Årets bønneukereise

Den lokale kreativitet og lederutvikling er viktig

I bønneuken reiste lederen for Adventistkirken i Norge, Victor Marley, og lederen for menighetsmisjonsavdelingen og predikantavdelingen, Willy Aronsen for å bruke tid sammen med en håndfull menigheter. Betoningen av det lokale menighetsarbeidet og ønsket om å bygge ned avstanden mellom kirkens sentraladministrasjon og det enkelte medlem preger Marleys administrasjon. Denne lille reisen harmonerer derfor med andre tiltak for å engasjere alle i menigheten til aktivt misjonsarbeid.

Hva ønsket dere å oppnå med reisen i bønneuken?

Victor: Vel, i fjor gjorde vi en lignende reise på Østlandet, og det var utrolig nyttig å treffe menighetene på lokalt nivå. Vi prøver alltid å møte med pastoren tidligere på dagen, og deretter menighetens styre. Vi kommer ikke med en agenda eller noe å «selge». Målet er å lytte til gleder og utfordringer og samtale om Guds agenda for den enkelte menighet. Det er også veldig koselig å møte med menighetsmedlemmer og åpne Bibelen sammen og be sammen.

Willy: Vi vil også løfte opp bønneuken som et høydepunkt i menighetens årshjul. Vi tror det er svært verdifullt å ha noen slike lokale uker. Når vi kommer er vi tilgjengelig for forbønn og oppmuntring. Vi ønsker å komme nær den lokale menigheten. Den er-, og må være Adventistkirkens kraftsenter for misjon og felleskap.

Hvor var dere denne gangen?

Willy: Mandag reiste vi til Mjøndalen.

Victor: På tirsdag reiste vi til Stavanger og Sandnes. Det var begynnelsen på en 3 dagers tur på Vestlandet, for på onsdag reiste vi videre til Haugesund og Bergen på torsdag.

Willy: I helgen tok vi turen til Nord Norge, med besøk til Tromsø på fredag. Victor og jeg reiste til hver vår menighet på Sabbaten. Jeg var i Indre Senja og Victor i Hammerfest.

Hva var høydepunktet for deg, Willy?

Willy: Jo, vi kjørte over en del broer på Vestlandet og jeg gledet meg over de åndelige broene vi bygger i menighetsarbeidet vårt. Vi snakker om brobygging mellom menigheten og lokalsamfunnet. Men det er ikke nok med brobygging. Vi må være klar til å bruke broene og gå sammen med mennesker som er søkende. På den andre siden står Jesus og sier: «kom over!» Da forteller vi ikke bare hvor broen er, eller går et lite stykke sammen med noen på broen. Nei, vi vandrer sammen med dem over til den siden hvor Jesus er. Vi kan ikke bare vente til at folk kommer til oss. Jeg synes jeg merker en økende villighet til å gå over broene vi bygger.

Hva gjorde størst inntrykk på deg, Victor?

Victor: Det var så mye inspirerende at det er vanskelig å velge. Men i tillegg til det Willy nevner, var det godt å høre om utadrettede gudstjenester i Haugesund som trekker folk inn fordi temaene er laget på gjestenes premisser. Bergen bare sprudlet med entusiasme for det som Gud gjør i og gjennom dem. Som tidligere ungdomsleder, er jeg spesielt imponert over samarbeidet mellom skolen og menigheten og hvordan de gir så mye ansvar til barna i menigheten, med sine barnegudstjenester og satsning på musikk. I Tromsø ble jeg spesielt velsignet av kreativiteten som jeg opplevde da jeg deltok i en bønnevadring. I Hammerfest var vi 21 stykker – med smått og stort, samt mange fra Portugal. Det gledet meg å se hva Gud gjør i verdens nordligste by og verdens nordligste Adventistkirke.

Hvilke utfordringer ser dere for våre lokale menigheter.

Willy: Travelhet. At folk skal rekke over så mye. Derfor er «Alle engasjert» et viktig prinsipp. For om vi er mange, så oppnår vi mye for vår Herre med den tiden vi har.

Victor: Lederutvikling er også en utfordring. Hva gjør vi lokalt og nasjonalt for å dyrke frem nye ledertalenter? Vi må kultivere menigheter hvor det ikke er skummelt å lede. Der man kan prøve nye ting, og noen ganger feile, lære av det og prøve igjen. Man må kunne være seg selv som ny eller ung leder. Derfor er det viktig med «raushet» i våre menigheter. Den hellige ånd vil gi energi til våre menighetsfelleskap når vi gir ham plass til å arbeide.