Lukk
Foto: kikkerdirk/iStock

Den brysomme sannheten

Har Sannheten for vår tid blitt en konservert pakke fra en annen tid?

– Sannheten skal sette dere fri, sa Jesus.

– Hva er sannhet? spurte Pilatus

– Dette er min sannhet, fortell meg din, skrev rockegruppa Manic Street Preachers på et platecover.

Man skulle tro de beskrev vår tid. For aldri har vel sannheten vært så omdiskutert og nødvendig som i koronatiden og i kjølvannet av tidligere president Trump. Alliansene mellom tilhengere av ulike «sannheter» går dessuten på kryss og tvers mellom liberale og konservative, unge og gamle, religiøse og ikke-religiøse. Tradisjonelle krav til hva som er sant, er redusert til det som passer den enkeltes verdensbilde og hvilke stemmer som roper høyest på YouTube og sosiale medier.

Midt i dette står vi som menighet med et budskap som våre pionerer kalte Present Truth (nærværende eller aktuell sannhet på norsk). De brukte dette slagordet på de sannhetene de til enhver tid oppdaget i Guds ord og som fant gjenklang i samtiden. Dermed var det ikke et statisk budskap, men et budskap som utvidet og fornyet seg.

Etterhvert ble Sannheten for vår tid mer et uttrykk for hele vår forståelse av Bibelen og trospunktene vi som menighet forkynner. Likevel forble tilknytningen til samtidens realiteter sterk. Det kommer tydelig frem i bøker som Et ord i rette tid av J. C. Raft og Et blik på vår tid av Erik Arnesen, begge fra 1930-tallet. Evangelister som Ole Jordal, T. S. Valen og mange andre i årene fremover, traff samtidens nerve og tidsånd i sin formidling av Sannheten, altså adventbudskapet og evangeliet.

Flere år senere fulgte Coltheart og Kvinges virksomheter opp aktualitetsfokuset med arkeologi, og andre med helse, røykeavvenning og livsmestring. Men generelt må vi nok erkjenne at vi sliter med å svare på vår samtids spørsmål og utfordringer godt nok i vår formidling av evangeliet. I stedet har Sannheten for vår tid blitt en konservert pakke fra en annen tid.

I går hadde jeg en samtale med en pensjonert kollega som også var opptatt av dette. «Det som var Sannheten for vår tid da jeg var ung, er det ikke lenger,» sa han, og påpekte at normer, oppfatninger og aktuelle problemstillinger som var allment akseptert da han var ung, ikke er det lenger.

Allmenne normer har snudd helt rundt i både moralske normer og i måter vi omgås på. Noe av dette opplever vi nok som tilbakeskritt og en utfordring for oss som troende. Men vi må også erkjenne, at en del slike normer nok ikke hadde et så solid og entydig bibelsk grunnlag som vi kanskje trodde. Våger vi da å endre våre holdninger hvis våre studier gir andre svar enn dem vi hadde før? Eller avviser vi det med en gang som frafall fra Sannheten og knefall for tidsånden?

Det har alltid vært utfordrende å navigere troen gjennom samtidens utfordringer. Men i Trump- og koronatiden har særlig utfordret oss ved at det stilles spørsmål og fremmes påstander basert på langt mer åpenbare løgner og nonsens enn tidligere. I en slik tid er det avgjørende viktig å holde fast på det som er sant. Både på bibelsk sannhet, og på faktisk, beviselig vitenskap og kunnskap i den materielle verden vi lever.

De troende i Berøa ble kjent for sin grundighet da de sto overfor det nye budskapet Paulus kom med (Apg 17). De studerte skriftene daglig for å se om det stemte, skriver Lukas. Vår menighet er også basert på studier av skriftene. Det som førte til endringer i Berøa, førte også til endringer for våre pionerer og mange av oss da vi ble grepet av Sannheten. Først og fremst han som er Sannheten, Jesus, men også sannheter som våre pastorer og veiledere underviste om fra Bibelen.

Men fortsetter vi våre daglige studier? De som skal holde oss på rett kurs, og ikke lar oss drive formålsløst rundt på havet – eller rettere sagt internett ­– etter «sannheter»? Studier som hjelper oss til å forstå og formidle sannheten om Gud og hans vilje for oss i vår tid.

Det har vist seg før, at nye studier har gitt seg utslag i at inngrodde vaner og normer vi tok for gitt måtte endres. Det er mange sårede sjeler i og utenfor menigheten, som har følt seg tråkket på og fordømt av regler og normer vi har praktisert i menighetene våre. Mange har mistet troen på grunn av regler om klær, musikk, kulturuttrykk, samlivsformer osv. Disse har røtter i pietismen og puritanismen, og sin tids bibelfortolkning. Mens Bibelen selv har flere nyanser enn pietismens trange vegger. Hvilke slike «sannheter» trenger vi å tenke nytt om i vår tid etter å ha lest i skriften på nytt? Slik at vi blir i stand til å forkynne og leve ut sannheten for vår tid?