Lukk
Foto: Tor Tjeransen/Adventist Media Exchange (CC BY 4.0)

Sunnhetsbladet 140 år

Gammelt skrot eller verdifulle tekopper?

Har du noen gang opplevd å måtte velge en av flere muligheter, der alle muligheter er gode? Det er ofte krevende. Det kan være et dilemma som kan være tvunget på oss, fordi det ikke er mulig å satse på alt. Privat kan det gjelde valg av karriere, bil, eller feriedestinasjon. Som kirke kan det være valg mellom ulike gode tiltak. En leder møter ofte slike valg. Hva skal vi prioritere videre? Og, hva er det som har hatt sin tid?

Min mor ga en gang noen gamle tekopper til en bruktbutikk. Hun hadde arvet dem fra en gammel tante. De var litt stygge og hun ville ha mer plass i skapet. Mange år senere, oppdaget hun at tekoppene faktisk var mye verdt. Uff, for en nedtur. Som kontrast ser jeg for meg de tre hengerlassene med søppel jeg kjørte fra garasjeloftet nå i vinter. Noe hadde vært der i 18 år. For en opptur. Nå har jeg plass til lagre det som er relevant og verdifullt.

Sunnhetsbladet er 140 år gammelt i år. På side 25 i Adventnytts januarnummer, skrev Per de Lange at «Sunnhetsbladet ble et barn av sin tid, med fødselshjelp fra samfunnsutviklingen», (Les artikkelen her). På grunn av aktive medlemmer og et stort og effektivt kolportasjeprogram, fikk bladet en stor markedsandel sent på 1800-tallet og den første del av 1900-tallet med et opplag på 40000 like etter andre verdenskrig.

Dagens opplag er 2000, og bladets underskudd er på cirka kr 150.000 – til kr 200.000. Det dekkes av DNUs evangelismefond. Nedgangen har bidratt til at noen har ment at bladets tid er forbi, og at vi bør bite i det sure eplet og legge det ned. Flere tjukke permer finnes på unionskontoret med evalueringer og vurderinger både for og imot å fortsette med Sunnhetsbladet, og om det er en bedre måte å bruke de ressursene på. Hadde ikke Per de Lange og Svanhild Stølen stått på og funnet kreative løsninger, er det sannsynlig at bladet ikke hadde blitt produsert i dag.

Om Sunnhetsbladet har en fremtid, er ikke et spørsmål som bare bestemmes på unionskontoret. Virkeligheten er at det er våre medlemmer og menigheter, som er avgjørende. Vi, som en stor familie må bestemme oss for om «tekoppene» er verdifulle eller ikke. Blir bladet kjøpt, blir det delt med venner og familie. Dersom det blir brukt som en del av lokalmenighetens utadrettede arbeid, så har vår 140 år gamle skatt en lys fremtid.

Det står ikke på innholdet, for bladet er fortsatt et produkt av sin tid. Vårt samfunn er sultent på alt som har med sunnhet, trening, vegetarisme, miljø, mentale helse og balanse i livet, å gjøre; temaer som Syvendedags Adventistkirken har snakket om i 140 år fordi vi ønsker våre naboer godt. Sunnhetsbladet representerer en av anledningene vi har for å være relevant i samfunnet. Vi kan være stolte og begeistret over et blad som er fylt av «cutting edge»-informasjon, og inspirasjon om en helhetlig tilnærming til livet.

Stephanie Stronegger Ringen har gjort en fantastisk jobb som vikarredaktør de siste månedene. Under hennes lederskap ser vi nå at Sunnhetsbladet får en mer synlig og profesjonell profil på sosiale media. Hun bygger videre på det solide arbeidet som tidligere redaktører har lagt ned.

Så, hva vil vi med Sunnhetsbladet? Er vi klar til å ta et fellesansvar for bladet? Har vi tro på det? Abonnerer vi? Kan vi dele det med venner eller spandere det på våre naboer? Kan det brukes i lokalkirkens arbeid?

Jeg tror at Sunnhetsbladet ligner mer på min mors verdifulle tekopper, enn på det jeg kastet fra garasjeloftet mitt i vinter. Mitt håp er at vi ikke gjør samme feil som min mor.