Hvem er Satan og hvor kommer det onde fra?

I mange religioner regner man med to alltid eksisterende motpoler. I taoismen, for eksempel, er yin og yang prinsipper som springer ut fra urkraften, og som alltid har eksistert. Tankegangen er adoptert i den nyreligiøse bevegelsen. Det gjelder å finne fram til en balanse mellom yin og yang.

Bibelen skriver også om to motpoler: Gud og Satan; ondt og godt; sannhet og løgn. Men det er ingen dualisme. Det er bare Gud som alltid har eksistert. Han har skapt absolutt alt. Men har han skapt det onde også?

Er Satan bare et navn satt på det onde, eller skjuler det seg en person bak navnet? La meg allerede her si klart fra at Satan er en person og at han er opphavet til alt ondt. Han har på forskjellig vis kamuflert seg, og har også klart å viske ut sin identitet hos mange mennesker. Det passer ham utmerket at man ikke tror på hans eksistens.

Satan ble ikke skapt. Navnet betyr motstander. Gud skapte ikke en motstander. Men en av Guds skapninger ble en motstander. Satan var kanskje den fremste av Guds skapninger en gang. Han blir omtalt som en strålende og vernende kjerub, (Esekiel 28:14), som morgenstjernen, morgenrødens sønn, (Jesaja 14:12). Det var ikke noe å sette fingeren på før han begynte å få store tanker om seg selv. «Jeg vil stige opp over de høye skyer og gjøre meg lik Den Høyeste.»

Ordet morgenstjerne er en oversettelse av det hebraiske ordet helel, som betyr «den skinnende» eller «den strålende»; Lucifer på latin. Dette er jo egentlig et vakkert navn, men det har fått et stygt innhold akkurat som navnet Judas. Teksten over forteller om en rendyrket egoist. Han begjærte endog likhet med Gud. Han ble Satan, motstander. Han ble ikke skapt slik. Det var hans eget valg.

Gud har gitt alle sine intelligente vesener frihet til å velge. Og han respekterer våre valg. Dette fører til konsekvenser for oss, men også for Gud. Det resulterte i et opprør i himmelen, som spredte seg til jorden. Og til sist brakte det Guds sønn til Golgata og korset. Slik er beretningen i Åpenbaringen 12:7-9: «Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og hans engler gikk til krig mot draken. Draken kjempet sammen med sine engler, men ble overvunnet, og de kunne ikke lenger ha noen plass i himmelen. Den store drake ble styrtet, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan og som forfører hele verden; han ble kastet ned på jorden og hans engler med ham.»

Jesus tar dette opp i en av sine lignelser: «Himmelriket kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom hans fiende og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei», (Matteus 13:24-25). «Fienden som sådde ugresset, er djevelen,» forklarer han, (vers 39). Jesus forteller også at alt som Satan har sådd, skal brennes opp. Dette skjer etter den store dommen, og Satan selv vil få den samme skjebne. Alt som har tilknytning til hans opprør og synd vil forsvinne i ildsjøen. Det neste er at Gud skaper en ny himmel og en ny jord.

Satans opprør og synden har hatt store konsekvenser; det vet vi godt. Og Gud har ikke vært spart. Ufattelige lidelser, fysisk og psykisk, tok Jesu liv, men Gud så framover, og det skal vi også.

«Se, jeg gjør alle ting nye,» sier han, (Åpenbaringen 21:5).