Lukk
Foto: Tero Vesalainen/iStock

Trygghet i utryggheten

Hvordan kan vi gjøre Gud kjent i lys av hvordan den store strid utspiller seg her og nå?

Vi lever i en tid og et land som er tryggere enn noen gang. Færre dør på reisevei og fremskrittene innenfor livsstil og medisin gjør at vi lever bedre og lengre.

Likevel føler mange det som om verden er mer usikker og ustabil enn den noen gang har vært. Mye skyldes den økte tilgangen til informasjon. Nyheter kommer straks og detaljert. Terror, flyktninger og klima bekymrer. I tillegg har sosiale medier og Internett generelt gjort at konspirasjonsteorier, falske nyheter og misvisende informasjon florerer, også i menigheten.

Fenomener som Brexit, Trumpism og en voksende fundamentalisme er både symptomer på og årsak til frykt, strid og sviktende tillit til det etablerte. Disse følelsene forsterkes av en verden som er i rask og radikal forandring.

Mye av tenkningen rundt lederskap har siden år 2000 fokusert på hvordan man skal lede i en tid preget av så omfattende forandringer. Hva skjer i en organisasjon som ikke klarer å henge med, men er låst til en tid som ikke finnes lenger? Hvordan skal man lede i en slik situasjon?

Syvendedags Adventistkirken er ikke fritatt for slike spørsmål eller utfordringer. Hvis vi tror at Gud har et mål og en mening med vår kirke, blir vi nødt til å stille oss noen krevende spørsmål. For eksempel dette: Hvordan kan vi gjøre Gud kjent i lys av hvordan den store strid utspiller seg her og nå?

For mange er slike tanker skumle fordi de utfordrer våre etablerte ideer. Det skaper usikkerhet. Men som ledere, både nasjonalt og lokalt, er det vårt ansvar å stille spørsmål og søke svar. Vi må være ærlige og våge å ta grep når det trenges. Det har vi som enkeltmedlemmer også et ansvar for å bidra til.

Det har skjedd før at Guds folk har lengtet tilbake til de «gode» gamle dager, for eksempel i Egypt, når de har stått overfor det ukjente. De hadde glemt slaveriet og slitet. Livet hadde vært forutsigbart. Redselen for det ukjente førte til anklager mot lederskapet. Misinformasjon og misnøye florerte. Vi må ikke gjøre den samme feilen. Vi må våge å se fremover og møte nye tider med ro fordi Gud er større enn «kjempene».

Adventistkirken i Norge opplever nå noe av det samme. Konspirasjonsteorier, feilinformasjon og private teologiske kjepphester på sosiale medier opptar for mange av oss. Istedenfor et fokus på Jesus og misjonen han har bedt oss om å delta i, bruker vi energi på interne diskusjoner og mistenkeliggjøring av andre. «Partier» formes. Polarisering fører oss mot grøftene.

Gud kaller oss ikke til å følge tidens kulturelle tendenser mot fundamentalisme og intoleranse. Menigheten er kalt til å speile Jesus i en mørk og håpløs tid. Derfor er vi nødt til å basere vår enhet på tilbedelse av Jesus, ikke trange tolkninger og rigide tradisjoner. Jesus har ikke bedt oss om å danne partier og grupper i menigheten, men til å elske hverandre slik han elsket oss (Johannes 13,34).

Vi må også stå imot fristelsen til tolkninger av Bibelen som enten er for kontekstualisert og subjektiv, eller for bokstavelig. Gud dikterte ikke. Gud inspirerte, og det må vi ta på alvor. Men Bibelen er skrevet av mennesker ut fra deres kulturelle sammenhenger og med deres egne ord. Slik har adventister alltid forstått det. Å forenkle Skriften til å være enten utelukkende et historisk stykke litteratur eller et kulturløst diktat fra himmelen, vil føre oss ut i grøftene.

Det var ikke uten smerte at Gud ledet sitt folk til det landet og det livet han hadde lovet dem. Men Gud var med dem. Når de først gikk frem i tro og trofasthet, fikk de se mirakler og ble vitner til hvordan Gud løste «umulige» utfordringer for sitt folk.

Tenk hvor irrelevante israelittene hadde blitt hvis de hadde snudd og gått tilbake til Egypt! La oss gå frem med toleranse og tillit til hverandre, og villighet til å følge Gud inn i det ukjente.