkt for meg, sier hun vennlig. Det stråler av hele Marit hvor mye hun elsker sin Bibel etter snart ti år som kristen.

– Men hvordan leser du?

– Jeg bruker for eksempel leseguider og andaktsbøker. Jeg har også en bok der jeg skriver ned det Gud sier til meg. Hvis Gud sier noe er det viktig og vi må fortsette å ta det opp og be rundt det. En annen ting jeg gjør er å skrive dato og stikkord utenfor skriftsteder i Bibelen. Det gjør det veldig spennende å se tilbake. Jeg får så mange nydelige hilsener fra Gud.

– En gang på et møte kom en kvinne som ikke kjente meg bort og sa at hun trodde Gud ville jeg skulle lese en tekst fra Jesaja når jeg kom hjem. Jeg fikk helt hakeslepp. Hele livet mitt ble rullet opp fra første gang jeg smakte Guds nærhet da jeg var 18 år og tiden etterpå da jeg gikk langt, langt bort. Det var utrolig sterkt og rart.

– Så det har ikke vært vanskelig å følge opp beslutningen om å ta frem Bibelen hver dag?

– Hvordan kan du være kristen uten å åpne Bibelen hver dag? Det er visdommens kilde. Når jeg setter meg med en åpen Bibel kjenner jeg en hvile og en dyp ro. Sinnet mitt åpner seg mot Herren som er den som styrer livet mitt. Det er alltid en kamp om den bønneplassen. Man blir opptatt av dill og småting, men jeg tillater ikke dette å ta fra meg det viktigste. Men noen ganger tar det tid før roen kommer, for det skjer så mye rundt oss. Jeg tror jeg har åpnet Guds ord hver eneste dag siden jeg tok den beslutningen.

– Hvordan blir Bibelen levende og spennende?

– Jeg fryder jeg meg over å lese om hvordan Gud er og over å vite i mitt indre at alle løftene til oss som hans barn er sanne. Jeg tar begjærlig løftene til meg, noen ganger på tross av det jeg føler. Jeg tror dem likevel som sannheten for meg.

– Jeg åpner Bibelen med tanken om at Herren har en hilsen til meg i dag som setter meg på sporet for denne dagen. Noen ganger får jeg også konkret hjelp til å ta vanskelige avgjørelser. Jeg opplever virkelig at ordet er et lys på min sti.

– En gang stod jeg i en vanskelig valgsituasjon. Jeg følte på mange måter at Gud kalte meg til å forlate en tjeneste jeg var sikker på at han hadde kalt meg inn i. Gud ledet meg til Jesaja 44:21–22 hvor overskriften er «Jeg løser deg ut» og hvor verset handler om å være Guds tjener. I margen i Bibelen min står det «18/3/03 – Løst. Takk Gud.» Ordet kommer til meg i de settinger hvor jeg trenger det. Til oppbyggelse, selvransakelse, helbredelse og ledelse.

– Jeg står midt i en spennende brytningstid akkurat nå og er så spent på hva Gud har for meg. Jeg har nettopp valgt å bli døpt som voksen, og det innebar også at jeg sluttet i tjenesten min som diakon i Den norske kirke. Jeg ble døpt i en baptistkirke, men har ennå ikke landet på hvor jeg hører hjemme. Akkurat nå betyr Habakkukk 2:1–4 mye. «Nå vil jeg stå på vakt, stille meg på min post og speide for å se hva han vil tale til meg...»

– Jeg er så takknemlig. Han har jo gitt meg et totalt nytt liv. Hvis noen hadde fortalt meg for ti år siden hvordan jeg skulle ha det nå... det er jo for fantastisk. Han er virkelig en stor og mektig Gud, trofast til alle tider.