Ola Didrik Saugstads redelige sjef

Vi setter alltid pris på at mennesker opptrer uklanderlig. Enten det er kristne eller ikke-kristne som står overfor etiske og moralske valg, kjennes det godt når noen kunne ha valgt minste motstands vei, men velger å følge samvittighetens stemme. Ansvarlighet, ærlighet og redelighet har bestandig vært sentrale verdier i livene til gudfryktige mennesker. Dessverre har ikke alle som bekjenner seg til Gud alltid opptrådt slik, noe historien tydelig viser, men mange lever virkelig i harmoni med gode kristne prinsipper.

Ivar Hørven er en slik mann. Han var Ola Didrik Saugstads overordnede da denne stilte spørsmål ved forholdene rundt en to års gammel gutt som døde etter å ha blitt brukt i et forskningsoppdrag.

Hørven er medlem i adventistsamfunnets menighet på Ulsrud. Vi finner det derfor interessant å stille ham noen få korte spørsmål.

– Hvorfor støttet du Saugstad da han varslet om dødsfallet til gutten som ble forsket på?

Fordi jeg var hans nærmeste overordnede. Det han gjorde var legitimt. Han stilte spørsmål om etiske forhold vedrørende et forskningsarbeide var tatt vare på. Som bestyrer for Instituttgruppen for klinisk medisin ved Rikshospitalet var det mitt ansvar å undersøke om disse spørsmålene kunne dokumenteres.

– Tenkte du deg to ganger om før du våget å gi ham støtte?

Det var ikke noe å våge. Det var jobben min. Jeg skjønte fort at det ville bli bråk, men hadde likevel ingen betenkeligheter. Pasientbehandling og forskning skal foregå etter anerkjente etiske prinsipper.

– Fikk dette noen gang konsekvenser for deg?

Nei. Alle skjønte at det var mitt ansvar å se inn i dette. Instituttgruppen hadde et råd der saken ble drøftet på betryggende vis.

– På hvilken måte støttet du ham?

Jeg undersøkte situasjonen så godt jeg kunne og fikk innhentet den nødvendige dokumentasjon. Jeg snakket med sjefslegen, assisterende helsedirektør samt lederen for Forskningsrådets uredelighetsutvalg. I tillegg ga jeg dekanus for Det medisinske fakultet min vurdering av sakskomplekset. Dette medførte at han fikk full oversikt over hva saken dreide seg om. Jeg måtte også ta offisielt side i saken.

– Hvor viktig er denne typen redelighet for den kristne?

Dette har lite med kristendom å gjøre. Forskning på barn må skje i samsvar med barnas foreldre, og etiske regler må følges enten det er behagelig eller ikke, og enten man er kristen eller ikke. Foreldre må gi sin godkjennelse før forskning på barn kan utføres, og de må være fullt informert om den eventuelle risiko barnet utsettes for.