Forandringer og Den uforanderlige

Ingenting kan skille oss fra Guds kjærlighet

Mye kan skje i løpet av en måned. Siden sist jeg skrev, har koronaviruset slått til for fullt, og i skrivende stund har vi lagt bak oss fire sabbater i en periode med stengte kirker og mange utfordringer for medlemmene våre, enten på grunn av helse, ensomhet eller økonomi.

Det er vanskelig å skrive denne siden akkurat nå, for ingen vet hvordan verden, Norge eller menigheten vil se ut om bare noen uker, når du får Adventnytt i postkassen. Det er mulig at vi er over det verste og at livet begynner å bli mer gjenkjennelig. Hvor fort den prosessen går, er det ingen som kan være sikker på. Men vi vil måtte leve med konsekvensene, både som menighet og enkeltpersoner og familier, selv når det verste er over.

Det er likevel noen ting jeg er sikker på og som ikke blir annerledes i løpet av tiden som går fra jeg skriver denne siden til du leser ordene.

For det første kan vi være sikker på at Guds ord er et solid fundament, også når det stormer (Matt 7,24). Bibelens innhold har overlevd mange omstendigheter og kriser i løpet av flere tusen år. Det er som Jesus sa: «Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd» (Matt 5,18). Og som det står i Salmenes bok: «Herrens vitnesbyrd står fast, det gir den uvitende visdom» (Sal 19,8).

For det andre vet vi at Gud er uforanderlig. «Herren er mitt berg og min borg og min befrier, min Gud er klippen der jeg søker tilflukt. Han er mitt skjold og min frelse, min styrke og mitt vern» (Sal 18,3). Han er Alfa og Omega (Åp 1,8). Han ser, han hører og har kontroll. «Frykt ikke!», sier Jesus. «Jeg er den første og den siste og den levende» (Åp 1,17).

For det tredje kan vi være sikker på at Jesus forstår. Han har vært menneske. Han er vår øversteprest, og han vet hva vi går gjennom (Hebr 4,15). Han har vært trett, ensom, lei seg, fristet, sint, glad og håpefull. Han ble menneske. Derfor kan vi «frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebr 4,16).

For det fjerde vil menigheten bestå. Jesus opprettet menigheten og er menighetens hode (Kol 1,18). Han har lovet å være med oss «alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,20). Dette understreker han i det første kapittelet av Åpenbaringen, der vi leser at han går midt mellom lysestakene, som er menighetene. Ja, Gud er med sin menighet, som består av enkeltpersoner i felleskap og i tjeneste for Gud og andre. Guds menighet kan ikke beseires av et virus.

Til sist kan vi stole på det håpet og de løftene som følger med Jesu oppstandelse. Som Paulus skriver: «Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss.» Tenk på det! Jesus ber for oss. Det er ingenting som kan skille oss fra Guds kjærlighet, og det håpet vi har i ham som sto opp fra de døde og snart kommer igjen.

Det er disse sentrale trospunktene som gir meg fotfeste i et vanskelig terreng. Noen krevende valg vil vi stå overfor, som følge av den tiden vi lever i, også som menighet. Men som oppstandelsen viser, kan vanskelige tider medføre nytt liv. Det er Jesus som er hodet for menigheten. Vi kan stole på ham.