Meny
Lukk
Foto: Tor Tjeransen

Menighetens kompass

En organisasjon som opplever fremdrift og vekst, må være enig om sin identitet og misjon. Den må også være kreativ og utadrettet i sitt misjonsarbeid. Menigheten er intet unntak.

Det er en stor mulighet for at du leser dette blogginnlegget enten like før eller like etter 300 menighetsledere, ungdomsledere, misjonsledere, pastorer og andre nøkkelpersoner i lokale menigheter fra hele landet møtes på DNUs lederkonferanse, 1.-4 november. Hensikten med lederkonferansen har vært å samle lederteamet i adventist-Norge rundt Guds kall til oss som menighet og felleskap.

Hva er meningen med menigheten? Hvis vi ikke kan være enige om dette, bruker vi energi på interne diskusjoner som gjør oss irrelevante fordi vi fokuserer på oss selv og ikke det kallet Gud har gitt oss. Noen prøver å definere hvem vi er som en motsetning til andre kirkesamfunn, eller i forhold til intern polarisering, frykt eller konspirasjonsteorier. Jeg tror det er viktig at vi finner tilbake til hvem vi er i forhold til Gud. Det er Gud som skal være vårt kompass.

Vi trenger lokale menigheter der det er lov å prøve uten at man er redd for å feile.

Vårt første oppgave som menighet er å tilbe Gud. Jesus sa at det første budet er å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet.» (Matt 22,37) Slik har det alltid vært. Derfor var det første Adam og Eva gjorde i Edens hage, å feire Sabbaten. «Maria har valgt den gode del», sa Jesus da «Maria satte seg ned ved Herrens føtter og lyttet til hans ord» (Lukas 10,38-42).

Det andre budet Jesus sa vi skulle ta ekstra hensyn til, var å elske vår neste. «Mitt folk, som jeg har formet», sier Gud, «skal forkynne min pris» (Jes 43,21) Vi er kalt til å være de vakre føttene som «bringer godt budskap» (Rom 10,15). «For så høyt har Gud elsket verden…», derfor skal vi elske verden. Den kjærligheten gjelder også i menigheten, for det står i Johannes 13,35 at «ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.»

Men hva med de tre englenes budskap? Har ikke vi noe mer vi skulle sagt i endetiden? Min venn, min venn, Gud er «i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (Heb, 13,8). Guds folk i alle tider er kalt til å gjøre Gud kjent, være Guds ord, ved å vise mennesker Jesus. Og Jesus er kjærlighet – uendelig, raus, ufortjent. De tre englene og alle de andre englene i Åpenbaringens bok, bekrefter akkurat det: Jesus skapte i kjærlighet, han frelser i kjærlighet, han beseirer alt som ikke er kjærlighet, og han gir mennesker frihet til å velge kjærlighet!

Så hvordan viser vi Jesus? Det begynner med at vi faller ned for Jesus føtter og erkjenner at vi alle er syndere og avhengig av Guds ufortjent nåde; at vi er «fattige i ånden» (Matt 5,3). Da er vi klare til å møte andre innenfor og utenfor menigheten med romslighet og raushet idet vi skaper rom for mennesker til å møte Jesu nåde og Den hellige ånds kraft. Vår oppgave som Guds folk i vår tid, er å bry oss om mennesker ved å vise den samme kjærlighet tillit og nåde Jesus har vist deg og meg.

Vi er ikke kalt til å være en komfortabel klubb eller en sentralisert institusjon, men å være en bevegelse kalt av Jesus Kristus til å være hans hender og føtter i verden i dag. Derfor er du og din menighet viktig. Derfor samler vi hele Norge til lederkonferanse – vi løfter opp og setter fokus på det Gud kaller oss til. Du er også en del av teamet! Du kan være med og gjøre din menighet til et felleskap som åpenbarer Jesus.