Meny
Lukk
Foto: staticnak1983/iStock

Hvor er rettens Gud?

Gud vil komme med sitt bekreftende nærvær.

En ung mor våkner fra bevisstløshet i en sykeseng i Brüssel. Ann Cooper er 32 år og misjonær i Rwanda. Hun skjønner ikke hvordan hun har havnet her, for det siste hun husker, er at hun og familien var på vei hjem etter en lang reise.

Den grusomme sannheten er at familien har vært utsatt for en front mot front kollisjon med en lastebil. Mannen hennes døde momentant og er alt begravet. En sønn på tre år ligger med brudd på hodeskallen noen etasjer over henne på sykehuset, mens de to andre guttene er igjen i Afrika.

I tillegg til fysiske smerter, kjemper Ann med dyp fortvilelse. Hvor er du, Gud?

Vi føler med henne og skjønner godt at hun stiller spørsmålet, hvor er du, Gud? For dette er fryktelig urettferdig. Opp gjennom historien har mange andre stilt tilsvarende spørsmål. Gud virket så fraværende i møte med lidelse og død.

Jødene som vendte hjem fra Babylon og fikk gjenoppbygget tempelet, hadde forestilt seg at Gud skulle være tydelig til stede i deres hverdag. Men de opplevde det ikke slik. Gud ble mer og mer fjern for dem, og det virket som om ugudelige hadde det bedre enn dem som fryktet Gud. De stilte det samme spørsmålet som den skadede misjonærenken på sykehuset i Brüssel: «Hvor er rettens Gud?» (Malaki 2,17).

Hvor er rettferdighetens Gud?
Vi trenger et svar som fungerer. Heldigvis gir Gud et svar umiddelbart etter at spørsmålet er uttalt.

Og Guds svar begynner med en oppfordring til å bruke øynene, skjerpe sansene og følge med. For historien inneholder definitivt spor av den kjærlige og rettferdige Gud. Men enda viktigere: Fremtiden vil gi oss alle en åpenbaring av at Gud er høyst nærværende.

«Se, jeg sender min budbærer, han skal rydde vei for meg. Brått kommer han til sitt tempel, Herren som dere søker, og paktens budbærer, han som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene» (Malaki 3,1).

Se, han kommer. Brått, og for mange uventet. Plutselig vil tilværelsens monotone rekke av dager bli avbrutt. Herren over hærskarene, Herren over alle kloder og planeter, den kjærlige og skapende Gud, kommer og bryter inn i hverdagen.

Da blir det ikke lenger snakk om en grå og kjedelig hverdag. Universets skaper vil lys levende bryte inn i vår historie på en måte som overgår alt vi har forestilt oss.

Til alle som har stusset over Guds tilsynelatende fravær, vil han komme med sitt bekreftende nærvær.

Til alle som har avskrevet Gud som uinteressert i menneskers ve og vel, kommer han med sin livgivende kraft.

Vi er syvendedags-adventister, og det ligger i ryggmargen at vi ser fram til Herrens komme. Likevel melder det seg til tider et annet spørsmål:

«Men hvem kan utholde den dagen han kommer, hvem kan bli stående når han viser seg?» (Malaki 3,2).

Det spørsmålet gjentas et par steder i Bibelen. Vi skal ikke bekymre oss for det temaet. Gud vil sørge for at alle som hører ham til, blir stående. Han vil selv sørge for å få oss i rett stand til å møte ham. Og det dreier seg helt og holdent om hva Gud skal gjøre, hvis vi bare slipper ham til.

«For han er lik smelterens ild, lik vaskernes lut. Han skal sitte og smelte og rense sølvet. Han skal rense levittene, lutre dem som gull og sølv, så de kan bære fram for Herren offer på rett vis. Da skal ofrene fra Juda og Jerusalem være til glede for Herren som i gamle dager, i tidlige år» (Malaki 3,2–4)

Gud skal ikke bare skape en ny himmel og en ny jord, han skal også skape noe vakkert og edelt i oss.

Nytteløst å tjene Herren?
Men folket i Jerusalem var blitt så desillusjonert på grunn av Guds tilsynelatende fravær i historien, at de tenkte at troen ikke har noe for seg.

De sa: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva tjener vi på å rette oss etter det han har bestemt, og gå sørgende fram for Herren over hærskarene?» (Malaki 3,14).

Nytteløst å tjene Herren. Det kan kanskje se slik ut hvis vi forsøker å gjøre opp regnskapet for tidlig. Vi må være tålmodige og vente til Herrens regnskapsår tar slutt. Da vil det vise seg at han har vært til stede hele tiden, også når vi ikke oppdaget ham. Da vil det vise seg at det slett ikke var bortkastet å tjene Herren.

Den dagen han griper inn, blir det tydelig at kjærlighetens Gud har vært der hele tiden for å sikre en god framtid for alle som vil være med på den. Den dagen han griper inn, blir det tydelig at det var både nyttig og klokt å tjene Herren.