Lukk
Foto: Andrii Zastrozhnov/iStock

Kan jeg påvirke?

Nøytralitet var intet alternativ.

I nyhetsmedia, ser og hører vi hver dag om hendelser som minner oss om at det finnes både gode og onde krefter i verden. Det vi ser, er en fysisk og menneskelig manifestasjon av noe langt større. Som Paulus sier, «vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet» (Efeserne 6:12). Som adventister kaller vi dette for «den store strid». Det viktige spørsmålet er hvilken rolle du og jeg har i den?

Dette spørsmålet ble Dietrich Bonhoeffer konfrontert med som teolog og prest i Tyskland under andre verdenskrig. Hva ville krigen bety for tyske menigheter? Hva er det Jesus forventer av sine disipler i møte med ondskap? Å lese Dietrich Bonhoeffer er utfordrende. Han insisterte på at som kristne, eksisterer vi ikke i et vakuum, men i en verden med regjeringer, politikk, arbeid, og familie. Og han ble frustrert over kirkens passivitet. I boken Ethics skriver han:

«Kirken bekjenner at hun har vært vitne til lovløs bruk av brutal makt, fysiske og åndelige lidelser for utallige uskyldige mennesker, undertrykkelse, hat og drap, og at hun ikke har hevet sin stemme på vegne av ofrene, og ikke har funnet måter å fremskynde hjelp til dem. Hun er medskyldig i døden til de svakeste og mest forsvarsløse brødre av Jesus Kristi» (Bonhoeffer, Ethics).

Bonhoeffer selv, gikk fra å være pasifist, til aktiv motstand, da han ble involvert som kurér for gruppen som utførte attentatet mot Hitler. Han ble tatt og fengslet, og til slutt henrettet i April 1945, like før krigens slutt. For Bonhoeffer var dette prisen for etterfølgelse av Jesus, og det korset han måtte bære. Nøytralitet var intet alternativ.

I begynnelsen av mars, deltok jeg i et møte hvor unionsledere og ADRA-ledere fra Europa var samlet. Michael Kruger, leder for ADRA International, fortalte om hvordan adventistenes hjelpearbeid har utviklet seg fra nødhjelp til Europa på 1950-tallet, til mer langsiktig utviklingsarbeid, og til i dag, hvor visjonen innebærer påvirkningsarbeid i tillegg til nødhjelp og utviklingsarbeid. Hvordan kan vi som menighet påvirke de som har makt til å ta avgjørelser, som kommer alle til gode og harmoniserer med gudsrikets prinsipper?

De første adventistene var aktive i påvirkningsarbeid. I tillegg til å formidle evangeliet, arbeidet de engasjert for helsereform, antislaveri og kvinners rettigheter. Tenk hvor spennende om vi kunne bli en reformbevegelse igjen. La oss oppsøke muligheter til å tale på vegne av de svake og de minste. I den store striden mellom godt og ondt som vi er en del av, er nøytralitet intet alternativ. Enten er vi med på å fremme gudsrikets verdier slik Jesus demonstrerte, eller vi godtar stilltiende at andre krefter og verdier får råde.

Vi har gode eksempler i Bibelen på mennesker som talte til makten i sin samtid. Moses konfronterte Farao. Esther brukte bønn og faste, men også sjarm, mat og ord, i sitt påvirkningsarbeid. Nehemja brukte sin stilling til å be om hjelp for Jerusalem. Natan konfronterte Kong David med hans synd overfor Batseba. Paulus brev til Filemon på vegne av Onesimus, er et kunstverk i påvirkningsarbeid. Og så er det lignelsen Jesus fortalte om enken og dommeren. Riktignok representerte hun seg selv, men hun, som ingen forutsetninger hadde for å bli tatt på alvor, turte å kreve en rettferdig dom. Hun klarte å påvirke for rettferdighet, fordi hun sto på og ikke ga opp. Hun viser at vanlige mennesker også kan påvirke.

Så hva med deg og meg? Hvor er det vi kan påvirke for Guds rike? Det kan være på jobb, eller på skolen, eller i kommunen, eller i velforeningen i nabolaget. Nøkkelen er å engasjere seg i samfunnet. Stille opp som fotballtrener, korpsleder, engasjere seg på Frivilligsentralen, eller til og med politisk i kommunestyret. I en verden der 85 millioner mennesker er på flukt, er det en god mulighet for at en av dem trenger din hjelp til å navigere det norske systemet, eller at de bare trenger en venn. Det er mange måter vi kan påvirke samfunnet på. Noen ganger kan Gud kalle oss til å virkelig stå frem. Men for det meste, handler dette om de valgene vi gjør i hverdagen som kan løfte frem Guds rike.