Lukk
Foto: olaser/iStock

Når Gud blir sint

Det ligger en utrolig respekt i Guds sinne.

Hvordan reagerer du når du blir sint? Hva med din ektefelle, dine barn, foreldre slekt og venner …? Gud reagerer ikke slik. For Gud er sinne et prinsipp, og handler overhode ikke om følelser. OK, jeg ser at den setningen kan misforstås. Så la meg være mer presis. Prinsippet handler ikke om at Gud må gå rundt og være sint på oss, og jakte opp syndere som han kan straffe. Det er en karikatur på nivå med tegninger som utstyrer djevelen med hover, horn og høygaffel.

«Guds sinne» er bare en annen måte å si at Gud respekterer sine skapninger når de velger ting som bryter med hans vilje. Vi bruker altså de samme ordene for å snakke om menneskers sinne og Guds sinne, men det er opplagt at når vi snakker om Gud, må vi fylle de ordene med noe helt annet enn hva vi er vant til. Når vi derfor nå går til Bibelen for å finne ut hva Guds sinne er, må vi legge fra oss vår forståelse av menneskelig sinne, og åpne oss for nye tanker.

Det første vi noterer oss er at Gud og mennesker kan under visse omstendigheter være fiender: «Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres» (Kolosserne 1:21). Dette verset indikerer at de som gjør onde gjerninger er fiender av Gud. Gud er imidlertid ikke fiendtlig innstilt til noen: «Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere» (Romerne 5:8). De neste versene i Kolosserne 1, viser imidlertid at de onde gjerningene som gjorde oss til Guds fiender var å avslå evangeliet om frelsen som han tilbyr oss.

På bakgrunn av disse versene er det ikke vanskelig å forestille seg et slikt avslag som en fiendtlig handling overfor en selvoppofrende Gud. Og når vi opptrer fiendtlige overfor Gud ved å avslå tilbudet om frelsen, blir han vred, ifølge Bibelen: «Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urett hos mennesker som holder sannheten nede i urett» (Romerne 1:18). Paulus bruker resten av Romerne kapittel en til å beskrive hva som skjer når Gud blir sint. Det viser seg at det er noe helt annet enn de emosjonelle og ofte hatefulle reaksjoner som uttrykker menneskelig sinne.

Her skal vi lese et par av de viktigste versene: «De fulgte sitt hjertes lyster, derfor overga Gud dem … De byttet ut Guds sannhet med løgn og tilba og dyrket det skapte i stedet for Skaperen, han som er velsignet i evighet. Amen. Derfor overga Gud dem…» (Romerne 1:24-25). Når Gud blir sint, «overgir han dem…». Sammenhengen i de versene vi nettopp leste viser at han «overgir» dem til det ugudelige livet de insisterer på å leve.

Han gir dem, med andre ord, rett til å selv å bestemme. Også når valgene deres fører uheldige konsekvenser med seg. Gud tvinger ikke noen til å si ja til frelsen, selv om det er til beste for alle. Guds sinne er at han respekterer menneskenes valgfrihet, selv når de velger destruktivt.

Dermed forstår vi at det ikke ligger utagering, emosjonelle tirader eller hat i Guds sinne. Til forskjell fra vårt eget sinne, er det i Guds sinne en grenseløs respekt for menneskenes rett til selv å velge sin vei. Selv om den veien fører bort fra ham og frelsen. Guds sinne er altså mindre skremmende, men like alvorlig som vi alltid har tenkt.