Lederskap

Administrasjon og lederskap komplimenterer hverandre.

I 1990 skrev John Kotter en artikkel i Harvard Business Review som fortsatt er standard pensum i lederstudier i dag. Artikkelen forklarte hva ledere egentlig gjør. Hans utgangspunkt var å si at administrasjon ikke er det samme som lederskap, men to oppgaver som komplimenterer hverandre. Begge disipliner er nødven­dig for en fungerende organisasjon.

– Men altfor ofte blir administrasjon feilaktig forstått som lederskap, forklarte Kotter.

Så hva er forskjel­lene? Kort fortalt sier Kotter at administrasjon håndterer nåtidens kompleksiteter, mens ledere jobber med forandring. Administratorer skaper trygge rammer og stabilitet.

I vårt eget kirke­samfunn var det stor skepsis til organisering de første årene. Men fra midten av 1850-tallet, begynte James White å argumentere for organisering som en form for forvalterskap, og en måte å unngå anarki på. Organi­sering skulle tjene menighetens misjon og fortsatte bevegelse. Stabiliteten skulle legge til rette for smidige og visjonære lederskap.

I lys av utfordringer og forandringer, søker administrasjon løsninger innenfor det nåværende systemet, mens ledere ser etter nye retninger og kreative løsnin­ger. Igjen trengs begge innfallsvinkler. Policy, regler og organisering, betyr at vi ikke trenger å finne opp hjulet på nytt hele tiden. Men det hjelper ikke når det dukker opp nye utfordringer og muligheter. Et eksempel på dette var pandemien, og hvordan vi skulle drive kirke i en tid da vi ikke fikk møtes fysisk. Plutselig dukket lederskap frem i menighetene – nye løsninger, nye ideer og kreativitet.

Den siste egenskapen ved en leder, ifølge Kotter, er hvordan lederen frigjør mennesker. Mens adminis­tratoren tradisjonelt har jobbet med hierarki, jobber lederen relasjonelt. En leder lytter, og er åpen for ideer og innspill. En leder setter sammen mennesker med målet om å komme frem til nye tanker og metoder. I vår flate, skandinaviske kultur, faller dette ofte naturlig for oss. Vi legger vekt på samarbeid. Det er kort kommunikasjons­vei fra medlem til distriktsleder eller unionsleder.

Likevel har vi behov for mer lederskap i våre menig­heter. Det sentrale spørsmålet er hvordan vi skal nå ut til Norge i dag? Hva er det vi ikke har tenkt på? Svaret kommer ikke nødvendigvis fra unionen eller distriktet. Her må vi tenke sammen. Lokale medlemmer kjenner hvor skoen trykker. Våre ungdommer har en forståelse av dagens kultur som vi eldre ikke har.

Finner vi noen nye tanker i forhold til misjon, så tror jeg at vi vil se en oppblomstring av begeistring også blant våre unge. Mange fortviler over at så mange unge ikke orker å komme til kirken. Hvorfor er det slik?

Det finnes ingen fasitsvar på det. Men en av grun­nene kan være at de opplever for mye rutine og for lite bevegelse. Våre unge vil ikke vie livet sitt til en organisasjon som de ikke opplever som relevant eller autentisk. De må kunne se at me­nigheten utvikler seg, og at de får en reell rolle i å forandre kirken slik at Bibelens uforanderlige budskap kan skinne frem også i denne tiden.

Hvordan er balansen i menigheten din? Er det rom for lederskap? Og, kan det tenkes at Gud kaller deg til å være en leder? Å administrere det som er her og nå er viktig. Men vi trenger også nytenkning som vil føre til vekst – både kvalitativt og kvantitativt. Ikke alt vil lykkes, og vi trenger å akseptere det. Det er lett å kritisere når nye tanker bommer, men la oss heller heie hverandre frem, jobbe sammen, støtte hverandre.

Kanskje du ser at lederne i menigheten er nedtyn­get med for mye administrasjon, spesielt våre pastorer. Kan du ta noen administrative oppgaver på deg slik at andre kan lede? Altfor mange pastorer blir så opptatt av administrasjon, at de ikke får tid til å lede ut i ny­tenkning, samarbeid og retning for menigheten.

Administrasjon og lederskap er to forskjellige, men helt vesentlige oppgaver i menigheten. Vi er avhengige av begge deler.