– Ser Gud annerledes på lidelsen til barna i Malawi enn barna i Norge, spurte Jonathan Duffy, verdenslederen for ADRA-nettverket, da han talte på gudstjenesten ved ADRA Norges jubileumsarrangement i Oslo lørdag 21. april.

Duffy nevnte det paradoksale i at vi ville blitt forferdet og engasjert dersom et passasjerfly hadde styrtet i Norge og alle om bord hadde omkommet. Men vi er ikke like engasjert av at det hver eneste dag dør like mange barn under fem år som om 100 fulle fly hadde styrtet. Hele 15 000 barn under fem år dør av sykdommer som kunne vært unngått.

ADRA Norge i partnerskap med Norad, det internasjonale ADRA-nettverket og lokale organisasjoner, har bidratt til å redusere barnedødeligheten. I følge tall fra UNICEF var det 93 døde pr 1 000 levende fødte i 1990, mens det i 2016 var redusert til 41 døde pr 1 000 levende fødte. Men selv om forholdene blir stadig bedre, gjenstår det et stort arbeid. Det vil ADRA bidra med i årene som kommer.

Ta samfunnsansvar

Skal ADRA lykkes i sitt arbeid kreves det et tett og godt samarbeid med kirken. Duffy viste til Matteus 5:13, der Jesus sier: «Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan skal det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.» Duffys poeng var at vi kristne må bidra. Han siterte John Stott som i 1984 skrev at kristne ofte beklaget seg over hvor ille det går i verden. Stott påpekte at kristne ofte stilte et galt spørsmål:

«Hvis kjøttet blir dårlig og uspiselig, gir det ingen mening å klage på kjøttet. Det er det som skjer når bakteriene får formere seg. Spørsmålet vi må stille, er: Hvor er saltet?» Det samme gjelder når vi står overfor store samfunnsproblem. «Spørsmålet vi må stille, er: Hvor er kirken? Hvorfor gjennomsyrer ikke Jesu salt og lys samfunnet slik at det forandres?» (John Stott, Issues facing Christians Today.)

I dag er det en økende bevissthet om hvor viktig rolle de kristne menighetene spiller i arbeidet med å forandre verden. Det sterke engasjementet i menighetene både her hjemme og i utlandet for ADRAs arbeid, er et stort aktivum når ADRA skal gjennomføre sin målsetting om å forandre verden – ett liv om gangen.

Menigheten er viktig

Ved ettermiddagsmøtet minnet ADRA Norges styreleder, Vidar Keyn, nettopp om hvor viktig tilknytningen til menigheten er. Han viste til at ADRA Norge har hatt stor vekst i hvor mange penger organisasjonen forvalter for å skape bedre forhold for verdens fattige. I 2010 var summen Norad ga ADRA Norge ansvaret for å forvalte på vegne av den norske stat, på fem millioner, i år er den på 84 millioner. – Sannheten er at ADRA ikke gjør seg selv. ADRA er deg og meg, sa Keyn. Forutsetningen for bevilgningene fra Norad er nemlig at ADRA selv skaffer ti prosent av finansieringen for de enkelte prosjektene. Her spiller innsatsen til menighetsmedlemmer i Norge, en viktig rolle.

Elin Finnseth Sæverås hilste jubilanten fra Norges Kristne Råd, der ADRA er en aktiv bidragsyter i det som kalles «Global info», et ressurspunkt for kirker og menigheter som vil engasjere seg i globale rettferdighetsspørsmål. – Gud slutter ikke å forholde seg til sitt skaperverk, fordi han elsker alle, sa Finnseth i sin hilsen.

ADRA har gitt meg en framtid

I flere år har ADRA Norge støttet et hjem for utsatte jenter i Thailand. Til jubileet hadde ADRA invitert to ansatte fra hjemmet og Tida, en av jentene som bor der. Hun var i utgangspunktet ikke registrert som thailandsk statsborger, og kunne på grunn av det ikke reise ut av provinsen hun bodde og hadde heller ikke tilgang til skolegang eller helsetjenester. Takket være Keep Girls Safe-hjemmet har hun fått et trygt sted å bo, og hun har fått skolegang. Ikke nok med det. De ansatte ved hjemmet, har hjulpet henne slik at hun nå er registrert som thailandsk statsborger. Gledesstrålende viste hun fram ID-kortet som er beviset på statsborgerskapet. – ADRA har gitt meg en framtid, sier Tida.

Muslimske Mohammad ber Gud velsigne ADRA

Britt Celine Oldebråten fortalte om en Syrisk familie hun hadde møtt da hun arbeidet for ADRA-nettverkets kriseteam på grensen til Makedonia under den sterke flyktningestrømmen i 2015. Familien hadde flyktet fra alt de eide i Syria for å komme vekk fra bombingen av byen de bodde i. Uten stort annet enn det de stod og gikk i, kom de til en forblåst jernbanestasjon. Der møtte Oldebråten dem. Oftest blir slike møter bare et minne som setter seg fast uten mulighet til å vite hvordan det har gått med mennesker på sitt livs vanskeligste og viktigste reise.

I dette tilfellet fikk Oldebråten høre at flyktningfamilien skulle til Norge. Hun ba dem gi beskjed når de var trygt framme i Norge. Heldigvis kom familien trygt fram. ADRA var en av organisasjonene som hjalp dem, og i dag bor familien Nasif trygt i Drammen. De fortalte deler av sin historie, og eldste sønnen i familien sier dette:

– Takk til alle dere som jobber i ADRA. Må Gud velsigne ADRA.

Ros fra Norad

Norad var representert ved Frederikke Storaker Kilander, Assisterende direktør i Avdeling for sivilt samfunn. Hun pekte på at ADRA driver et godt utviklingsarbeid i krevende konfliktområder og at Norad stiller mange krav til sine samarbeidspartnere. Hun skrøt av kvaliteten på ADRAs arbeid og viste til en omfattende rapport utarbeidet av et eksternt konsulentselskap om ADRAs arbeid.

– Fortsett å jobbe med de som trenger det mest, var oppfordringen fra Norad, som så fram til et fortsatt godt samarbeid.

Christopher Kjølner, Berit og Alf Olaf Søreide og Vigdis og Tore Oldebråten fortalte om sine erfaringer på årelange oppdrag for ADRA i Afrika. Alle tre hadde spennende erfaringer å dele. Kjølner oppsummerte effekten av arbeidet med å si:

– Den jobben ADRA gjør, er helt fantastisk.

Minnet Kåre Lund

Kåre Lund, tidligere ADRA leder som ble drept i Liberia i 2003, ble også minnet. Geir Olav Lisle, som var leder for ADRAs styre den gangen, intervjuet Kåre Lunds datter, Annika Haugvik. Hun fortalte om hvordan Leymah Gbowee, en av vinnerne av Nobels Fredspris i 2011, hadde møtt Lund på et sjekkpunkt bare kort tid før hans bil ble angrepet og både Lund og to andre medarbeidere ble drept.

Den tragiske hendelsen i 2003 viser at det utviklingsarbeidet ADRA driver i ustabile områder, ikke er risikofritt.

Bli fast giver

Det er mange som har blitt inspirert av ADRAs arbeid, slik som Kjølner har blitt. Du kan være med å sørge for at ADRA har en solid basis med gaveinntekter. Norad krever som oftest at bistandsorganisasjoner selv må sørge for ti prosent av prosjektkostnader den norske stat er med å finansiere. Derfor er det så viktig med en stabil gruppe med faste givere. Bli med i den gruppen nå. Ta deg tid til å registrere deg som fast giver til ADRA.

Kanskje du kan oppfordre bedriften du jobber i, til også å bli fast giver til ADRAs humanitære arbeid. Da vil du og din bedrift være med på oppfylle flere av FNs bærekraftsmål. ADRA arbeider særlig med disse tre bærekraftsmålene:

Mål 4: Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.

Mål 1: Utrydde alle former for fattigdom.

Mål 10: Redusere ulikhet i og mellom land.

Noen adventister vil sikkert stusse over at ADRA Norge bare feirer et 25-års jubileum, for mange av oss har gått i hjelpeaksjonen siden vi kunne snakke rent, og adventister i Norge har bidratt i internasjonalt, humanitært arbeid siden begynnelsen av 1900-tallet. Internasjonalt ble ADRA stiftet allerede i 1956. Mange nordmenn har bidratt i ADRAs internasjonale arbeid for utvikling og nødhjelp lenge før ADRA Norge ble stiftet.

I Norge var det humanitære arbeidet i flere år organisert som en avdeling innenfor Syvendedags Adventistkirken. ADRA Norge ble opprettet som stiftelse den 19. april 1993.