Meny
Lukk
Foto: Tor Tjeransen/ADAMS

Åndelig trening

Hvis vi som tror, skal gjøre større fremskritt i den måten vi lever på, da kreves det nok både hjelp fra Den hellige ånd og en personlig vilje til å øve seg i gudsfrykt.

Det er ingen tilfeldighet at Jakob Ingebrigtsen er en av verdens beste mellomdistanseløpere. Det er meget mulig at han har et talent for løping. Men den aller viktigste faktoren for å bli god, har vært målbevisst trening.

Åpenbart har det vært en fordel å vokse opp i en familie der systematisk trening har vært en del av hverdagen. Jakob har fra barnsben av sett storebror Henrik trene seg opp til å bli Norges beste mellomdistanseløper. Han skjønte tidlig hva som skulle til, og ble motivert både av brødrenes suksess og hans dyktige trenerpappa.

Øve på kristenlivet
Kristenlivet er ikke noen konkurranse der enerne får heltestatus. Men Bibelen er tydelig på at trening er nyttig for å leve etter Jesu mønster. Paulus var klar over at det er mye som kan distrahere en kristen fra å legge vekt på det viktigste. Han rådet sin unge medarbeider, Timoteus, til ikke å bruke tid på ugudelige myter. «Øv deg heller i gudsfrykt», oppfordret apostelen (1 Timoteus 4:7).

Det er et godt råd, for et liv preget av praktisk gudsfrykt kan faktisk trenes opp. Paulus trekker selv sammenligningen med idrettsutøverens trening: «For kroppslig øving er nyttig til noe, men gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer» (1 Timoteus 4:8). Så legger apostelen til: «Dette er et troverdig ord og vel verdt å ta imot» (1 Timoteus 4:9).

Men vi tenker som oftest ikke på kristenlivet som noe vi skal trene oss i å bli gode utøvere. Det kommer selvsagt av at frelsen på ingen måte avhenger av noe av det vi mennesker kan prestere. Frelsen er helt og fullt avhengig av det Jesus har prestert for oss.

Likevel ønsket Paulus at mennesker som tok imot Jesu offer, ikke skulle bli stående på stedet hvil, men oppleve en personlig utvikling. En personlighetsutvikling, om du vil. Til menigheten i Tessalonika skrev Paulus: «For øvrig, søsken, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus: Dere har mottatt og lært av oss hvordan dere bør leve og være til glede for Gud, og slik lever dere allerede. Men dere må gjøre enda større fremskritt i dette!» (1 Tessaloniker 4:1).

Fremskritt i kristenlivet
Gjøre større fremskritt. Det forutsetter at vi foretar oss noe for å gjøre fremskritt. Hvis vi som tror, skal gjøre større fremskritt i den måten vi lever på, da kreves det nok både hjelp fra Den hellige ånd og en personlig vilje til å øve seg i gudsfrykt.

Paulus begrunner sin oppfordring til å gjøre fremskritt i kristenlivet på denne måten: «For dette er Guds vilje: at dere skal være hellige» (1 Tessaloniker 4:3). Og apostelen griper fatt i noe som åpenbart har vært en utfordring i Tessalonika. Sex med andre enn egen ektefelle var tydeligvis et problem, og Paulus påpekte at dette ikke var forenlig med troen. «For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv» (1 Tessaloniker 4:7).

Jeg ønsker å leve et hellig liv. Jeg vil at livet mitt skal være preget av guddommelige verdier. Jeg vil det skal synes at jeg er en kristen. Jeg ønsker å være en mann av hel ved. En du kan stole på i alle situasjoner. Jeg ønsker å følge en høy standard for etikk og moral.

Selv med de beste ønsker, får jeg det ikke alltid til. Men jeg fortsetter å øve meg på å leve det kristne livet. Jeg ber om tilgivelse der jeg har feilet. Jeg leser Bibelen og annen åndelig litteratur for å hente inspirasjon til kristenlivet, og jeg øver meg på å unngå feil jeg har gjort tidligere. Det dreier seg om det Bibelen kaller helliggjørelse, at Jesus får lov til å forme meg.

Jesus har gjort alt som skal til for å sikre deg det evige livet. Vissheten om at du er frelst ved hans nåde alene, ikke ved noe som helst du kan prestere, er det nødvendige fundamentet for kristen helliggjørelse. Når du har denne vissheten, kan du øve deg i gudsfrykt med senkede skuldre.

Da kan du bli formet etter det guddommelige mønster, og du blir en person det er hyggelig å være sammen med. Det er fordi så mange kristne har latt Ånden gjøre sitt verk i dem, at det er så hyggelig å møte en gruppe av dem. Folk som har øvd seg i gudsfrykt.