Holedagen er en markedsdag der holebygdingene møtes til farger, fart og fest, to ganger i året for å vise hverandre alt det mangfold som rører seg i kriker og kroker. Det tok meg bare tre og et halvt øyekast før jeg skjønte at det yrer av virketrang og tilbud i hele bygda. Det var oppløftende å se hvor mye initiativ og livsglede som bobler til overflaten ved en slik anledning.
Og midt blant antikviteter, eksepsjonelt kortreist mat, racerbiler, håndverk og mye annet snadder, var adventistdeltakelsen påtakelig. Vår Herre har jo meldt at vi ikke skal sette vårt lys under en skjeppe, så adventistinstitusjonene på stedet har i flere år deltatt med egne boder. Både ADRA, Tyrifjord videregående skole (TVS), Tyrifjord barne- og ungdomsskole (TBUS), samt Adventistkirken var strategisk plassert på oppløpssiden.
De gjorde seg lekre med både kaker, informasjonsbrosjyrer og løfter om en møteserie der Luther og reformasjonen skal feires.
Sigrunn Eckhoff, forstander i den lokale adventistkirken, har muligens vært på frimodighetskurs, for hun nøyde seg ikke med å stå i teltåpningen og vente på besøk. «Hvis ikke fjellet kommer til Mohammed, må Mohammed komme til fjellet», tenkte hun muligens, og skrittet av sted for å finne folk å prate med, blant de rundt 2500 menneskene som var innom markedet den dagen.
– En mann jeg snakket med om reformasjonsmøtene, sa han gledet seg til å komme.
– Vi er her for å få oppmerksomhet og gjøre menigheten vår kjent, fortsetter hun.
TBUS og TVS traff både tidligere elever og foreldre som viste interesse for skolene som tilbyr et tydelig kristent alternativ til kommunens egne skoler. Styrkår Dramstad, rektor på TVS, hadde fulgt Eckhoff sitt eksempel, og ruslet rundt på området.
– Det er viktig at vi viser ansikt og bygger relasjoner. Vi er en del av bygda, og sammen med kirken og ADRA har vi mye bra å by på.
I tillegg til å spre kunnskap om sine prosjekter fikk ADRA faktisk også klingende mynt i innsamlingsbøssa si. De samarbeidet for øvrig med TBUS om å underholde barna med en rebus som gav uttelling i ekte premier.
Det som imidlertid fanget min oppmerksomhet mest og som gjorde sterkest inntrykk på meg, var en gruppe ungdommer fra menigheten som forkynte evangeliet til alle som kom forbi. Det var ingen tradisjonell forkynnelse skal du vite, og hadde apostelen Paulus ruslet innom markedsdagen, kunne han fått et par gode ideer til sin neste misjonsreise. Han holdt seg jo ikke for god til å si slike ting som: «For jøder har jeg vært som en jøde, for å vinne jøder. For dem som er under loven, lever jeg som om jeg var under loven, for å vinne dem… For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake. For alle er jeg blitt alt, for på alle mulige måter å frelse noen» (1 Korinterbrev 9:20-22).
Ungdommene hadde rigget opp et dukketeater og lot dukkene snakke og synge om evangeliet med en overbevisning og et engasjement som kanskje mangler hos oss tilårskomne. Så vidt jeg kunne se, var det ingenting som samlet folk rundt adventistbodene i større grad enn disse ungdommene og dukkene deres. Barna lot seg rive med, og de voksne stod litt lenger bak og smilte når de et øyeblikk glemte at de ikke var barn lenger.
Kjempebra gjort. Igjen har ungdommene vist vei. Vi kan se lyst på framtiden fordi en gjeng med ungdommer har tatt dukkene sine med seg ut på torget.
