Lukk
Foto: erhui1979/iStock

Evangeliet etter Luksusfellen og Sinnasnekkeren

Å møte folks behov er så praktisk.

Det må sitte langt inne for de fleste å melde seg på Luksusfellen på TV3. I full offentlighet brettes deres tragedier og feiltrinn ut, og de fleste som havner der har ingen andre å skylde på enn seg selv. De har levd et liv de ikke hadde økonomi til å bære, og står skamfulle igjen med en gjeld de ikke kan håndtere. Nå må de stå frem med sine nederlag til allmenn beskuelse, for ikke å si forlystelse. For jeg må innrømme at jeg «liker» å se disse programmene i stedet for filmer og annen underholdning.

Men en dag slo det meg hvordan Luksusfellen illustrerer synden og synderens problem. Og evangeliet. De gode nyhetene om Jesus er også til mennesker som innser at de ikke har andre håp enn hjelp utenfra.

I Luksusfellen kommer finansfolkene inn som «frelsere» og gjør hva de kan for å redde synderne ut av elendigheten. Men det første de gjør er å tvinge frem en «syndserkjennelse» hos klientene. Detaljert går de gjennom hva som har forårsaket uføret de befinner seg i og stiller synderne til ansvar. Så stiller de krav til synderne: Hva kan du selv gjøre med din situasjon? Deretter begynner de sammen å søke løsninger.

Her er det så at likheten mellom Luksusfellen og evangeliet om Jesus bryter sammen. Jesus ønsker også en syndserkjennelse fra oss. Men frelsen kommer før vi har fått bidratt selv. For vi har ingen­ting å bidra med. Frelsen er det bare Gud som kan gi.

Det betyr ikke at ikke også Vårherre forventer at frelsen han kommer med skal ha konsekvenser. Vi må legge om kursen, eller omvende oss, som vi sier. Vi må også rydde opp i, og leve med følgene av våre feiltrinn. Men det bidrar ikke til å gjøre oss mer eller mindre frelst alt etter som vi lykkes i å rydde opp og legge om kursen. Frelsen er alene Guds verk i Jesus.

Jesu metode

Luksusfellen er et glimrende eksempel på det å møte folks behov. Finansekspertene melder seg til tjeneste for mennesker i nød ved å gjøre bruk av sine talenter. Det harmonerer med et mye sitert sitat fra Ellen White: «Kristi metode alene vil gi sann suksess når det gjelder å nå folket. Frelseren blandet seg med menneskene som en som ønsket deres beste. Han viste sin medfølelse med dem, møtte deres behov og vant deres tillit. Så bød han dem: ‘Følg meg’» (The Ministry of Healing, s. 143).

En annen TV-kjendis, Sinnasnekkeren, er også et eksempel på det å møte folks behov. Han går inn i familier hvor oppussingsplanene har gått i stå og alt er kaos, også i relasjonene deres. Ved å hjelpe dem praktisk, og veilede dem i arbeidet, redder han ekteskap og familier og gir dem et nytt liv. Er ikke det evangelisme i praksis?

Å møte folks behov er så praktisk. En håndstrekning til en nabo med et problem krever gjerne ikke engang spesielle talenter, bare litt innsats. Vi vrir ofte hjernen for å finne på nye kampanjer og metoder for å formidle evangeliet i vår tid. Men så enkelt sier Jesu metode altså at det er: Møt men­neskers behov! Derfra går veien ofte videre til samtale om det vi tror på.

Nå sier alle at vi går en vanskeligere vinter og tid i møte. Mennesker vil komme til å trenge hjelp. Det vil bli mange behov å møte. Er vi da klare til å mobilisere de talenter vi har for å møte behovene som melder seg? Har vi finansfolk, snekkere, mekanikere, jurister, helsearbeidere, osv., som vil stille opp for å hjelpe mennesker ut av uføret de har havnet i? Har vi bedriftsei­ere og gründere som har virksomheter som kan gi arbeidsløse mennesker arbeid igjen?

Vi har nok ofte tenkt for snevert om hva evangelisme er. Det handler om å stille sine kvalifikasjoner, tid og hender til rådighet for å møte folks behov og hjelpe dem inn på en bedre kurs i livet. For det er akkurat hva evangeliet gjør: Jesus gir folk nytt liv og et håp for det som kommer. Vi er kalt til å følge hans eksempel, enten vi er finansfolk, snekkere eller noe helt annet. Behovene er umettelige og mulighetene mange. Hva vil du bidra med?