Gud gav meg et stoppskilt i hodet

Er det sant at mange som blir slaver under alkohol eller andre rusmidler, er mennesker som har en større lengsel etter den åndelige verden enn de fleste andre? En lengsel etter Gud? De har bare mistet retningen…

«Alkohol heter jo spiritus på latin, og man bruker de samme ordene både om den høyeste åndelige erfaring og den mest fordervelige gift. Den formelen som hjelper heter derfor: Spiritus contra spiritum.» Det skrev psykologen Carl Gustaf Jung noen måneder før sin død, til Bill Wilson, AA-bevegelsens pioner.

Med klare sanser
Arild Rugsveen (37) kan ikke måle sin egen lengsel, men han vet at flasken var en stadig flukt i livets strid. Og han vet at gudstroen ble hans redning før det var for sent.

– Uten en ny start, et Guds under, ville jeg aldri ha klart å slutte å drikke. Jeg var så hjernevasket av sprit at jeg rett og slett var sjanseløs, sier han. I dag har han imidlertid vært edru i flere år, og han gleder seg over å møte hverdagens små gleder og utfordringer med klare sanser.

Arild var 19 år første gang han drakk seg full, ja, så full at han kastet opp. Så gikk det flere måneder til neste gang, men etter hvert ble det mer og mer fyll. To år senere ble han tatt for promillekjøring og mistet retten til å kjøre taxi. Og selv da han fikk lappen igjen etter en tid, hadde han ikke lært. Ikke sjelden kjørte han i påvirket tilstand, og i 25 års alderen ble han igjen fotgjenger. Et ustødig eksemplar…

Et sted å være
Da var han allerede gift, men ekteskapet var ingen idyll, og han mistet mer og mer kontrollen med drikkevanene. Det ble ikke bedre etter at de flyttet fra hverandre.

– Jeg hadde for dårlig ryggrad til å takle motgangen og flyktet inn i alkoholen. Til slutt var han full mer enn en uke av gangen. Fra morgen til kveld. De siste fem årene av det triste interregnum var han uten jobb. Forsvarsløs. Ja, uten retningssans!

– Men tross alt, jeg hadde ikke mistet barnetroen, sier han.

– I gode stunder var jeg på jakt etter et sted å være, en menighet. Av og til leste jeg litt i Det nye testamente.

En dag fant han en kupongkatalog, og blikket festet seg ved et tilbud om en Bibel og et bibelkurs.

– Jeg var ikke mer enn halvfull, så jeg sendte inn kupongen. Noen dager senere ringte to unge damer på døren og gav meg en Bibel og to studiebrev. De kom en gang i uken, og jeg gjorde mitt ytterste for å være edru til avtalt tid. Etter hvert kom jeg også i kontakt med Kåre Kaspersen, som var pastor i Adventkirken Ulsrud, og jeg begynte å ferdes der fra tid til annen.

En ny fødsel
Jeg hadde jo et seriøst ønske om å bli en kristen, men tørsten overlistet meg igjen og igjen. Ja, jeg kunne begynne å drikke på alle slags sinnsstemninger. Den ene uken spiste jeg vegankost og drakk vann for å rense opp i kroppen, og den neste var jeg fullstendig forkommen. Men jeg var ikke uten håp.

For å få rett til attføring, måtte han slutte å drikke, og han ble derfor lagt inn på Trasop-klinikken i tolv uker. En del av programmet var at han skulle gå på AA-møter minst en gang i uken i et år.

– AA-bevegelsen er jo uten tilknytning til kristentroen, enhver kan ha sin egen ’høyere makt’, men jeg gav tydelig beskjed om at det var troen på Gud som var mitt ankerfeste.

– Var det så slutt med flasken?

– Nei, ikke helt, men etter et par sprekker var jeg edru i minst to måneder. Da spurte pastoren om jeg ikke ville bli døpt.

Jeg sa ja, og det var vannskillet for meg, bokstavelig talt. Siden jeg tok den beslutningen, har tingene gått veldig bra, sier Arild med et vennlig smil.

– Det var ingen spektakulære opplevelser, ingen åpenbaring fra himmelen, men det var som om Gud gav meg en klar tanke. Et stoppskilt i hodet. Nå er det slutt med å surre fram og tilbake, sa jeg til meg selv. Og siden har jeg ikke erfart den veldige trangen – at nå må jeg drikke!

Selv om det har tatt tid å bygge seg opp igjen, har jeg likevel følt at alt er annerledes. Omvendelsen er en slags kapitulasjon, slik at han som har skapt meg får gi meg tilbake det han allerede har gitt meg.

De dårlige erfaringer må jeg nok bære med meg, men de skal ikke lenger styre mitt liv. Jeg håper heller at jeg kan bruke dem på en positiv måte til å hjelpe andre.

Drikkingen har kostet ham mye, menneskelig og materielt. Å si at vinen er en av Guds gode gaver til menneskene, er blasfemi i hans ører. Ikke så lenge etter at han hadde erfart ’den nye fødsel’, fant han sin far død i leiligheten – av alkoholskader.

– Jeg er så takknemlig for friheten. I en latterlig lystorientert verden, hvor det meste går i oppløsning og nesten ingenting står fast, er flasken en farlig fiende. Selv i små mengder reduserer alkohol dømmekraften og stimulerer lystsenteret. Den tar mye mer enn den gir.
Det vet Arild av bitter erfaring.

Troen gir imidlertid uendelig mye mer enn den tar.

– Jeg har aldri hatt det så godt som i dag, sier han med strek under stemmen. Når han treffer gamle svirebrødre, vitner han om gudstroen.

– Den er det eneste håp for de fleste av oss.

Også for dem som ikke kjemper med alkoholproblemer.