Sabbaten - nåde i form av tid

Syvendedags Adventistsamfunnet er spesielt kjent for vår forkynnelse om lørdagen som den hviledagen Bibelen omtaler. Dessuten er forkynnelsen om Jesu snare gjenkomst viktig for oss. Helt siden vi ble opprettet som eget trossamfunn i 1863 i Michigan har adventister vært i fremste rekke med å undervise om betydningen av en sunn livsstil. Det er et tredje punkt som kjennetegner oss.

Når det gjelder hviledagen tar vi ofte utgangspunkt i fortellingen om skapelsen. Der står det om Gud som hvilte etter fullføringen av skapelsen: ”Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Og Gud hvilte den sjuende dagen etter at han hadde gjort alt dette. 3Gud velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig. For den dagen hvilte Gud etter det verk han hadde gjort da han skapte” (1 Mos 2,2-3).

Vi tror at den sjuende dagen (lørdag) er satt til side av Gud for spesielt bruk. Gud så at mennesket trengte denne dagen til å bryte arbeidets krav og forventninger. På mange måter var dette den første arbeidsmiljølov. Den er gitt av Gud og tar hensyn til at vi trenger tid til hvile. I dagens virkelighet er det en utrolig berikelse av livet å sette til side sabbaten og bruke den til å fylle tankene med guddommelige tema gjennom bibelstudium og gudstjeneste. Sabbaten gir en fantastisk anledning til å pleie de sosiale relasjonene og binde familien sammen. Dagen gir anledning til fysisk hvile. Disse fordelene verdsetter adventister høyt.

Dagen nevnes også i verdens grunnlov, de ti bud:

”Kom hviledagen i hu, så du holder den hellig! 9Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning. 10Men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke gjøre noe arbeid, verken du selv eller din sønn eller din datter, verken tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet, eller innflytteren i dine byer. 11For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig (2 Mos 20,8-11).

Noen stusser over at Syvendedags Adventistsamfunnets medlemmer holder lørdagen hellig og ikke søndagen. Det er fordi det var ukens sjuende dag (lørdag) Gud velsignet og lyste hellig (1 Mos 2,3), det er den sjuende dagen i ukens syklus som nevnes i de ti bud og det er den sjuende dagen Jesus og apostlene hvilte på.

At det er lørdag som er ukens sjuende dag i følge Bibelen er klart fra fortellingen om Jesu død. Folk flest er klar over at Jesus døde og ble begravet på en fredag, den dagen vi kaller ”langfredag.” Det er også allment kjent at Jesus stod opp fra de døde den første dag i uken (søndag). Dersom søndag er ukens første dag i følge Bibelen, da er lørdag ukens sjuende dag. Dette faktum endres ikke av at mange nasjoner nå nummerer ukens dager slik at ukens første virkedag, mandag, er ukens første dag.

Lukas evangelium viser tydelig dagenes rekkefølge og nummerering på Det Nye Testamentets tid i forbindelse med Jesu død og begravelse:

”Det var helgaften, like før sabbaten begynte. 55De kvinnene som var kommet med ham fra Galilea, fulgte etter og så graven, og de så at han ble lagt der. 56Deretter vendte de tilbake og gjorde i stand velluktende oljer og salver. På sabbaten holdt de seg i ro, som loven krevde.

24 1Ved daggry den første dag i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand” (Luk 23,54-24,1).

Syvendedags adventister mener det er viktig ikke bare å holde en dag blant sju, men faktisk å helligholde den dagen Gud har velsignet og lyst hellig. For oss er hver eneste sabbat en påminnelse om at vi mennesker ikke er blitt til ved en tilfeldighet men er resultatet av en allmektig Guds gjennomtenkte skaperhandling.