En god gave

Gjør noe fint med andakten nå i adventstiden.

Det er mange gode gaver du kan gi til deg selv og familien, men en av de aller vik­tigste må være daglige andakter. Et daglig kontaktpunkt med Gud, er som et kom­pass i en kaotisk verden og et lys i mørket.

Tanken om å få til en andakt i tillegg til alt annet som skjer i løpet av en dag kan være overveldende. Det var ikke perfekt hos oss da barna våre var små. I begyn­nelsen hadde vi ambisjoner som viste seg å være for høye. Det er mye en familie skal gjennom i løpet av en dag. Til slutt, etter et familieråd der barna våre også ble kon­sultert, fant vi en rutine som fungerte for oss. Vi hadde andakt hver morgen under frokost. Vi brukte stort sett andaktsbøker skrevet for den alderen våre barn var i. Men vi klarte også å lese gjennom Maxwells Bibelens beste, ja, alle 10 bøkene.

Barna var noen ganger rastløse, noen ganger trøtte, noen ganger i dårlig humør. (Er det nå jeg skal innrømme at det var dager vi voksne også var trøtte og i dårlig humør …?) Noen ganger var jeg usikker på hvor mye av andakten som ble hørt. Men jeg vet at noe kom gjennom. Og for alle de frustrerende dagene, var det gode dager hvor vi fikk til en liten samtale under frokosten om Gud, livet og troen.

Disse korte andaktene ble avsluttet ved at en av oss ba. Vi var fem stykker, så på ukedagene hadde vi hver vår dag hvor vi ba. Tanken var at barna skulle øve seg på å be. Jeg tror de er takknemlig for det nå når de er voksne. Det ble mer virkelig for dem ved at de også kunne delta.

Når jeg nå ser tilbake, så tenker jeg at innholdet i andaktene var viktig. Men kanskje var selve rutinen viktigere? Hver ukedag hadde vi som en familie et kon­taktpunkt med Gud. Både store og små ble minnet om at Gud ønsker å høre fra oss. Han ønsker å være en del av hverdagen vår. Vi fikk oppleve en liten time-out og en åndelig virkelighet. Det var bra for barna, men også bra for oss som familie. Vi opplevde felleskap, og at vi var sammen om troen.

Vi snakker ofte om viktigheten av per­sonlig andakt. Det er viktig å lese Bibelen. Det er viktig å be. Men å snakke om det er ikke i nærheten av så påvirkningsfullt som når vi modellerer det. Gjennom familieandakten tror jeg at vi gir våre barn en gave som varer livet ut. En gave som de kommer til å sett pris på. Et redskap som vil hjelpe dem også gjennom et liv i en verden som er stadig mer preget av forandringer og usikkerhet.

Om de bruker den gaven når de blir voksne er selvfølgelig opp til dem, men som foreldre kan vi i hvert fall gi dem det valget ved å prioritere familieandakt. Vi kan gi dem et redskap som vi håper de bruker regelmessig. Men selv om de skulle bruke redskapet sjeldent, er det bedre at de har det redskapet enn om de aldri hadde opplevd det.

Det er noen som leser dette som aldri opplevde familieandakter i oppveksten, men som nå har barn selv. Jeg vil opp­muntre deg på det sterkeste å introdusere det som en ny familietradisjon. Gi dine barn den gaven du ikke fikk. Det blir en velsignelse for både deg og barna.

Vi tenker mye på Jesus i advents- og juletiden. Så kanskje det er et godt tids­punkt å enten fornye, eller å komme i gang med familieandakt. Er du singel, kan du også gjøre noe fint med Bibelen i denne tiden. Er dere et par, vil det være en styrke om dere kan være sammen om en andakt i hverdagen. Gjør noe fint med andakten nå i adventstiden, så er du allerede i gang med en god vane for det nye året.

Jeg ønsker deg en god adventstid, og velsignet jul.